Fortelle om graviditet

MissFlite

Glad i forumet
Nå som det nærmer seg andre trimester er det jo naturlig å begynne å fortelle folk om graviditeten. Etter å ha holdt det hemmelig i tre måneder så syntes jeg det er rart å skulle fortelle det! Familiene våre blir det nok bare koselig å fortelle det til, også til venninner som har barn eller venter barn. Så der gleder jeg meg!

Til barnløse venninner og kollegaer merker jeg at jeg det er litt vanskeligere. Noen av de vet jeg at vil ikke ha barn selv, noen vet jeg er ufrivillig barnløse eller prøver. Det er jo første barn for oss, og vi har ikke snakket noe særlig til andre om at vi ønsker barn eller planlegger det (vi er samboere og ikke gift, men har planlagt å få barn siden vi ble sammen). Så vet ikke helt hvordan folk vil reagere og merker jeg orker ikke å "forsvare" at vi venter barn.

Hvordan har folk reagert når dere forteller? Når har dere fortalt venninner og når?
 
Alle jeg har fortalt det til har vært utrolig glade på våre vegne. Jeg er også diagnostisert med ufrivillig barnløshet og ufrivillig (fler)barnløshet, så tror gleden over suksess var overveldende hos mange [emoji173]️
 
Nå som det nærmer seg andre trimester er det jo naturlig å begynne å fortelle folk om graviditeten. Etter å ha holdt det hemmelig i tre måneder så syntes jeg det er rart å skulle fortelle det! Familiene våre blir det nok bare koselig å fortelle det til, også til venninner som har barn eller venter barn. Så der gleder jeg meg!

Til barnløse venninner og kollegaer merker jeg at jeg det er litt vanskeligere. Noen av de vet jeg at vil ikke ha barn selv, noen vet jeg er ufrivillig barnløse eller prøver. Det er jo første barn for oss, og vi har ikke snakket noe særlig til andre om at vi ønsker barn eller planlegger det (vi er samboere og ikke gift, men har planlagt å få barn siden vi ble sammen). Så vet ikke helt hvordan folk vil reagere og merker jeg orker ikke å "forsvare" at vi venter barn.

Hvordan har folk reagert når dere forteller? Når har dere fortalt venninner og når?


Jeg gruer meg også til å si det på jobb. Både pga at det er et par stk som har vanskelig for å få barn/ikke har fått, og pga høyt sykefravær over lang tid. Nå har jeg akkurat fått 3 års prosjektstilling. Så kjenner det er litt dumt at jeg bare jobber i 6 mnd nå før jeg går ut i permisjon så lenge jeg kan..
Men, har fortalt det til venner og familie, og det er bare kjekt! Søstra mi er også gravid nå, ligger 1 mnd foran meg. Det er veldig kjekt da!
 
Jeg har fortalt det til de på jobb for flere uker siden. Jeg har vært så dårlig og de trengte å vite hvorfor. De er nesten som familie så det føltes helt rett.

Har også fortalt det til flere andre nå. Og de har vært glade for oss. Spesielt siden vi har vært åpen om problemet med å bli gravid. Vi ble rådet til IVF i 2015 men jeg ønsket ikke det. Vi slo oss til ro med å ha ett barn. Og nå plutselig sitter jeg her og er 12+0 og alt er helt uvirkelig. Den gleden tror jeg mange kan kjenne seg igjen i.
 
Har fortalt det på jobb fordi jeg nå blir borte fram til permisjonen er over. Til sjefen og en kollega. De andre får vite det senere.
To venninner vet det, ellers har vi ikke sagt det til noen.

Vi mistet i uke 16 sist, så for oss er ikke 12ukersgrensa noe spesielt. Vi venter lenger denne gangen.
 
Vi har allerede fortalt det til nærmeste familie, tre vennepar (hvorav det ene sliter med barn nr.2), tre kollegaer (hvorav hun ene sliter med første) og vi har bare fått glede og lykke på våre vegne :)
Er 11+5 idag. Tenker kanskje å dele det med «resten» etter TUL nr. 2 på mandag.
 
Back
Topp