Fortelle kommende søsken

[nummertre]

Hei! Lurer så fælt på: NÅR tenker dere å fortelle til kommende søsken?

Jeg har to barn (3 og 4 år), og har ikke fortalt til de enda. Problemet nå er at graviditet vises - veldig godt! Jeg tenker derfor at jeg snart bør fortelle, men vil egentlig aller helst vente til ordinær tidlig ultralyd (om to uker).

Det som gjør at jeg tenker det er fornuftig å fortelle er:
Jeg har kun to svangerskap bak meg, begge har vært vellykket. Aldri opplevd spontanabort eller MA. I tillegg har jeg sett bankende hjerte på ultralyd denne gangen x2. Er i 11. uke nå. Altså relativt gode odds..
Jeg er også redd for at barna får vite det av noen andre. Skrekken min er at noen andre påpeker foran barna at jeg er gravid - eksempelvis andre barn i barnehagen.
I tillegg skal vi i familiebursdag i helga, hvor jeg tenker det vil være naturlig å fortelle familien. Da synes jeg det er trist hvis barna får vite det sammen med alle andre.

Grunn til å ikke fortelle: naturlig nok at jeg uventet mister babyen.

Hva tenker dere? Noen som har fortalt? Noen som absolutt ville anbefalt meg å vente?

 

[Lille_Morell]

Jeg har en på 6 år som jeg ikke har fortalt det til enda. Venter til toul om ca 2 uker. Er så oppblåst men går med løse klær så det går fint

 

[LiveG]

Hvis du skal fortelle familien din til helgen, så ville jeg hvertfall fortalt det til barna før det

 

[nummertre]

Hvis du skal fortelle familien din til helgen, så ville jeg hvertfall fortalt det til barna før det

Akkurat det jeg tenker også. Tror alternativet må være å kle meg i veldig vide klær. Har vel egentlig mest lyst til å vente litt til. Man vet jo aldri

 

[Chawa]

Jeg ville fortalt.

Det jeg har gjort når jeg har snakket med barna om graviditet tidlig er at jeg har lagt meg på en linje ala "jeg har et lite frø/foster/'passende ord' inni magen min som vi håper kan bli til en baby. Det kan også hende at den ikke blir det, men da kanskje neste frø/foster/whatever blir det" eller noe sånt. Husker ikke helt, men følte det ufarliggjorde det å miste for dem. Hvis jeg hadde sagt at det var en baby og etterpå fortalt at den var død så hadde det blitt veldig tungt tror jeg.
Vi snakket selvsagt litt mer og husker ikke alt jeg sa, men var litt i den gaten. Mulig det er mer riktig å bare si det som det er at babyen kan dø og alt sånt, men ville ikke skremme dem så sånn gjorde vi det den gang

 

[nummertre]

Jeg ville fortalt.

Det jeg har gjort når jeg har snakket med barna om graviditet tidlig er at jeg har lagt meg på en linje ala "jeg har et lite frø/foster/'passende ord' inni magen min som vi håper kan bli til en baby. Det kan også hende at den ikke blir det, men da kanskje neste frø/foster/whatever blir det" eller noe sånt. Husker ikke helt, men følte det ufarliggjorde det å miste for dem. Hvis jeg hadde sagt at det var en baby og etterpå fortalt at den var død så hadde det blitt veldig tungt tror jeg.
Vi snakket selvsagt litt mer og husker ikke alt jeg sa, men var litt i den gaten. Mulig det er mer riktig å bare si det som det er at babyen kan dø og alt sånt, men ville ikke skremme dem så sånn gjorde vi det den gang

Takk! Det var en veldig fin innfallsvinkel sånn må jeg fortelle hvis vi forteller tidlig

 

[juni25]

Jeg har fortalt 3-åringen, fordi jeg ville hun skulle vite det først Jeg var forberedt på at hun kom til å si det til alle da, så bhg vet det nå også da