Fosterhjem

[heleneT]

Hei.

Jeg og min mann vurderer sterkt å bli fosterhjem,
Vi har en gutt fra før, og det ser ikke ut til at det kommer flere.

Ei bekjent av oss vokste opp med fostersøsken, og syns det var vanskelig.

Jeg er redd det vil "skade"gutten vår mer enn det vil glede han.

Hvilke tanker har dere om det?
Takk for svar.

 

[bondekone]

jeg tror det har mye med hvordan en håndterer det
Vet om flerre som har vokst opp med fostersøsken og de synnes det var utrolig korselig og de har i dag i vosken alder fortsatt kontakt med hverandre og når de snakke rom hverandre så bruker de ordene søster/bror om hverandre.

 

[heleneT]

Det er det jeg håper på, så lillemann får seg søsken å leke med.Med gode minner for oss alle.

Men det kan jo by på en del utfordringer når barn kommer i fosterhjem.

 

[bondekone]

Ja det kan by på en del utfordringer for alle,men mye har med hvordan en takler ting. vet også at de er veldig nøye med hvor barn blir plassert i forhold til hvem familie de mener barna passer best til.Er derfor en nå må mellom et kurs blant annet

Vi har pratet om å bli fosterforeldre men vil vente til ungene er større. Mange som har spurt oss hvorfor vi ikke blir fosterforeldre siden vi bor på gård og er en familie som elsker friluftsliv, de mener vi måtte være det perfekte hjem for noen. Og det vi har funnet ut,er at den dagen ungene er større så har vi lyst til å evt få fosterbarn i tenårene eller noe i den duren siden det er barn som ofte ikke er så lett å plassere

 

[Greven av gral]

Jeg har en fostersøster som jeg er veldig glad i. Jeg ser på henne som en fullverdig søster, dog en irriterende lillesøster. Det er mange år mellom oss. Hun er tante til mine barn og jeg til hennes. Men...
Hun er et barn med bagasje. Et barn som krever mye, ikke minst bekreftelse på at hun er god nok som hun er. Vi blir slitne og selv om hun er voksen nå, så blir det som om å få et stort barn hjem på besøk. Selvfølgelig så gir hun mye glede også, ungene elsker henne over alt på jord.
Med hennes bagasje og turbulente ungdomstid, så er jeg veldig glad for at mamma tok henne til seg etter vi hadde flyttet ut. Det hadde blitt lite tid til oss og hun hadde heller ikke fått nok oppmerksomhet, om vi andre hadde vært hjemmeboende.
Jeg vil ikke ha fosterbarn, så lenge jeg har små barn. Jeg syns mine barn fortjener den fulle oppmerksomheten min, så lenge de er små. Hva jeg gjør når de er større, det vet jeg ikke enda.
Det er flott at noen orker og ønsker å stille opp for et ekstra barn. Men det er mye jobb og ikke noe en bør gå blidt inn i. En bør forberede seg godt.

 

[to prinser]

Hei,eg er et fosterheim barn.

Eg kan fortelle lit meire om hvordan eg har hat det/opplevd det å bo i fosterheim hvis du vil.
Eg har samme fostreforeldre enda..

 

[nemi.marselia]

har hatt flere fostersøsken, noen i korte perioder andre i årevis. som ung synes jeg det ofte var tungt men nå ser jeg bare positivt på opplevelsene