Forventes

[Mammaine:)]

Hei fine englemammaer

Når begynte dere å tenke på å gå i arbeid igjen, følte dere at det ble forventet at man måtte komme seg videre ganske kjapt ? Om
Dere skjønner spørsmålet .

hva tenkte dere om veien videre ? Vi er enige om at dette er en så stor sorg at vi må få ta tiden til hjelp. Vi har også søsken som trenger oppfølging her . Men er så redd andre skal forvente for mye ,om man kan si det?

 

[Veivalsa]

Det er bare DU som kjenner når der er riktig for deg å starte hele hverdagen med jobb og det hele. Og jeg har tro på at det er viktig å kjenne etter fremfor å presse seg til noe man ikke er klar for. Jeg fødte i februar og var 100% sykmeldt frem til juni. Da kjente jeg meg såvidt klar for hverdagen igjen, men det var da allerede ferie, så ble ikke så mye før i august og da på deltid siden jeg var gravid igjen. Hvilken jobb man har og mulighet for tilrettelegging har nok mye å si for når man kommer tilbake i jobb, og ikke minst om jobben gir eller stjeler energi.
Ta tiden til deg selv og dine nærmeste nå først, også se hva som kjennes riktig ut De fleste jeg kjenner har vært minst 6 uker helt sykmeldt og gjerne lenger!

Det kan godt være noen vil forvente annerledes av dere, men å komme videre i sorgprosessen betyr ikke nødvendigvis å være tilbake i jobb, selv om en del kanskje ser på det sånn.

 

[Mammaine:)]

Det er bare DU som kjenner når der er riktig for deg å starte hele hverdagen med jobb og det hele. Og jeg har tro på at det er viktig å kjenne etter fremfor å presse seg til noe man ikke er klar for. Jeg fødte i februar og var 100% sykmeldt frem til juni. Da kjente jeg meg såvidt klar for hverdagen igjen, men det var da allerede ferie, så ble ikke så mye før i august og da på deltid siden jeg var gravid igjen. Hvilken jobb man har og mulighet for tilrettelegging har nok mye å si for når man kommer tilbake i jobb, og ikke minst om jobben gir eller stjeler energi.
Ta tiden til deg selv og dine nærmeste nå først, også se hva som kjennes riktig ut De fleste jeg kjenner har vært minst 6 uker helt sykmeldt og gjerne lenger!

Det kan godt være noen vil forvente annerledes av dere, men å komme videre i sorgprosessen betyr ikke nødvendigvis å være tilbake i jobb, selv om en del kanskje ser på det sånn.

Tusen takk for svar Nei en jobb som stjeler energi. Og jeg ser ikke meg i jobb igjen med det første . Kan jeg få spørre hvor lang tid det tok før var gravid igjen ? Og hvordan har DU det nå ?
Nok en gang ,takk for svar

 

[Veivalsa]

Tusen takk for svar Nei en jobb som stjeler energi. Og jeg ser ikke meg i jobb igjen med det første . Kan jeg få spørre hvor lang tid det tok før var gravid igjen ? Og hvordan har DU det nå ?
Nok en gang ,takk for svar

Det kan du jeg fikk tilbake menstrasjon 5uker etter fødsel, og ble gravid sånn 2,5 måned etterpå. Testet positivt litt mer enn 3 måneder etter fødselen mener jeg. Det svangerskapet gikk fint og jeg fikk en levende sønn Nå i dag er de aller aller fleste dagene mine veldig gode - jeg vil si at jeg har det bra. Det har tatt tid å komme dit, og jeg bærer alltid med meg savnet etter første barnet mitt, men hvor stor plass det tar og hvor vondt det gjør varierer veldig mye. Det kommer noen bølgedaler i året vil jeg si nå hvor ting er vanskelig, og det kan kjennes litt tungt rundt merkedager eller perioder med me stress og lite søvn. Men det er ingenting opp mot den intense og rå sorgen som er særlig det første halvåret etter man har mistet babyen sin...
Det er 4,5 år siden vi mistet vårt barn, så om ikke tiden leger alle sår, så blir det hvertfall et arr som ikke er like smertefullt hele tiden.
Klem

 

[Mammaine:)]

Det kan du jeg fikk tilbake menstrasjon 5uker etter fødsel, og ble gravid sånn 2,5 måned etterpå. Testet positivt litt mer enn 3 måneder etter fødselen mener jeg. Det svangerskapet gikk fint og jeg fikk en levende sønn Nå i dag er de aller aller fleste dagene mine veldig gode - jeg vil si at jeg har det bra. Det har tatt tid å komme dit, og jeg bærer alltid med meg savnet etter første barnet mitt, men hvor stor plass det tar og hvor vondt det gjør varierer veldig mye. Det kommer noen bølgedaler i året vil jeg si nå hvor ting er vanskelig, og det kan kjennes litt tungt rundt merkedager eller perioder med me stress og lite søvn. Men det er ingenting opp mot den intense og rå sorgen som er særlig det første halvåret etter man har mistet babyen sin...
Det er 4,5 år siden vi mistet vårt barn, så om ikke tiden leger alle sår, så blir det hvertfall et arr som ikke er like smertefullt hele tiden.
Klem

Det betyr mye at du tar deg tid å svare Nå er det ganske ferskt dette her ,i dag er det en uke siden jeg ble lagt inn på noe som skulle ta 28 lange timer før hun kom til verdenKveldene og nettene er verst ,er egentlig ganske sliten både psykisk og fysisk . Melkespreng ,vondter osv. heldigvis har vi en fin familie rundt oss. Men akkurat nå er det bare litt overveldende alt sammen. Og jeg kjenner jeg stresser en del med hva «liksom noen forventer «.

 

[Veivalsa]

Det betyr mye at du tar deg tid å svare Nå er det ganske ferskt dette her ,i dag er det en uke siden jeg ble lagt inn på noe som skulle ta 28 lange timer før hun kom til verdenKveldene og nettene er verst ,er egentlig ganske sliten både psykisk og fysisk . Melkespreng ,vondter osv. heldigvis har vi en fin familie rundt oss. Men akkurat nå er det bare litt overveldende alt sammen. Og jeg kjenner jeg stresser en del med hva «liksom noen forventer «.

Det er veldig vanlig det du kjenner på ja, gikk ikke mange ukene før det begynte med spørsmål fra familie om at jeg burde gå tilbake til hverdagen, og at de mente jeg «dyrket sorgen» ved å gå være sykmeldt lenge. Men det handlet ikke om det i det hele tatt. Faktisk så var det i perioden som sykmeldt at jeg faktisk fikk bearbeidet ting, mye vanskeligere når hverdagen startet igjen. Og man er sliten både psykisk og fysisk i lang tid etterpå. Fant noe fra LUB sine sider om akkurat det du tenker på Kan for øvrig varmt anbefale medlemskap der og sorggruppe. Ikke sikkert det er riktig for dere, men jeg synes selv det var veldig godt å møte folk som hadde opplevd noe av det samme som oss på samme ca samme tidspunkt.
https://www.lub.no/sorg-tar-tid

 

[Mammaine:)]

Det er veldig vanlig det du kjenner på ja, gikk ikke mange ukene før det begynte med spørsmål fra familie om at jeg burde gå tilbake til hverdagen, og at de mente jeg «dyrket sorgen» ved å gå være sykmeldt lenge. Men det handlet ikke om det i det hele tatt. Faktisk så var det i perioden som sykmeldt at jeg faktisk fikk bearbeidet ting, mye vanskeligere når hverdagen startet igjen. Og man er sliten både psykisk og fysisk i lang tid etterpå. Fant noe fra LUB sine sider om akkurat det du tenker på Kan for øvrig varmt anbefale medlemskap der og sorggruppe. Ikke sikkert det er riktig for dere, men jeg synes selv det var veldig godt å møte folk som hadde opplevd noe av det samme som oss på samme ca samme tidspunkt.
https://www.lub.no/sorg-tar-tid

Takk Forløbig er det ingen i familien som har sagt noe , men har en følelse av at arbeidsplassen kanskje tenker noe . Jeg skal liksom ta vare på selv,min mann og storesøsken . Det tar tid. Jeg er i kontakt med en englemamma ,som mistet i samme uke som meg. Også er det godt å komme inn hit, og møte forståelse . Takk

 

[Totlaaa]

Dette er jo veldig individuelt, men når vi mistet lille engel i senabort, så var jeg 100% sykemeldt i 3 uker. Da var det mye gråting og mye soving, samtidig som jeg var flink å snakke om det til familie og venner (samt forumet). Jeg er en åpen person, så jeg foretrekker at folk rundt meg vet hvorfor jeg er trist i stedet for å holde det inni meg. Etter 3 uker med full sykemelding prøvde jeg meg på 50%, og det gikk tålig greit. Var 50% sykemeldt i 2 uker før jeg jobbet fullt igjen.
Jeg jobber som Personlig Trener, så har en fysisk jobb der jeg fint kan fortelle kundene mine hva som har skjedd osv, så det ble på en måte en prosess og snakke med dem også
I tillegg fikk jeg ettersamtale med sykehuset etter 6 uker og tok selv kontakt med jordmortjenesten for å snakke med dem og sortere tanker.

men husk at det kun er DU som kan finne ut hvor lang tid DU trenger på å sørge og være sykemeldt Jeg sørger enda, men på en annen måte, og selv om lille engel aldri vil bli glemt, så går livet videre og jeg ønsker å leve med tiden fremover.


Jeg sender deg en gigastor digital klem

 

[Mammaine:)]

Dette er jo veldig individuelt, men når vi mistet lille engel i senabort, så var jeg 100% sykemeldt i 3 uker. Da var det mye gråting og mye soving, samtidig som jeg var flink å snakke om det til familie og venner (samt forumet). Jeg er en åpen person, så jeg foretrekker at folk rundt meg vet hvorfor jeg er trist i stedet for å holde det inni meg. Etter 3 uker med full sykemelding prøvde jeg meg på 50%, og det gikk tålig greit. Var 50% sykemeldt i 2 uker før jeg jobbet fullt igjen.
Jeg jobber som Personlig Trener, så har en fysisk jobb der jeg fint kan fortelle kundene mine hva som har skjedd osv, så det ble på en måte en prosess og snakke med dem også
I tillegg fikk jeg ettersamtale med sykehuset etter 6 uker og tok selv kontakt med jordmortjenesten for å snakke med dem og sortere tanker.

men husk at det kun er DU som kan finne ut hvor lang tid DU trenger på å sørge og være sykemeldt Jeg sørger enda, men på en annen måte, og selv om lille engel aldri vil bli glemt, så går livet videre og jeg ønsker å leve med tiden fremover.


Jeg sender deg en gigastor digital klem

Takk for svar Det er så fint når man blir forstått om man kan si det…. Tror nok jeg trenger litt mer enn tre uker, men jeg har en jobb som jeg må være 100% tilstede. Så har landet litt på
at jeg tar tiden til hjelp . Og venter til etter samtalen og urne nedsettelse Før jeg tenker jobb .

 

[Totlaaa]

Takk for svar Det er så fint når man blir forstått om man kan si det…. Tror nok jeg trenger litt mer enn tre uker, men jeg har en jobb som jeg må være 100% tilstede. Så har landet litt på
at jeg tar tiden til hjelp . Og venter til etter samtalen og urne nedsettelse Før jeg tenker jobb .

Ta akkurat den tiden du trenger

 

[ing35]

Det kommer helt an på hvordan du har det og hva slags jobb du har. Du og fastlegen din bør møtes jevnlig for å vurdere hvordan du har det og når du evt er klar til å trappe opp. Husk at hvis du mistet etter uke 22 så har du krav på 6 uker med foreldrepenger før det er aktuelt med sykmelding.

Jeg mistet i uke 19 og var 100 % sykmeldt i to uker. Deretter begynte jeg å jobbe 50 %, men de første to ukene jobbet jeg nesten bare fra hjemmekontor. Nå har jeg begynt å være mer på jobb, men jeg har korte dager og passer på å organisere meg slik at jeg har en dag i uken helt fri. Jeg synes det er fint å komme litt i gang med rutiner og få tankene mine over på noe annet. Nå har fastlegen min forlenget sm i to uker til og deretter skal vi vurdere om jeg skal trappe opp. Hun sier selv at 100 % jobb ligger ikke «på bordet» enda og det synes jeg er bra. Jeg har også, som deg, et eldre barn jeg også må ivareta. Det er nå fem uker siden jeg mistet.

Jeg er nok heldig med både fastlegen og med arbeidssituasjonen min. For meg er jobben et godt sted å være, og arbeidet mitt er fleksibelt og ikke fysisk krevende. Men jeg kjenner at det er fint å ta pauser også. Hadde jeg hatt en annen type jobb som var mindre fleksibel eller mer fysisk belastende hadde jeg nok ikke klart å være tilbake enda.

Du må ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke jobber nå. Det er dine behov som må avgjøre hva du gjør med tanke på retur til jobb, og du må ta den tiden du trenger. Samtidig kan det være bra å komme i gang med «hverdagen» igjen, men snakk med legen din om det og vent til du føler deg klar. Du er fortsatt på et veldig tidlig stadium i sorgprosessen, du kommer til å få det bedre og sorgen og tapet kommer til å bli lettere å håndtere etterhvert.

 

[Arkimedes]

Jeg mistet mars 2020. Begynte smått å jobbe igjen (redusert) i mai fordi jeg følte jeg burde/måtte. Det var for tidlig for meg og forverret sorgprosessen min. Jeg ble 100% sykemeldt igjen inntil ny graviditet i november. Da gikk jeg rett over på svangerskapspenger grunnet stressbelastning (verdt å lese litt her om hva svangerskapspenger er på LUB sine sider!) Så jeg har egentlig ikke jobbet noe særlig siden mars 2020 og skal ikke tilbake før våren 2022 etter mammaperm. Plutselig nesten 2 år uten jobbing

Jeg fikk menstruasjonen tilbake akkurat 5 uker etter senaborten og ble gravid på 7. forsøk. Tror kroppen var i alarmberedskap. Selv om det var fryktelig tungt at det tok "lang" tid å bli gravid igjen, så er jeg nå takknemlig for tiden jeg fikk til å få det bedre med meg selv før nytt svangerskap.

Jeg fikk samtaler med psykolog hos helsestasjonen. Kanskje din helsestasjon også har et slikt gratistilbud? Og så ble jeg henvist til psykolog hos DPS. Det var enormt god støtte for meg mens vi prøvde å bli gravid igjen.

 

[Mammaine:)]

Det kommer helt an på hvordan du har det og hva slags jobb du har. Du og fastlegen din bør møtes jevnlig for å vurdere hvordan du har det og når du evt er klar til å trappe opp. Husk at hvis du mistet etter uke 22 så har du krav på 6 uker med foreldrepenger før det er aktuelt med sykmelding.

Jeg mistet i uke 19 og var 100 % sykmeldt i to uker. Deretter begynte jeg å jobbe 50 %, men de første to ukene jobbet jeg nesten bare fra hjemmekontor. Nå har jeg begynt å være mer på jobb, men jeg har korte dager og passer på å organisere meg slik at jeg har en dag i uken helt fri. Jeg synes det er fint å komme litt i gang med rutiner og få tankene mine over på noe annet. Nå har fastlegen min forlenget sm i to uker til og deretter skal vi vurdere om jeg skal trappe opp. Hun sier selv at 100 % jobb ligger ikke «på bordet» enda og det synes jeg er bra. Jeg har også, som deg, et eldre barn jeg også må ivareta. Det er nå fem uker siden jeg mistet.

Jeg er nok heldig med både fastlegen og med arbeidssituasjonen min. For meg er jobben et godt sted å være, og arbeidet mitt er fleksibelt og ikke fysisk krevende. Men jeg kjenner at det er fint å ta pauser også. Hadde jeg hatt en annen type jobb som var mindre fleksibel eller mer fysisk belastende hadde jeg nok ikke klart å være tilbake enda.

Du må ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke jobber nå. Det er dine behov som må avgjøre hva du gjør med tanke på retur til jobb, og du må ta den tiden du trenger. Samtidig kan det være bra å komme i gang med «hverdagen» igjen, men snakk med legen din om det og vent til du føler deg klar. Du er fortsatt på et veldig tidlig stadium i sorgprosessen, du kommer til å få det bedre og sorgen og tapet kommer til å bli lettere å håndtere etterhvert.

Ja er enig med at man må komme i gang med hverdagen ,men tror det er mange måter å komme i gang med den. Gå ut på turer osv . Møte venner ,familie osv
Jobben min er veldig krevende .

 

[Mammaine:)]

Jeg mistet mars 2020. Begynte smått å jobbe igjen (redusert) i mai fordi jeg følte jeg burde/måtte. Det var for tidlig for meg og forverret sorgprosessen min. Jeg ble 100% sykemeldt igjen inntil ny graviditet i november. Da gikk jeg rett over på svangerskapspenger grunnet stressbelastning (verdt å lese litt her om hva svangerskapspenger er på LUB sine sider!) Så jeg har egentlig ikke jobbet noe særlig siden mars 2020 og skal ikke tilbake før våren 2022 etter mammaperm. Plutselig nesten 2 år uten jobbing

Jeg fikk menstruasjonen tilbake akkurat 5 uker etter senaborten og ble gravid på 7. forsøk. Tror kroppen var i alarmberedskap. Selv om det var fryktelig tungt at det tok "lang" tid å bli gravid igjen, så er jeg nå takknemlig for tiden jeg fikk til å få det bedre med meg selv før nytt svangerskap.

Jeg fikk samtaler med psykolog hos helsestasjonen. Kanskje din helsestasjon også har et slikt gratistilbud? Og så ble jeg henvist til psykolog hos DPS. Det var enormt god støtte for meg mens vi prøvde å bli gravid igjen.

Takk , ja jeg ser at nå må jeg bare være kjæreste og mamma, og ta vare på selv er faktisk det som må prioteres nå. Skal inn til samtale med lege i morgen og eventuelt helsestasjon neste uke. Så må vi bare se. Ja de sa på sykehuset ,om jeg velger å bli gravid igjen , så skal jeg ikke måtte være i jobb og jeg ikke klarer det .

 

[Arkimedes]

Takk , ja jeg ser at nå må jeg bare være kjæreste og mamma, og ta vare på selv er faktisk det som må prioteres nå. Skal inn til samtale med lege i morgen og eventuelt helsestasjon neste uke. Så må vi bare se. Ja de sa på sykehuset ,om jeg velger å bli gravid igjen , så skal jeg ikke måtte være i jobb og jeg ikke klarer det .

Høres ut som du er i gode hender, det er godt å høre. Tror det er viktig å bare kjenne på hva du klarer. Selv om det koster samfunnet litt at du ikke kan jobbe akkurat nå, så kan det godt være at samunnet tjener på det på sikt. Bedre å forebygge og få det bedre nå enn å få en smell senere i livet

 

[ing35]

Ja er enig med at man må komme i gang med hverdagen ,men tror det er mange måter å komme i gang med den. Gå ut på turer osv . Møte venner ,familie osv
Jobben min er veldig krevende .

Ja, det har du helt rett i og det du gjør er vel så bra. Jeg håper du klarer å ha tro på at du gjør så godt du kan. Jobben kan vente til du er klar for det. Hvis den er mer krevende enn det du takler akkurat nå så skal du ikke jobbe. Ta vare på deg selv <3

 

[Mammaine:)]

Høres ut som du er i gode hender, det er godt å høre. Tror det er viktig å bare kjenne på hva du klarer. Selv om det koster samfunnet litt at du ikke kan jobbe akkurat nå, så kan det godt være at samunnet tjener på det på sikt. Bedre å forebygge og få det bedre nå enn å få en smell senere i livet

Det er sant . Har pratet med noen som startet opp i jobb igjen alt for tidlig . Og ble dermed langtids sykemeldt.

 

[Mammaine:)]

Ja, det har du helt rett i og det du gjør er vel så bra. Jeg håper du klarer å ha tro på at du gjør så godt du kan. Jobben kan vente til du er klar for det. Hvis den er mer krevende enn det du takler akkurat nå så skal du ikke jobbe. Ta vare på deg selv <3

Takk