Lene.M
Glad i forumet
Er i dag 6+3. Har etter mitt syn hatt et drømmesvangerskap så langt med mye symptomer som ømme bryst, ligamentsmerter, syke drømmer, smertefullt bekken, kvalme med mer. Ja, jeg priser meg lykkelig for alle symptomer...
Har et friskt barn uten svangerskapskomplikasjoner født i 2016, men har mistet i SA august 2018 6+6, august 2019 6+0, og august 2020 8+0. Jepp, jeg blir tydeligvis kun gravid på sommeren...
Ble diagnostisert med PCOS i vår, og har derfor skjønt hvorfor ting tar tid. Men til stor overraskelse så satt jeg med positiv test nå i november og har aldri hatt så mye symptom som ved denne graviditeten. Men til min store fortvilelse kjente jeg det plutselig ble vått i trusen på jobb i dag, og det hadde komt litt rustfarget i trusen. Ingen smerter, ingen ubehag og har fortsatt symptomer. Vedvarer litt når jeg tørker meg på toalettet, men ikke ellers. Har en tung jobb som sykepleier og sliter med å overbevise meg at det kanskje er tunge løft osv som kanskje har forårsaket dette. Jeg er LIVREDD for at dette igjen ender i SA, og jeg skal opp på tul på mandag. Lurer på å ringe inn i morgen for en hastetime.
Det er ingen hjelp å få fra gyn jeg går til, hun sier det er ikke mer hun kan hjelpe oss med. Når jeg nevnte progresteronstøtte sier hun at forskning viser at det på ingen måte har noen effekt, mens jeg leser stikk motsatt. Føler meg helt tom, oppgitt og fortvilet over både oppfølgingen og "blødningen" som kom i dag. Har Googlet i over en time, og leser så mye forskjellig. Noen som har noen solskinnshistorie til en mor så har så veldig lyst at 2016gullet skal få seg en bror eller søster...?
Har et friskt barn uten svangerskapskomplikasjoner født i 2016, men har mistet i SA august 2018 6+6, august 2019 6+0, og august 2020 8+0. Jepp, jeg blir tydeligvis kun gravid på sommeren...
Ble diagnostisert med PCOS i vår, og har derfor skjønt hvorfor ting tar tid. Men til stor overraskelse så satt jeg med positiv test nå i november og har aldri hatt så mye symptom som ved denne graviditeten. Men til min store fortvilelse kjente jeg det plutselig ble vått i trusen på jobb i dag, og det hadde komt litt rustfarget i trusen. Ingen smerter, ingen ubehag og har fortsatt symptomer. Vedvarer litt når jeg tørker meg på toalettet, men ikke ellers. Har en tung jobb som sykepleier og sliter med å overbevise meg at det kanskje er tunge løft osv som kanskje har forårsaket dette. Jeg er LIVREDD for at dette igjen ender i SA, og jeg skal opp på tul på mandag. Lurer på å ringe inn i morgen for en hastetime.
Det er ingen hjelp å få fra gyn jeg går til, hun sier det er ikke mer hun kan hjelpe oss med. Når jeg nevnte progresteronstøtte sier hun at forskning viser at det på ingen måte har noen effekt, mens jeg leser stikk motsatt. Føler meg helt tom, oppgitt og fortvilet over både oppfølgingen og "blødningen" som kom i dag. Har Googlet i over en time, og leser så mye forskjellig. Noen som har noen solskinnshistorie til en mor så har så veldig lyst at 2016gullet skal få seg en bror eller søster...?