Fortelle familien

Mammapaany

Mammapaany

Forelsket i forumet
i går fortalte vi nyheten til familien min <3 og for en reaksjon!:)
Lillebror på 20 hadde bursdag og var feiring hos mine foreldre. Vi satt rundt middagsbordet og han åpnet pakkene sine :) vi ga til slutt en pakke med et verdens beste onkel krus, tok de noen sekunder (de trodde kanskje det var pga de to hundene vi har hehe). Min mor ropte ut «du tuller ikke med slikt, tuller dere? Er det virkelig sant? <3». Hun var nesten på gråten! Alle ble helt i 100 :-D så ga vi verdens beste krus til alle sammen <3

Har dere fortalt nyheten?
 
Så hyggelig :D Nei, ikke fortalt det ennå, går greit når jeg ikke er sammen med noen, men med en gang jeg snakker med familien eller venner, så føler jeg meg ganske klar for å fortelle!:p Hadde nok fortalt det til noen av de nærmeste nå, hadde det ikke vært for at samboer veldig gjerne vil vente til etter legebesøk mandag 23/4 (og helst til uke 12) så får holde meg litt til :)
 
Så koselig :)

Jeg har fortalt det til mamma, men det er det.
Vi har ikke planer om å si det før det er gått over 12 uker, jo senere jo bedre i vår situasjon ;)
 
Ikke fortalt familie, men fortalt to veldig gode venninner, må ha noen å dele det med hvis ikke sprekker jeg når jeg snakker med andre.. Tenkte å vente til uke 12. Men blir sikkert ikke så lenge da.
 
Har sååå lyst å fortelle det til foreldrene mine. Venter i noen uker og ser ann
 
Familien min har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å vite noe før vi har vært hos Rikshospitalet for organundersøkende ultralyd i uke 13.
Egentlig litt sårt at de setter sine behov ovenfor våre, selv om vi har mistet to ganger tidligere. Det er slit å passe hvem jeg sender snap til, hva jeg kommenterer på facebook osv..
Og om jeg mister igjen, skal jeg da skjule det for de?

Og i tillegg ble de sure for at andre hadde fått vite det før dem første gangen jeg gikk gravid :(
 
her får ingen vite det før etter uke 12... Har ikke ANELSE om hvordan fortelle. aldri gjort noe spennende utav det.
 
Fortalte det til mamma og pappa forrige helg, ga de en blomst med datoen på... de ble helt fra seg. :happy: Måtte fortelle dem det fordi vi har hatt prøverør og de vet når vi var på uttak sist gang. Mått gjøre det litt diskret da kommende storebror på 7 år skjønner ganske mye, men ikke skal vite noe enda.
Familien til mannen får vite det da vi må, de ønsker vi informere minst mulig om sånne ting da de tenker for det meste på seg selv...
 
Vi fortalte min mor og stefar i påsken. De fikk hvert sitt påskeegg med godis, en smokk og gratulerer mormor/bestefar. Det var ordentlig kos!

Så fortalte vi svigerfar og svigermor i går. De fikk servert kaffe i kopp med verdens beste farfar/farmor skrevet på. Svigerfar satt lenge og så på koppen, før han sier «Har du fått kopp av farfaren din, Pompom?». Han begynte å nesten å gråte da vi sa det var hans kopp og forklarte at babyen kommer i desember [emoji173]️

Til helgen skal vi fortelle min far og kona. Og så blir begges besteforeldre og søsken fortalt etter ultralyden neste uke. Har kjøpt inn masse kopper og t-skjorter [emoji23]

Vi har tenkt som så at alle de vi har fortalt/skal fortelle, er folk vi trenger å snakke med om sorgen dersom vi mister også. Så da vil vi ikke vente så lenge.
 
Har fortalt det til foreldrene mine, søstra mi og noen på jobben :) Svigers står også for tur, men er litt opp til mannen min å bestemme når vi skal fortelle dem det :)
 
Vi venter hvertfall til vi har vært på første kontroll, selv om jeg da bare er 8-9 uker. Skal på ultralyd 18 mai (11+3) og vurderer å vente til da så vi kan vise bilder :) mamma, svigermor og sjefen vet, alle andre må vente litt :angelic: syns det er litt gøy å holde det hemmelig lenger denne gangen!
 
Her vet kun mannen og min søster det. Måtte si det i dag. Hun står meg aller nærmest og har vært vanskelig å holde det skjult ettersom vi prater sammen hver dag! Resten må vente til 12 uke :)
 
Ellio skrev:
i går fortalte vi nyheten til familien min <3 og for en reaksjon!:)
Lillebror på 20 hadde bursdag og var feiring hos mine foreldre. Vi satt rundt middagsbordet og han åpnet pakkene sine :) vi ga til slutt en pakke med et verdens beste onkel krus, tok de noen sekunder (de trodde kanskje det var pga de to hundene vi har hehe). Min mor ropte ut «du tuller ikke med slikt, tuller dere? Er det virkelig sant? <3». Hun var nesten på gråten! Alle ble helt i 100 :-D så ga vi verdens beste krus til alle sammen <3

Har dere fortalt nyheten?
Klikk for å utvide …

Så kjekt, hvor langt er du på vei?
 
Lilth skrev:
Familien min har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å vite noe før vi har vært hos Rikshospitalet for organundersøkende ultralyd i uke 13.
Egentlig litt sårt at de setter sine behov ovenfor våre, selv om vi har mistet to ganger tidligere. Det er slit å passe hvem jeg sender snap til, hva jeg kommenterer på facebook osv..
Og om jeg mister igjen, skal jeg da skjule det for de?

Og i tillegg ble de sure for at andre hadde fått vite det før dem første gangen jeg gikk gravid :(
Klikk for å utvide …

Jeg skjønner godt at du blir sår, det hadde jeg også blitt.

Det er nettopp derfor mange forteller tidlig til de nærmeste for å få støtte hvis en skulle miste.

Fortell det heller til noen som du vet er der for deg og kan dele gleder og sorger med.

Jeg vet det er vanskelig å ikke fortelle hvis noe skulle skje, har erfaring selv og ha måtte skånet meg selv ved å ikke gidde.

Hva er det for noe å skåne en selv ved å fortelle deg at de ikke vil vite. Nei tenk på dere selv og ikke la de styre. Blir de sure så si som det er at dere ville dele men de lagde regler på hva som er greit og ikke. Det gidder dere ikke. De får være der uansett hva som skjer er min mening.


Pompom skrev:
Vi fortalte min mor og stefar i påsken. De fikk hvert sitt påskeegg med godis, en smokk og gratulerer mormor/bestefar. Det var ordentlig kos!

Så fortalte vi svigerfar og svigermor i går. De fikk servert kaffe i kopp med verdens beste farfar/farmor skrevet på. Svigerfar satt lenge og så på koppen, før han sier «Har du fått kopp av farfaren din, Pompom?». Han begynte å nesten å gråte da vi sa det var hans kopp og forklarte at babyen kommer i desember [emoji173]️

Til helgen skal vi fortelle min far og kona. Og så blir begges besteforeldre og søsken fortalt etter ultralyden neste uke. Har kjøpt inn masse kopper og t-skjorter [emoji23]

Vi har tenkt som så at alle de vi har fortalt/skal fortelle, er folk vi trenger å snakke med om sorgen dersom vi mister også. Så da vil vi ikke vente så lenge.
Klikk for å utvide …
Så koselig. Hvor langt er du på vei?
 
Mamma ble nesten fornærmet fordi jeg hadde visst det i 1 og 1/2 uke før jeg sa det til henne haha! :) Og sa det var viktig jeg sa det til søstra mi, for hun kom ikke til å klare å ikke si noe til henne :) De ble veldig glade :)
 
Snuppa81 skrev:
Jeg skjønner godt at du blir sår, det hadde jeg også blitt.

Det er nettopp derfor mange forteller tidlig til de nærmeste for å få støtte hvis en skulle miste.

Fortell det heller til noen som du vet er der for deg og kan dele gleder og sorger med.

Jeg vet det er vanskelig å ikke fortelle hvis noe skulle skje, har erfaring selv og ha måtte skånet meg selv ved å ikke gidde.

Hva er det for noe å skåne en selv ved å fortelle deg at de ikke vil vite. Nei tenk på dere selv og ikke la de styre. Blir de sure så si som det er at dere ville dele men de lagde regler på hva som er greit og ikke. Det gidder dere ikke. De får være der uansett hva som skjer er min mening.
Klikk for å utvide …
Ja, og nå vet de jo at vi prøver. Har vært prøvere i 2.5år med en senabort i uke 19 og en SA i uke 6.
Første gangen ventet vi til uke 13, 5uker senere fant vi ut at ting ikke er sikkert etter de tre magiske månedene.
Vi fortalte det med en gang jeg ble gravid sist og de ble mer skuffa enn vi ble da vi mista. De snakker om hvor tøff prøvingen har vært for dem..

Klarer jeg å holde meg så blir det ikke før uke 13, orker ikke å høre en gang til hvor tøft det er for dem at vi ikke får barn..
De mener det nok ikke vondt, men familien min er ræva på å vise forståelse når det kommer til oss :inpain:
 
Ellio skrev:
i går fortalte vi nyheten til familien min <3 og for en reaksjon!:)
Lillebror på 20 hadde bursdag og var feiring hos mine foreldre. Vi satt rundt middagsbordet og han åpnet pakkene sine :) vi ga til slutt en pakke med et verdens beste onkel krus, tok de noen sekunder (de trodde kanskje det var pga de to hundene vi har hehe). Min mor ropte ut «du tuller ikke med slikt, tuller dere? Er det virkelig sant? <3». Hun var nesten på gråten! Alle ble helt i 100 :-D så ga vi verdens beste krus til alle sammen <3

Har dere fortalt nyheten?
Klikk for å utvide …
Så utrolig herlig å få en slik reaksjon fra sine nærmeste :)
 
Lilth skrev:
Ja, og nå vet de jo at vi prøver. Har vært prøvere i 2.5år med en senabort i uke 19 og en SA i uke 6.
Første gangen ventet vi til uke 13, 5uker senere fant vi ut at ting ikke er sikkert etter de tre magiske månedene.
Vi fortalte det med en gang jeg ble gravid sist og de ble mer skuffa enn vi ble da vi mista. De snakker om hvor tøff prøvingen har vært for dem..

Klarer jeg å holde meg så blir det ikke før uke 13, orker ikke å høre en gang til hvor tøft det er for dem at vi ikke får barn..
De mener det nok ikke vondt, men familien min er ræva på å vise forståelse når det kommer til oss :inpain:
Klikk for å utvide …

Uff, høres ikke noe hyggelig ut. Kjenner jeg blir litt lei meg på dine vegne! Er jo dere det er tøft for. Sender en god klem, og håper alt går fint helt til desember:Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp