Forventninger om kjønn

Nelly84

Glad i forumet
Vi har en gutt og nå er det stadig kommentarer om vi ønsker oss jente.
Jeg blir frustrert.
Vi ønsker oss det vi får. Vi har mistet 6 ganger og vi har en flott og frisk sønn. Det spiller ingen rolle hva som kommer, så lenge det har det bra og vi kan gi det et lykkelig og fint liv.

Jeg blir lei meg og føler enkelte familiemedlemmer ønsker seg jente, og kommer til å synke skuffet ned i godstolen om det blir gutt. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor den i magen om det er slik. Det føles ikke greit, samtidig vet jeg jo at ingen sier det for å såre heller, det er jo bare en slags forventning om at man skal helst ville ha en av hver. Flere som opplever dette? Hva svarer dere?
Her vurderer jeg å holde kjønnet hemmelig frem til fødselen. At bare vi vet det :)
 
Vi har det akkurat på samme måte! Og vi vurderer også å holde kjønnet hemmelig :-)
Her er det få jenter i begge familier så like stort "press" fra svigers som fra mamma/pappa. Det svir litt, og jeg blir veldig stresset av det. Jeg vil så gjerne at jeg skal kunne glede meg til å fortelle hva det er for kjønn, uansett om det er musefletter eller sidesveis:P
 
Samme her, men de sier mer at de har en følelse av at det blir jente. Synes egentlig det er helt greit når de sier det på den måten :) jeg har selv jentefølelse. Det kommer det som kommer, blir det gutt er det like fint som om det kommer jente :)
Det er noen som har hintet om at jeg sikkert ønsker jente siden jeg har gutt fra før, men da svarer jeg ikke. På sett og vis er det jo sant, hadde ikke hatt noe imot å få jente, men ønsker meg like mye en gutt til :)
 
Slik var d før, spesielt når vi ventet nummer to. Nummer tre tenkte alle var gutt, nummer fire trodde alle var gutt selv etter vi sa at oul sa jente. Denne gangen tror de fleste jente.

Ble kjempe lei og sint når folk, både familie, venner, kjente og fremmede la på meg at jeg/vi ønsket jente... Vi ønsket oss barn, vi.

Når vi fikk nummer fire så sa mange, nå skal dere vel ikke ha flere når jenta har kommet! :smiley-angry019
 
Det er litt sånn her også. Ikke så mye press fra familie på at det må være jente egentlig. Men venner og familie har kommentert: "Dere håper vel det er en jente denne gangen, da?" Vi synes det er så spesielt å si! Det eneste vi håper på er jo et friskt barn. Akkurat som om familier med en av hvert kjønn er mer fornøyd med livet enn de som har barn av samme kjønn...

Folk tenker ikke før de snakker. Når det er sagt, tror jeg alle blir like glad i barnet som kommer uansett hva de har sagt på forhånd❤️ :)
 
Min mor sier også at hun håper det er en jente, fordi hun allerede har 3 barnebarn som er gutter.

Jeg vet hun blir like glad om det er en gutt til selvom hun ønsker det er en jente, så jeg legger ikke så mye i det :)

Som du sier, så sier de det ikke for å såre og jeg tror nok innerst inne det er ubetydelig for de også.
Prøv å ikke legg så mye tanker og følelser bak det.

Alle ønsker seg ett friskt barn og det er det eneste som betyr noe, selvom de kanskje uttrykker hvilke kjønn de tror eller håper det er :)
 
Det er det samme her, og jeg svarer at jeg bryr meg ikke om hva vi får, så lenge ungen er frisk! Blir like glad for en gutt til, som en jente. Velkommen skal ungen være uansett ! :-)
 
Her ønsker hele familien en gutt. Og de har navneforslag alle sammen, føler nesten press på oss at vi må oppkalle ungen om det blir gutt, nesten så vi håper på jente bare av den grunn. Utrolig kjipt. Vurderer å holde både kjønn og termindatp skjult, så vi kan snakke om å bestemme slike ting for oss selv uten innblanding.
 
Jeg tror vi gravide ofte legger altfor mye i slike kommentarer. Folk er ikke dum. De vet jo at man blir like glade om det er gutt eller jente. Men eg og tenker jo at det er kjekt med en av hver, prøvd begge deler liksom. Er liksom bare sånn sleng kommentar man kommer med når noen er gravide og de har bare ene kjønnet fra før. De aller fleste kan si noe slikt og null av de sier det for å være slemme.!:)
 
Selv har eg to gutter, og når eg hadde nr 2 ønsket eg meg en jente, bare for å teste det. Da var størstegutt så stor at eg hadde lite fint tøy og utstyr etter han igjen. Mens no når eg har en baby har eh brukt masse penger på fine dyrere klær for gutter, og alt utstyr er blått etc, DA vil eg ha eb gutt for det økonomiske skyld:)

Og siden det passer best med gutt, før eg nok jente ja;)
 
Jeg tror vi gravide ofte legger altfor mye i slike kommentarer. Folk er ikke dum. De vet jo at man blir like glade om det er gutt eller jente. Men eg og tenker jo at det er kjekt med en av hver, prøvd begge deler liksom. Er liksom bare sånn sleng kommentar man kommer med når noen er gravide og de har bare ene kjønnet fra før. De aller fleste kan si noe slikt og null av de sier det for å være slemme.!:)


Ja, mye mulig vi legger mye i kommentarene men her er det snakk om at dette med å oppkalle ble prioritert å nevne før "gratulerer", og her er det ikke snakk om "kanskje dere kan kalle han...." Men tonen var mer som "det må jo bli en gutt for da må han hete......" Da kjennes det som at vi skuffer både om det blir jente og om vi ikke bruker dette navnet. Så vi tenker vi holder kjønn/navn/termin hemmelig, så vi kan ta valgene selv bår den tid kommer.
 
Vi vurderer også å holde det hemmelig. Av helt andre grunner enn forventninger til kjønn. Rett og slett fordi slekta er så svær i kjeften at vi risikerer at postmannen til tante får vite det før bestemor. Helt håpløst!

Vi har jo ingen fra før så vi kjenner heller på forventningen om at vi -endelig- er gravide.
Har fått flere "ja det var vel på tide?" i stedet for "gratulerer"
 
Back
Topp