Forventer nesten at det går "galt"

rampen

Betatt av forumet
Novemberskattene 2014 <3
PLages litt med vonde tanker rundt graviditeten i det siste... nesten så jeg "forventer" at det går galt... i og med at det har gått bra to ganger før, liksom. - så da er det nesten å forvente at det går skeisen denne gangen, liksom. Rart, jeg vet. :( tankene får jeg likom ikke bort.

I tillegg blir jeg veldig skremt av å lese her inne på bvs ulike forum, om at det er såpass "vanlig" å miste... virker akkurat nå som at det er vanligere enn at det går bra. Det er skummelt.

Vurderer nesten å ta en pause fra forumlesing her inne før jeg klarer å slappe mer av.

Vet dette er teit, men kan liksom ikke noe for det.
 
Du er ikke den eneste som synes denne tiden er veldig usikker :-) Tror de aller fleste føler det slik. Du må ikke glemme at jo lengre du kommer jo mindre er sjansen for å miste :-) Hver dag er en milepæl.

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Ja, jeg prøver jo å tenke posiivt så klart :) I morgen er jeg 9+0, det er og en milepæl!
 
Det er slett ikke teit å tenke slik. Det er faktisk for mange en naturlig del av graviditeten.
Det er veldig trist at du skal ha så tunge tanker for da rekker man knapt å nyte alt det fantastiske som skjer.

Jeg er litt på samme viset, men er kanskje ikke fullt så engstelig. JEg tenker at det som skjer, det skjer og jeg kan faktisk ikke gjøre noe for å påvirke utfallet annet enn å leve sunt og håpe at det kommer en frisk og rask baby til termin.

Jeg tror at den beste medisinen er å ta seg en pause fra forum om man blir engstelig av å lese.
Gjør heller ting som du liker som får tankene dine over på noe positivt <3

Jeg håper det blir bedre for deg :)
 
Har tenkt samme tanker som deg for føler det er mange som siste tiden har delt at di har mistet. Tror kanskje vi føler det slik at det er mer normalt å miste enn å beholde fordi di som beholder ikke nødvendigvis skriver en tråd om det her på forumet... Men di som har mistet trenger å dele og få støtte, om du skjønner hva jeg mener?!

Så jeg håper og tror at du, jeg og alle andre novembermagene beholder spiren sinn :-)
 
Jeg er også veldig redd for å miste. Føler vi har vært så heldig med å bli raskt gravide begge gangene, samt at jeg hadde så fint svangerskap (fint så langt nå også), fin fødsel og en supergrei gutt.. så jeg tar meg selv i å tenke "når er flaksen over ?"... veldig redd for å ikke høre hjertelyd på kontroll om to dager, da er jeg 11+1. Tror det er veldig vanskelig å ikke ha slike tanker, uansett om man aldri har mistet, mistet en gang eller mistet flere ganger. Alle tenker nok litt på at kaaaanskje det ikke går bra. Vi må nok bare vente, håpe og prøve å tenke mer positivt enn negativt :)
 
Har akkurat de samme tankene som deg, da dette er min nr3 etter to enkle og ukompliserte sv.skap og fødsler.. Føler alle andre opplever noe trist eller noen komplikasjoner en eller annen gang, så tenker at denne gang er det min tur. Er jo kommet litt lengre nå og har masse symptomer så nå begynner jeg å tenke at jeg gjerne ikke kommer til å miste, men da begynner jeg å tenke at den sikkert er syk eller noe. Snakket med min mor og hun hadde hatt det akkurat likt meg 3.gang, samme tankene.. Så jeg prøver å tenke at jeg kan ikke gjøre noe fra eller til, prøver å tenke positivt, det får gå som det går og så får vi ta det som det kommer! Så du er ikke alene..:)


To gutteklumper født 08&13 og lilleklump termin 01.12.14 :) <3
 
Akkurat som jeg skulle skrevet det selv.. tenker det samme.

Blir nesten helt rar i hodet for det er det eneste jeg tenker på til tider..:confused:
 
Jeg tenker det samme som flere av dere har hatt to normale svangerskap pluss en blære moloa der jeg fikk posetiv test og fikk tidelig ul og der var det ikke noe foster bare masse klomper var til utskrapning så måtte jeg måle hcg i 7 måneder det var veldig tunkt, så er jeg gravid igjen nå men får ikke tidelig ul så får bare krysse fingre at alt er bra
 
Tenker det samme selv.... Gleder meg til jordmortime i morgen og få bekreftet liv eller ikke...
 
Mange rare tanker omkring dette temaet ja.... Gikk jo så lenge (6 uker) fra det stoppet til MA-en startet sist, så er konstant på vakt og jakt etter vedvarende symptomer.
Grugleder meg til tidlig ul i neste uke, men skal prøve å nyte påska :)
 
Back
Topp