Fortelle graviditet tidlig til barnet

[PepsiMom]

Jeg er veldig kort på vei, 3+4 i følge min beregning, og 3+6 i følge legen (ut fra 1. dag i siste mens). Sist svangerskap for to måneder siden mistet vi 5+1, og det var sårt at ingen visste, så da fortalte vi det til de nærmeste.
Nå har vi fortalt at vi er gravide igjen til et vennepar, min søster og mine foreldre, så langt.
Nå har min bestemor blitt alvorlig syk, og det er ikke sikkert hun har så lenge igjen. Jeg har veldig lyst til at hun skal få vite at vi har et barn på vei, men får hun vite det så får hele slekta mi vite det. Jeg synes det er riktig sånn som situasjonen er nå. Mister vi så mister vi (men denne gangen skal spira så klart holde seg ).

Så til spørsmålet. Vi har et barn på mellomtrinnet. Om slekta får vite det nå, så må barnet også få vite det nå. Synes dere det er innafor? Hva om vi mister igjen? Da blir det en sorg også for barnet, men kanskje det er greit? Hvordan skal vi si det, hva må vi tenke på?

1000 tanker på en gang nå, og vi fikk det litt travelt i og med at min bestemor er så syk.

 

[GladPus]

Siden jeg ikke har skolebarn vet ikke jeg hva mellomtrinnet er? u-skole? barneskole?

Slik situasjonen er ville jeg fortalt det til bestemor og barnet. Forstår det blir en sorg hvis dere mister, men ville forklart barnet at det er usikkert så tidlig.

 

[PepsiMom]

Siden jeg ikke har skolebarn vet ikke jeg hva mellomtrinnet er? u-skole? barneskole?

Slik situasjonen er ville jeg fortalt det til bestemor og barnet. Forstår det blir en sorg hvis dere mister, men ville forklart barnet at det er usikkert så tidlig.

Mellomtrinnet er 5.-7. trinn på barneskole, rett før ungdomsskolen.

Takk for innspill <3

 

[AstroNautet]

Jeg har heller ikke barn på den alderen, men jeg tenker barn forstår mye mer enn vi tror, og istedet for at de finner på fakta selv er det mye bedre om dere styrer den prosessen - forteller henne åpenhjertig om graviditeten og at det fortsatt er såpass tidlig at ting kan skje.
Varme tanker til dere oppi den tøffe tiden <3

 

[MammaM2]

Gleder meg sånn til å si det til kommende storesøster, men prøver å vente litt til

 

[Poojenta]

Dersom barnet ditt ikke er veldig følsomt så vil det nok klare den sorgen det eventuelt blir å miste et ufødt søsken. Jeg hadde tatt sjansen, men og gitt beskjed om at dette er en hemmelighet som ikke skal deles med klassekamerater på en liten stund.

 

[Gullskatten<3]

Jeg tenker at et barn i den alderen takler det dersom noe skulle skjedd. Barn har ofte ikke samme følelsesmessige tilknytning da jeg vil tro det er ganske abstrakt for dem.. Barnet kan vel heller reagere på deres reaksjon dersom dere dessverre skulle miste, men samtidig hvis barnet vet det, så tror jeg forståelsen vil være større!

vi prøver å vente litt med å si det til vår 5-åring.. men føler vi snart må fortelle det til familie siden jeg føler at magen er giga nå!! Og da vil jeg at minsten skal vite det først

 

[~Caritatem~]

Jeg har også ei på mellomtrinnet, og kommer til å fortelle det før uke 12, siden vi kommer til å bli fulgt opp et stykke unna der vi bor, og får forklaringsproblem på barnevaktsbehovet Det er en risk da vår er ganske følsom av seg, og nå har det kommet hormoner som forsterker dette men tenker også å forteller at det er mange foster (ikke baby) som ikke blir født, Og at det kan skje med denne også, siden kroppen sorterer levedyktige osv.. tror det er lurt om vi mister også, så de kan forstå hvorfor vi evt blir triste.
Sorg er ikke farlig for barna, bare de forstår hvorfor

 

[B]

Jeg er veldig kort på vei, 3+4 i følge min beregning, og 3+6 i følge legen (ut fra 1. dag i siste mens). Sist svangerskap for to måneder siden mistet vi 5+1, og det var sårt at ingen visste, så da fortalte vi det til de nærmeste.
Nå har vi fortalt at vi er gravide igjen til et vennepar, min søster og mine foreldre, så langt.
Nå har min bestemor blitt alvorlig syk, og det er ikke sikkert hun har så lenge igjen. Jeg har veldig lyst til at hun skal få vite at vi har et barn på vei, men får hun vite det så får hele slekta mi vite det. Jeg synes det er riktig sånn som situasjonen er nå. Mister vi så mister vi (men denne gangen skal spira så klart holde seg ).

Så til spørsmålet. Vi har et barn på mellomtrinnet. Om slekta får vite det nå, så må barnet også få vite det nå. Synes dere det er innafor? Hva om vi mister igjen? Da blir det en sorg også for barnet, men kanskje det er greit? Hvordan skal vi si det, hva må vi tenke på?

1000 tanker på en gang nå, og vi fikk det litt travelt i og med at min bestemor er så syk.

Hva valgte du å gjøre? Tenker at jeg ville fortalt det. Så blir det et lyspunkt for dere alle i ei ellers tung tid. Selv om det er risiko for å miste, så husk at de fleste kjente svangerskap ender med et friskt barn. Jeg ville tatt forbehold for barnet og sagt at det er tidlig og hender at barnet ikke klarer seg dersom feks det er noe feil på barnet ,men at dere velger å glede dere nå over det. Barnet må forberedes på at der KAN gå galt, men at sannsynligvis får hen et småsøsken. Tror lyspunktet dette utgjør for dere alle nå veier mye tyngre enn fare for å miste.

 

[PepsiMom]

Hva valgte du å gjøre? Tenker at jeg ville fortalt det. Så blir det et lyspunkt for dere alle i ei ellers tung tid. Selv om det er risiko for å miste, så husk at de fleste kjente svangerskap ender med et friskt barn. Jeg ville tatt forbehold for barnet og sagt at det er tidlig og hender at barnet ikke klarer seg dersom feks det er noe feil på barnet ,men at dere velger å glede dere nå over det. Barnet må forberedes på at der KAN gå galt, men at sannsynligvis får hen et småsøsken. Tror lyspunktet dette utgjør for dere alle nå veier mye tyngre enn fare for å miste.

Vi valgte å fortelle det til både barnet, nærmeste familie og bestemor.
Satte oss ned med barnet en dag etter arbeid, og hadde på forhånd kjøpt inn en liten bamse (som barnet selv hadde plukket ut til en «baby» noen dager før), så det ble mer konkret. Vi fortalte også at vi mista tidligere i vår. Barnet tok det veldig godt i mot, og hører hun også er klar over at det er tidlig og ikke helt sikkert enda, noe som er helt greit. Jeg er veldig glad vi valgte å gjøre det sånn, og at vi tre kan kose oss med nyheten her hjemme Hun vet også at hun ikke skal si det til noen enda. Men nærmeste familie vet det, så hun kan snakka med både oss og de om det, så det tror jeg går helt fint. Veldig godt å ha et så stort barn som forstår mye. Hun spør når hun har behov for det. Etter nyheten snakka hun to dager NON stop om det, men nå er det mer normalt igjen, og hun nevner det innimellom

Takk for gode råd her inne!

 

[~Caritatem~]

Vi valgte å fortelle det til både barnet, nærmeste familie og bestemor.
Satte oss ned med barnet en dag etter arbeid, og hadde på forhånd kjøpt inn en liten bamse (som barnet selv hadde plukket ut til en «baby» noen dager før), så det ble mer konkret. Vi fortalte også at vi mista tidligere i vår. Barnet tok det veldig godt i mot, og hører hun også er klar over at det er tidlig og ikke helt sikkert enda, noe som er helt greit. Jeg er veldig glad vi valgte å gjøre det sånn, og at vi tre kan kose oss med nyheten her hjemme Hun vet også at hun ikke skal si det til noen enda. Men nærmeste familie vet det, så hun kan snakka med både oss og de om det, så det tror jeg går helt fint. Veldig godt å ha et så stort barn som forstår mye. Hun spør når hun har behov for det. Etter nyheten snakka hun to dager NON stop om det, men nå er det mer normalt igjen, og hun nevner det innimellom

Takk for gode råd her inne!

så fantastisk <3

 

[B]

Vi valgte å fortelle det til både barnet, nærmeste familie og bestemor.
Satte oss ned med barnet en dag etter arbeid, og hadde på forhånd kjøpt inn en liten bamse (som barnet selv hadde plukket ut til en «baby» noen dager før), så det ble mer konkret. Vi fortalte også at vi mista tidligere i vår. Barnet tok det veldig godt i mot, og hører hun også er klar over at det er tidlig og ikke helt sikkert enda, noe som er helt greit. Jeg er veldig glad vi valgte å gjøre det sånn, og at vi tre kan kose oss med nyheten her hjemme Hun vet også at hun ikke skal si det til noen enda. Men nærmeste familie vet det, så hun kan snakka med både oss og de om det, så det tror jeg går helt fint. Veldig godt å ha et så stort barn som forstår mye. Hun spør når hun har behov for det. Etter nyheten snakka hun to dager NON stop om det, men nå er det mer normalt igjen, og hun nevner det innimellom

Takk for gode råd her inne!

Jeg tror det ble helt tett for dere. Hvordan reagerte bestemora di? Tenker det må være en fin nyhet å få jeg.

 

[PepsiMom]

Jeg tror det ble helt tett for dere. Hvordan reagerte bestemora di? Tenker det må være en fin nyhet å få jeg.

Hun ble veldig glad! <3 Vi visste ikke helt hvor tilstede hun var, men dette satt virkelig. Hun har full kontroll på hvilket nummer i rekken det var, så dette tror jeg var veldig gledelige nyheter. Vi vet ikke hvor lenge hun har igjen, så veldig glad vi valgte å fortelle det nå <3

 

[Furutre]

Nå fikk jeg tårer i øynene, så fint dere valgte å fortelle bestemor