Fortelle om mensen

Mor2barn

Forumet er livet
Sommerfuglene
Hei

Korleis fortalte dykk foreldre ol at dykk hadde fått mensen?

Nysgjerrig pga anna tråd :)
 
Jeg satt på do mens jeg ropte «mamma, jeg har fått mensen» :shy:
 
Eeehm, satt på do og fikk panikk for jeg blødde jo!!
Var bare 10-11år, og ingen hadde tenkt at det var lurt å ta den samtalen enda :hilarious:

Så jeg grein og ropte på mamma :p
Tilfeldigvis den dagen jeg hadde bestemt meg for å gå hjem fra skolen, 5km på vintern :hilarious:
 
Fortalte det aldri. Syns det var flaut og hadde ikke en mamma som var lett å snakke med :p bare tok bind fra skuffen
 
Fortalte det aldri. Syns det var flaut og hadde ikke en mamma som var lett å snakke med :p bare tok bind fra skuffen

Søstera mi gjorde det og. Skreiv lapp og la i smykkeskrin til mamma. Når det var tomt for bind, sa hun det til meg men då skjedde det samme. Eg ropte til mamma, mamma til pappa og hun kjempeflau igjen :D
 
Hun fant det ut selv. Skikkelig ekkelt.
 
Jeg sa det ikke. Tok bare bind i skapet. Etter ett par «runder» fattet hun nok mistanke og spurte :)
 
Det husker jeg faktisk ikke, men viste hva det var siden det bare var en måned siden storesøster fikk den for første gang
 
Jeg oppdaget det på do og ble helt på gråten. Fant et truseinnlegg i skapet og gikk gråtkvalt til mamma og fortalte det. Hun lurte da på om jeg hadde funnet bind eller om hun skulle finne til meg, hvorpå jeg godtroende sa at jeg hadde tatt de søte, små fra skapet. Dette var jo bare enkle truseinnlegg så da mamma kom med Libresse med vinger til meg fikk jeg helt sjokk og trodde alle kom til å kunne se at jeg gikk med de store bleiene der.
Tenk dere sjokket da kvelden kom og jeg ble introdusert for nattbind..:inpain:
 
Jeg var på korpstur, og måtte fortelle det til nærmeste ansvarlige voksne. Lite festlig. Når jeg kom hjem fortalte jeg det til mamma, hun trodde ikke på det.
 
Hadde badet ute på sommeren og så at det var blod i badetrusa. Tror jeg fikk litt sjokk og dro hjem til mamma og fortalte at jeg har begynt å blø. Husker det ikke så veldig godt, så da gikk det vel sikkert rolig for seg :p
 
Jeg innbiller meg at jeg gikk til mamma og sa at jeg hadde skadet meg, for jeg blødde:hilarious:
Jeg kan ikke huske at hun snakket med meg om mensen noengang :nailbiting:
 
Jeg oppdaget at jeg hadde blødd da jeg gikk på do, så ropte på mamma da.
 
Mamma hadde allerede snakket litt med meg om det, og vist meg hvor bindene var ( selv om jeg var så ung, tanten min/søsteren hennes fikk det og tidlig) så jeg forstnte meg fra bindene og då fortalte jeg det til henne senere den dagen.
 
Satt på do då eg oppdaga det. Døra til do var open også, trur eg. Vi var ikkje så flaue på det på den tida (ikkje på tissing i alle fall). Eg berre ropte til mamma og sa det.:rolleyes: Eg dreit vel i om søskena mine hørte det. Er jo heilt naturleg. Eg var vel 13,5 år, trur eg, og eg er eldst. :p
Måtte vel ha litt opplæring i korleis bindet skulle ligge.
 
Jeg var hos besteforeldrene mine sammen med tante og kusiner. Fortalte det til en av dem, som sa det til tante, som sa det til bestemor, som fortalte mamma :hilarious: Husker jeg syntes det var så flaut. Jeg tok bind jeg fant i et skap på badet der, fant kusina mi og lurte på om hun visste hva jeg skulle gjøre. Det var jo ikke nok bind der... :p
 
Mamma skjønte det før jeg skjønte det :p
Vi var i bursdagsselskap hos min mormor, og jeg hadde skikkelig vondt i magen (les; menssmerter).
Husker at mamma og mormor sto på kjøkkenet mens jeg satt i sofaen, de så ofte bort på meg og snakket sammen.
Deretter satte mamma seg ned ved siden av meg og snakket om menstruasjon før vi gikk på badet for å sjekke. Der var det blod gitt :p Fikk et bind og mamma sa vi skulle snakke mer når vi kom hjem.
Hjemme igjen hadde vi en lang og detaljert samtale om mens/bind og alt rundt det, kjempegreit :)
 
Back
Topp