Fosterhjem i barnets familie

Babydrøm

Glad i forumet
Hei, vi ser på muligheten for å bli fosterforeldre for en nevø på 7 år.

Noen med erfaringer eller råd rundt dette?
 
Har 2 søsken som var i fosterhjem hos besteforeldrene. Evig glad for det, da de hadde blitt sendt ut av kommunen om ikke
 
Har dere egne barn? Det ville jeg tatt med i tankeprosessen for det er ganske tøft å få et nytt, stort barn i hus som nok har en del utfordringer å stri med.
I tillegg vil forholdet til barnets foreldre bli satt på prøve - man kan bli beskyldt for å være den som har «tatt barnet», hvis man ikke er enig i barnevernets avgjørelse.
Anbefaler å ha et avlastningshjem innimellom - iallfall hvis dere har egne barn. Det trenger de.
Og så må man alltid ha i bakhodet at det ofte ender med tilbakeføring til foreldre etter en tid. Det er traumatiserende for alle involverte, og er det vonde følelser mellom biologiske foreldre og fosterforeldre, kan det lett skje at man ikke får ha kontakt med barnet mer.

Men at det er en bedre løsning for barnet enn å måtte bo hos komplett fremmede, absolutt :)

Vi har vært avlastningshjem :)
 
Vi var det en periode mens barnevernet gjorde undersøkelser. Og jeg må si det at jeg er veldig glad for at vi gjorde det, det ble mindre traumatisk for barnet å komme til kjente og trygge voksne enn fremmede. Barnet bor hos sin forelder nå, og bærer ingen preg av å ha vært borte fra sin forelder en periode.

Men når det er sagt så er det tøft emosjonelt sett, fordi man har gjerne en relasjon til barnets forelder og barnet. For vår del ble det litt komplisert og vi syntes det var tøft innimellom. Vi er jo så utrolig glade i barnet, og var ofte sint og frustrert på barnets forelder som hadde behandlet barnet slik at det måtte i fosterhjem. Så det var noe vi aktivt måtte jobbe med slik at det ikke preget vår relasjon til barnet og barnets relasjon til sin forelder. Noe å være bevisst på :)
 
Ikke prøvd men hadde virkelig prøvd å stille opp om noen av mine tantebarn trengte fosterhjem
 
Back
Topp