Fortelle sjefen?

[flicka]

Hei!

Huff, dette kjennes litt tåpelig ut, men jeg må bare spørre. Jeg har heeelt nettopp fått positive tester (12dpo), og er både spent, glad og noget bekymret. Men jeg har hatt helt vanvittig kvalme siden 8dpo, som varer hele dagen, og som gjør det utrolig utfordrende å være på jobb. Jeg har kastet opp litt, men hovedproblemet er selve kvalmen, som er altoppslukende og intens. Fem dager er ikke lenge, men med den kvalmen her kjennes det ut som en evighet!

Spørsmålet er da, burde jeg fortelle dette til sjefen? Før jeg skjønte at jeg kunne være gravid utbasunerte jeg jo at jeg var så kvalm og at jeg ikke skjønte hvorfor, og måtte være hjemme i to dager med frykt for omgangssyke. Vi jobber tett sammen og det blir ganske tydelig når jeg er slapp og strever for å ikke brekke meg, og vi gjør blant annet en del vaskearbeid i brukerboliger (knyttet til rusmisbrukere, så det er svært utfordrende arbeid) som jeg merker blir helt umulig, men er redd for å virke som at jeg sluntrer unna... Pasientsamtaler er også veldig utfordrende. Samtidig er det jo så tidlig enda at jeg ikke føler meg trygg i det hele tatt på at dette faktisk kommer til å vare, og hvis jeg er heldig går jo kvalmen kanskje over, selv om jeg har hørt at kvalme som kommer så tidlig ofte sitter i veldig lenge... hjelp, hva tror dere? Avvente? Tenkte uansett å vente til over helga selvfølgelig. Han gjetter det vel selv, tenker jeg, men likevel

 

[He93]

Hei!

Huff, dette kjennes litt tåpelig ut, men jeg må bare spørre. Jeg har heeelt nettopp fått positive tester (12dpo), og er både spent, glad og noget bekymret. Men jeg har hatt helt vanvittig kvalme siden 8dpo, som varer hele dagen, og som gjør det utrolig utfordrende å være på jobb. Jeg har kastet opp litt, men hovedproblemet er selve kvalmen, som er altoppslukende og intens. Fem dager er ikke lenge, men med den kvalmen her kjennes det ut som en evighet!

Spørsmålet er da, burde jeg fortelle dette til sjefen? Før jeg skjønte at jeg kunne være gravid utbasunerte jeg jo at jeg var så kvalm og at jeg ikke skjønte hvorfor, og måtte være hjemme i to dager med frykt for omgangssyke. Vi jobber tett sammen og det blir ganske tydelig når jeg er slapp og strever for å ikke brekke meg, og vi gjør blant annet en del vaskearbeid i brukerboliger (knyttet til rusmisbrukere, så det er svært utfordrende arbeid) som jeg merker blir helt umulig, men er redd for å virke som at jeg sluntrer unna... Pasientsamtaler er også veldig utfordrende. Samtidig er det jo så tidlig enda at jeg ikke føler meg trygg i det hele tatt på at dette faktisk kommer til å vare, og hvis jeg er heldig går jo kvalmen kanskje over, selv om jeg har hørt at kvalme som kommer så tidlig ofte sitter i veldig lenge... hjelp, hva tror dere? Avvente? Tenkte uansett å vente til over helga selvfølgelig. Han gjetter det vel selv, tenker jeg, men likevel

Prøv å ta postafen morgen og kveld for å se om det hjelper på kvalmen din. Jeg er også konstant kvalm men begynte på postafen i går og det er blitt levelig igjen. Var hos legen i går og han sa at det var ikke noe farlig å ta det.

 

[Paeonia]

Hei

Jeg hadde det veldig likt som deg, var utrolig kvalm til å begynne med, til og med før IKM. Nå er jeg 7+1 og har ikke vært kvalm på ca en uke (håper det ikke er negativt!). Men på jobb hadde vi svært mye å gjøre de første ukene etter IKM, og det ble forventet at jeg skulle jobbe ekstra lange og travle skift. Selv var jeg helt utslitt av kvalme og SÅ trøtt, så begynte jo nesten å grine av tanken på ekstra lange skift og mindre søvn Fant derfor ut at det var best å si i fra, slik at jeg slapp å jobbe ekstra og at lederen min heller kunne spørre andre og ikke forvente det av meg. Jeg sa selvsagt at jeg var kun få uker på vei og at dette ikke nødvendigvis går bra, så hun lovet på tro og ære (har jo taushetsplikt uansett) å ikke røpe dette til noen andre. Nå skal det sies at jeg har en kvinnelig vikar for min mannlige leder, og jeg tror nok det hadde vært vanskeligere å si det til han så tidlig. Men jeg har ihvertfall ikke angret, fikk en fin samtale med henne og hun var veldig forståelsesfull Jeg fant ihvertfall ut at det var det beste for meg akkurat der og da, og at det veier opp for at hun evnt vet om det dersom jeg mister.

Skal gi beskjed til min mannlige leder (som er tilbake i jobb) om en god uke, etter TUL. Pga behov for tilrettelegging i jobben, visse arb. oppgaver jeg ikke kan utføre som gravid. Gruer meg dessverre til å fortelle det til han.

 

[Simba jr]

Jeg hadde ikke noe annet valg enn å fortelle da jeg ble bedt om å gjøre en arbeidsoppgave som innebærer fosterskadelige stoffer. Det ble også en stor greie da nesten alle som kan den oppgaven er på ferie så sjefen klarte ikke å enkelt gi den til noen andre. Så nå regner jeg med at de fleste har skjønt det, i alle fall alle som vet hva den oppgaven innebærer. Men jeg har bestemt meg for at det er greit, nå får jeg litt mer forståelse for at jeg må ta en del pauser og jeg får ikke de tyngste oppgavene. Som er fint fordi jeg er også helt forferdelig kvalm. Skulle jeg miste igjen så får jeg sikkert bare forståelse for det også, selv om det vil føles kjipt at "alle" vet det.

 

[flicka]

Hei

Jeg hadde det veldig likt som deg, var utrolig kvalm til å begynne med, til og med før IKM. Nå er jeg 7+1 og har ikke vært kvalm på ca en uke (håper det ikke er negativt!). Men på jobb hadde vi svært mye å gjøre de første ukene etter IKM, og det ble forventet at jeg skulle jobbe ekstra lange og travle skift. Selv var jeg helt utslitt av kvalme og SÅ trøtt, så begynte jo nesten å grine av tanken på ekstra lange skift og mindre søvn Fant derfor ut at det var best å si i fra, slik at jeg slapp å jobbe ekstra og at lederen min heller kunne spørre andre og ikke forvente det av meg. Jeg sa selvsagt at jeg var kun få uker på vei og at dette ikke nødvendigvis går bra, så hun lovet på tro og ære (har jo taushetsplikt uansett) å ikke røpe dette til noen andre. Nå skal det sies at jeg har en kvinnelig vikar for min mannlige leder, og jeg tror nok det hadde vært vanskeligere å si det til han så tidlig. Men jeg har ihvertfall ikke angret, fikk en fin samtale med henne og hun var veldig forståelsesfull Jeg fant ihvertfall ut at det var det beste for meg akkurat der og da, og at det veier opp for at hun evnt vet om det dersom jeg mister.

Skal gi beskjed til min mannlige leder (som er tilbake i jobb) om en god uke, etter TUL. Pga behov for tilrettelegging i jobben, visse arb. oppgaver jeg ikke kan utføre som gravid. Gruer meg dessverre til å fortelle det til han.

Tusen takk for svar! Så godt å høre at det ble tatt godt i mot av vikarsjefen Krysser fingrene for at mannlig sjef tar det bedre enn du håper/tror også... Tror jeg må gjøre som deg og bare "come clean" og heller risikere å måtte gi kontrabeskjed på sikt, kjente det ble en svæært lang dag i dag! Tror min sjef kommer til å ta det pent, heldigvis, synd ikke man kan forvente at alle gjør det.

 

[Stjerten]

Med baby nr 1 hadde jeg ekstrem kvalme, kastet opp nesten alt jeg spiste, i 5,5 mnd det som hjalp meg var sjøsyke-armbånd og isvann.

 

[Paeonia]

Tusen takk for svar! Så godt å høre at det ble tatt godt i mot av vikarsjefen Krysser fingrene for at mannlig sjef tar det bedre enn du håper/tror også... Tror jeg må gjøre som deg og bare "come clean" og heller risikere å måtte gi kontrabeskjed på sikt, kjente det ble en svæært lang dag i dag! Tror min sjef kommer til å ta det pent, heldigvis, synd ikke man kan forvente at alle gjør det.

Lykke til Det var litt fint å ha delt det med noen også, vikarlederen min bare smilte til meg hver gang jeg gjespet noe voldsomt i møter osv