Ville høre litt hvordan dere kommer klar med skuffelse over barnehagen.
Kort beskrevet: barnet mitt blir 4 år nå, og har akkurat begynt i barnehage. Hun er glad, trygg, allerede på dag 1 gikk hun fritt i lek og fra et tilknytningsperspektiv: ingen problemer. Fine, gode bhglærere.
Men jeg fikk helt vondt i meg av tilstanden. Har jeg hatt for «høye forventninger» til hva en barnehage er? Er det slik samfunnet synes det er ok å «oppbevare» barn? Jeg fikk så utrolig vondt i meg av barna der, noen satt apatisk, noen var akutt kontaktsøkende. De så så fortapt ut, så mange trengte en trygg havn - men hadde resignert. Det er jo ikke på lengs nok personale. Det var enorme grupper og alle løp bare vilt om, brøling og kauking og så fort bhgansatte snudde seg så slo de, kløyp, sa ufine ting til hverandre og ødela andres lek/bygging/whatever. Det var dårlig luft, lukter skittent, den der emmene lukta jeg bare kjenner fra barnehage og barneskole. Alle forsøk på å sette seg ned å spille/leke/tegne blir bare avbrutt av distraherende unger som ødelegger eller tar i fra deg det du har funnet.
Det føles uverdig.
Som en dumping-plass for unger, fordi foreldre «må jobbe».
Også lurer man på hvorfor barn får problemer senere i livet?![Frown :( :(]()
Kort beskrevet: barnet mitt blir 4 år nå, og har akkurat begynt i barnehage. Hun er glad, trygg, allerede på dag 1 gikk hun fritt i lek og fra et tilknytningsperspektiv: ingen problemer. Fine, gode bhglærere.
Men jeg fikk helt vondt i meg av tilstanden. Har jeg hatt for «høye forventninger» til hva en barnehage er? Er det slik samfunnet synes det er ok å «oppbevare» barn? Jeg fikk så utrolig vondt i meg av barna der, noen satt apatisk, noen var akutt kontaktsøkende. De så så fortapt ut, så mange trengte en trygg havn - men hadde resignert. Det er jo ikke på lengs nok personale. Det var enorme grupper og alle løp bare vilt om, brøling og kauking og så fort bhgansatte snudde seg så slo de, kløyp, sa ufine ting til hverandre og ødela andres lek/bygging/whatever. Det var dårlig luft, lukter skittent, den der emmene lukta jeg bare kjenner fra barnehage og barneskole. Alle forsøk på å sette seg ned å spille/leke/tegne blir bare avbrutt av distraherende unger som ødelegger eller tar i fra deg det du har funnet.
Det føles uverdig.
Som en dumping-plass for unger, fordi foreldre «må jobbe».
Også lurer man på hvorfor barn får problemer senere i livet?