Fortelle nyheten ?

Er vel innafor når du føler deg klar for det selv ☺️ Jeg fortalte det faktisk i går.. sist var jeg fast bestemt på å vente med å fortelle det til de første 12 ukene var over, sånn tilfelle det skulle gå galt. Når jeg da mista i uke 7 var jeg helt ødelagt, og jeg måtte inn og ut av sykehuset annenhver dag hele jula. Siden jeg reiser hjem til jul (og bor med familien) kunne jeg jo ikke annet enn å fortelle det.. når det går galt er det virkelig godt å få støtte og forståelse! Denne gangen har jeg mye bekymringer, så det er godt å ha fler å kunne prate med ☺️
 
Det er vel når man selv er klar for det :) Vi har som regel vært tidlig ute med de ALLER nærmeste vennene, typ noen dager etter at vi har funnet det ut selv, og så har vi fortalt nyheten til familien etter TU (Vi har ventet til etter OU med å fortelle det offentlig):) Fint å ha noen å dele gleder og bekymringer med!
 
For min del blir det etter TUL i uke 12/13 tror jeg. har ikke lyst til å fortelle det før, for er redd skuffelsen blir så stor(spesielt i min familie) dersom det går galt. Med mindre noen gjetter det da, for da skal jeg ikke lyve:)
 
Med første fortalte jeg det til familie, venner og noen kolleger nærmest med en gang. De fleste visste vi hadde mistet en gang tidligere, det var trøst og trygghet i at mange visste vi var gravide og nervøse på nytt [emoji4]
Denne gangen har vi ikke fortalt det til noen enda. Men regner med vi blir å fortelle sånn rundt ni-ti uker. Litt koselig å ha en hemmelighet bare vi to vet om akkurat nå [emoji4]

Man må bare kjenne på hva som føles rett for en selv.
 
Første gang jeg var gravid fortalte vi det veldig tidlig til nærmeste venner og familie, så mistet vi en uke etter! Var veldig godt at alle viste det! Mistet da rett før jul, så godt med god støtte da!

Ble gravid igjen veldig fort, og valgte da også å fortelle det veldig tidlig til de nærmeste! Den gangen gikk det hele veien [emoji173]

Nå har jeg fortalt det til ei på jobben, siden jeg sliter sånn med kvalme! Vurderer nesten å si det til sjefen, redd det skal komme inn klager [emoji23] går å er konstant kvalm! Men også sagt det til min søster, og noen av de nærmeste venninnene mine!
 
-Første gangen sa vi det til de nærmeste i uke 12 og resten etter OUL!
- andre gangen skulle vi si det til familie i uke 8 (julepresang) men måtte terminere svangerskapet lillejulaften og måtte fortelle familien hva som hadde skjedd på julaften, det var tøft og tungt.
- så denne gangen tror jeg vi sier det relativt tidlig til nærmeste familie /venninne . Kun skjefen som vet det så langt da jeg må ha tilrettelagt arbeid!
 
Forrige gang sa vi det i uka 8! Men vurderer å si det noe tidligere denne gangen, da familiene er samlet til helga. Er da bare 4+5/6. Ellers hadde vi nok ventet, men er så innmari vanskelig å ikke røpe noe for familiene våre da vi ser de sjelden og de seriøst tester oss. (Noe glad i barnebarn...)
 
Har måtte si det til sjefen, HR ansvarlig samt avdelingslederen min denne uken. Ville jo vente så lenge som mulig, men pga mange plasser en ikke skal oppholde seg når man er gravid så hadde jeg ikke valg.

Fortalte ikke familien noe før uke 13-14 sist, men svigers skulle til å bestille sydentur til hele gjengen i juni... Så da måtte vi nesten si det [emoji4] Da fikk jo såklart min familie også vite det.
 
Fortalte både til mamma og pappa i dag jeg samt min beste venninne :) Tenker det er opp til hver enkelt når de vil spre nyheten! :)
 
Sniker fra desember.

Det er det ingen fasit på :) Vi fortalte det tidlig og tenkte heller at det var fint med støtte dersom det gikk galt. Jeg fortalte det til mamma, søsteren min og bestevenninnen min få dager etter positiv test og vi fortalte det til de nærmeste vennene våre, svigermor og besteforeldre rett før og rett etter TUL i uke 8. Vi offentliggjorde det etter organrettet TUL i uke 13.
 
Jeg sendte snap av den første graviditetstesten (med svak strek) til søstra mi og ei venninne[emoji23] Og det er sikkert en 4-5 andre som vet at vi skulle igang med prøving. Tar det ellers som det kommer! :-)
 
Kunn mannen og jeg som vet noe, forhåpentligvis klarer vi å holde det hemmelig til ordinær ul. Men selfølgelig kan dette endre seg om jeg skulle bli dårlig før den tid sånn at barna forstår hva som skjer. Men håper vi kan vente lenge enda sånn at barna slipper å vente så lenge.
 
Jeg kvir meg faktisk litt til å fortelle. Flere vil nok mene vi er gale som får en til, men barnet er så sterkt ønska[emoji173]️ 1. Felles.
Men jeg har jo barn fra før, det har sambo og.
Prøver å vente til hvertfall uke 12, helst etter oul. Men spørst hvilket tempo magen vokser[emoji16]
 
Forrige gang fortalte vi det til den nærmeste familien allerede i uke 6, tenkte at vi ville dele den gleden så lenge det var en glede og så kunne få støtte om det ikke skulle gå bra. Det gikk heldigvis bra. [emoji4] Denne gangen synes vi det hadde vært gøy å vente til tidlig UL i uke 12. Men har sagt det til noen nære venner da. [emoji4]
 
Vi har tenkt til å vente til etter 1.kontroll (ca 10 uker) i alle fall. Men vi ble "tvunget" til å fortelle det til svigerinna mi på lørdag, også har vi fortalt det til en av samboers beste kamerater. Vi er førstegangsforeldre begge to, så det føles godt å vite at vi begge har en nær vi kan snakke om dette med som har vært gjennom det tidligere, begge vi har fortalt det til har barn selv [emoji4]

Før jeg knekte koden med hvile og blodsukker var jeg ganske trøtt og hadde en del hodepine. Jeg har en veldig snill og forståelsesfull leder, så jeg fortalte det til han nesten med engang slik at vi kunne tilrettelegge oss i mellom i stedet for sykemelding.
 
Jeg fortalte det til mamma og pappa den dagen jeg fikk positiv test, dvs 11 dpo:rolleyes: Syntes det er fint at de vet, i tilfelle noe går galt. Da har jeg noen å dele gleder og bekymringer med i tiden som kommer, siden mannen er av typen som tar alt som det kommer, greit at han slipper å delta i "alt":D
 
Back
Topp