Fortelle om graviditeten til sjefen

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Anette
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Anette

Guest
Har dere begynt å fortelle sjefen deres om graviditeten? Hvordan reagerte h*n?
 
Nei og ikke på lenge ennå.
Er alt for tidelig

Har en SA bak meg i uke7-8. Sist svskap sa jeg noe i uke 13. Denne gangen venter jeg gjerne lenger
 
Forteller det ikke før etter uke 12. Hvis jeg ikke må da. Hvis jeg blir dårlig og sykemeldt eller noe sånt, må jeg vel...
 
Det kommer vel litt an på hvilken jobb man har og hvor mange ansatte det er der du jobber vil jeg si, i forhold til hvordan man fungerer på jobb. Vi er under 10 ansatte. Og ikke minst hvilket forhold man har til sjefen. Jeg hadde også en sa rundt uke 7. Jeg sa det til han midt i uke 5, (omtrent her jeg er nå også, men har ikke sagt noe enda), fordi jeg var så sykt trøtt og kvalm. Han ga meg en bamseklem og var veldig glad. Jeg jobber ca. 1 helg i måneden, med operativt arbeid (jobber i politiet) som jo kan utgjøre en risiko etter hvert. Jeg blir nok derfor «tvuvget» til å si fra tidligere enn mange andre. Jeg synes det var veldig kjipt å fortelle sjefen om sa, men han tok det veldig bra og var støttende. Det var i oktober og første gang jeg var gravid. Nå tenker jeg å ikke fortelle noe før nærmere uke 12 hvis jeg ikke blir avslørt før.. Er veldig trøtt og det er jeg sikker på at de merker hele gjengen... Så tar jeg en vurdering underveis i forhold til disse arbeidshelgene. Er jeg dårlig kan jeg bruke egenmeldingsdager... Dette ble en liten novelle, ser jeg... Beklager [emoji85]
 
Drøyer så lenge som mulig, sist sa jeg det i uke 10. Jobber i hjemmesykepleien og pr nå er det en veldig grei pasientgruppe jeg er primær hos. Men det kan jo fort snu, og da må jeg si ifra ift litt tilrettelegging.
Nå jobber jeg jo med 90% damer, så noen vet det nok om ikke så lenge. Noen bare ser det :'-D
 
Er arbeidsøker så her forteller jeg det når jeg MÅ :p
 
Jeg sa det på mandag da jeg skal ha ekstra oppfølging med ultralyder osv så jeg trenger ekstra fri åsånn :)
 
Men første sa jeg det tidlig. Jeg var så svimmel, så behøvde at de visste i tilfelle jeg besvimte.
Med andremann måtte jeg fortelle det i uke 18 da jeg leverte brevet om svangerskapspenger. Hadde tenkt å vente enda lengre.
Nå skal jeg vente så lenge det lar seg gjøre.
 
Last edited:
Jeg vil gjerne vente til etter ul (omkring uke 12). Sist måtte jeg si det i uke syv, fordi jeg kastet opp flere ganger om dagen, og hadde pluttselig veldig mange legetider i kalenderen min.

Litt spent på hva han sier denne gangen. Vi snakker mye om graviditet nå om dagen. Hans kjæreste er tre uker lengre enn meg, og jeg er eneste som vet om graviditieten, utenom hennes sjef. Så han bruker meg mye til å spørre hvordan ting er, hva man kan forvente, hvordan det oppleves etc. Jeg svarere jo etter hva jeg husker fra nr 1, men det er litt rart når jeg jo er gravid selv, og veldig godt merker noen de tingene vi snakker om selv :P

Vi er bare to som jobber sammen, så har veldig godt forhold.
 
Jeg skal drøye lengst mulig oppimot 12 uker, for etter 15 uker får jeg ikke lov å jobbe der lenger og må flyttes til en annen avdeling. Så er litt stress og planlegging for arbeidsgiver [emoji12]
 
Jeg vil vente lengst mulig. Blir nok når jeg er 12 uker på vei kanskje. Får fort mage nemlig. Men såklart, blir jeg dårlig så må jeg nok si det før. [emoji4]
 
Jeg sa det i dag. Var hos legen på fredag, så han skjønte det jo. Jeg sa fra ca. samme tidspunkt forrige gang, men det endte i sa. Nesten ikke sovet i natt, kvalm og ser generelt ut som et takras, så om jeg ikke hadde sagt det hadde alle skjønt det likevel.. [emoji14]
 
Jeg er i permisjon jeg, så gruer meg skikkelig.
Kommer tilbake, jobber 2-3 mnd så blir jeg borte i et år til. Sikkert kjempestas :hilarious:
 
Sist sa eg det i vk 17 - men då hadde han allerede konkludert for seg sjølv at eg var det "for lenge sida". Tenker å ikkje fortelle det før minst i vk 12, helst seinare om eg klarer å skjule det.
 
Jeg har ikke et veldig godt forhold til sjefen min og gruer meg litt til å si det. Sliter med mye kvalme og svimmelhet, så må nok si det snart. Men hva jeg skal si og hvordan er ikke tenkt helt igjennom enda..
 
Jeg fortalte det til sjefa forrige uke, men det på grunn av formen og det at hun viste at vi var igang med ivf.
Og så må jeg innrømme at jeg bobler litt over av fortellerlyst siden vi klarte det på egenhånd i pausemnd. Høres kanskje rart ut, men kjenner meg litt stolt av en grunn [emoji6] Kan vel være på grunn av mange års prøving [emoji4]
 
Egentlig ingen plan om å si det på lenge! Men skal på seminar sammen med hele gjengen første uka i feb, og på slike seminar flyter alkoholen.. så må nok si det da, om ingen har en fin "hvit løgn" å dele med meg? :wacky:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp