Var nylig på samtale med kontaktperson i barnehagen, og fikk beskjed om hva barnets sterkeste sider er og hva vi må øve på. Synes det er tidlig når de er 2,5 år og fortsatt går på småbarns å si at man må øve på de tingene som blir nevnt.
Fikk vite at han er god med ord og uttrykk, og liker best å leke med motoriske leker (biler, duplo) og rollespill-leker (kjøkken). Har utviklet nært forhold en gutt og en jente som er i samme kull.
De vi fikk kritikk på er at han ikke kan kle på seg vinterdress og sko selv, og at det må vi øve på hjemme, samt at han ikke er så flink til å gå i ulent terreng. De hadde sett at min mann har båret han opp til bhg fra bilen på morgen og sa at han burde gå selv, noe som ofte kan ta tre ganger så lang tid på morgen, og i en hektisk hverdag der vi har en gutt som ikke vil spise frokost i bhg så er det ikke så lett å rekke alt og komme seg i tide på jobb når han faktisk skal spise frokost hjemme også og vi begynner på jobb kl 07.45 og 08.00. Ser forøvrig vi ikke har vært de eneste som har båret han dette halvåret.
Så hva tenker dere?
Skal virkelig en gutt på 2,5 år kunne kle seg selv med vinterdress og sko?
Kan man forvente at han skal kunne gå opp og ned bakker i skogen uten å falle og be om hjelp?
Skal man forvente at han aldri spør om å bæres til og fra bilen?
Gutten vår begynte forøvrig i bhg for første gang da han var 23 mnd. Jeg var hjemme lenger med han. Allerede da hadde han et rikt ordforråd og kunne setninger på opptil 7 ord! Problemet hans i starten har vært å si hade og grått mye da vi har gått, i tillegg har han vært vanvittig mye syk. Skal nå på ØNH for utredning av ørene. Bhg sier vi gjerne må sende han i bhg om hadde 38,5 på kveld og er feberfri på morgen, og synes det høres rart ut. Ikke rart det er mye smitte om alle tenker sånn. Man aner jo ikke hva de bærer rundt på med feber i kroppen, og tenker alle de gangene så har det dukket opp feber igjen i løpet av dagen! Oppfatter at bhg synes vi er overbeskyttende, men de fleste pedagogiske lederne er nyutdannede damer i starten av tjueårene som ikke har barn selv enda, og kan det som står i bøkene, men arbeidet med barn i bhg har det ikke gjort mer enn 1-2 år. Skjønner de vil det beste, men å vurdere om mitt barn er sykt nok eller ikke til å være hjemme bør være min avgjørelse! Samt at jeg gav utrykk for at siste uke påske (før termin med barn nummer to) ønsker vi å holde han mest mulig hjemme. Både pga at han skal føle han får oppmerksomhet fra oss rett før alt dette skjer, men også pga smitte. Han har vært maks 10 dager i bhg fra januar til nå før neste smitte har kommet. Feber annenhver uke og har nylig hatt omgangssyke! Livredd han har smittet meg og jeg er nå 38+0. Litt oppgitt av manglende forståelse fra bhg om privatsituasjon, og at de mener at vi skader han om vi tar han ut et par uker fra bhg... Han har strengt tatt vært borte så lenge flere ganger pga evigvarende sykdommer, og flere ganger med oppkast. Tydelig at foreldre ikke holder 48 timers regelen og det er bare dårlig gjort!!!!!
Fikk vite at han er god med ord og uttrykk, og liker best å leke med motoriske leker (biler, duplo) og rollespill-leker (kjøkken). Har utviklet nært forhold en gutt og en jente som er i samme kull.
De vi fikk kritikk på er at han ikke kan kle på seg vinterdress og sko selv, og at det må vi øve på hjemme, samt at han ikke er så flink til å gå i ulent terreng. De hadde sett at min mann har båret han opp til bhg fra bilen på morgen og sa at han burde gå selv, noe som ofte kan ta tre ganger så lang tid på morgen, og i en hektisk hverdag der vi har en gutt som ikke vil spise frokost i bhg så er det ikke så lett å rekke alt og komme seg i tide på jobb når han faktisk skal spise frokost hjemme også og vi begynner på jobb kl 07.45 og 08.00. Ser forøvrig vi ikke har vært de eneste som har båret han dette halvåret.
Så hva tenker dere?
Skal virkelig en gutt på 2,5 år kunne kle seg selv med vinterdress og sko?
Kan man forvente at han skal kunne gå opp og ned bakker i skogen uten å falle og be om hjelp?
Skal man forvente at han aldri spør om å bæres til og fra bilen?
Gutten vår begynte forøvrig i bhg for første gang da han var 23 mnd. Jeg var hjemme lenger med han. Allerede da hadde han et rikt ordforråd og kunne setninger på opptil 7 ord! Problemet hans i starten har vært å si hade og grått mye da vi har gått, i tillegg har han vært vanvittig mye syk. Skal nå på ØNH for utredning av ørene. Bhg sier vi gjerne må sende han i bhg om hadde 38,5 på kveld og er feberfri på morgen, og synes det høres rart ut. Ikke rart det er mye smitte om alle tenker sånn. Man aner jo ikke hva de bærer rundt på med feber i kroppen, og tenker alle de gangene så har det dukket opp feber igjen i løpet av dagen! Oppfatter at bhg synes vi er overbeskyttende, men de fleste pedagogiske lederne er nyutdannede damer i starten av tjueårene som ikke har barn selv enda, og kan det som står i bøkene, men arbeidet med barn i bhg har det ikke gjort mer enn 1-2 år. Skjønner de vil det beste, men å vurdere om mitt barn er sykt nok eller ikke til å være hjemme bør være min avgjørelse! Samt at jeg gav utrykk for at siste uke påske (før termin med barn nummer to) ønsker vi å holde han mest mulig hjemme. Både pga at han skal føle han får oppmerksomhet fra oss rett før alt dette skjer, men også pga smitte. Han har vært maks 10 dager i bhg fra januar til nå før neste smitte har kommet. Feber annenhver uke og har nylig hatt omgangssyke! Livredd han har smittet meg og jeg er nå 38+0. Litt oppgitt av manglende forståelse fra bhg om privatsituasjon, og at de mener at vi skader han om vi tar han ut et par uker fra bhg... Han har strengt tatt vært borte så lenge flere ganger pga evigvarende sykdommer, og flere ganger med oppkast. Tydelig at foreldre ikke holder 48 timers regelen og det er bare dårlig gjort!!!!!