Fortelle familien, både og..

[Stak]

For noen dager siden fortalte vi nærmest familie at vi er gravide. Vi ventet til uke 12 som er tommel regelen før det var det bare noen få venner som var klar over det.

Alle ble kjempe glad på våres vegne da vi har prøvd i 7år.

Første gang vi var gravid fortalte vi også i uke 12. Lite var vi klar over at det var en MA fra uke 7. Legen jeg hadde da mente at jeg ikke var 12uker men 7uker, og ville vente en uke til for å se hvordan det utviklet seg. Husker enda at det ikke var tegn til hjertebank i det hele, men trodde på han. Mistet ikke lenge etterpå, gikk aldri tilbake. (legen mente også at jeg hadde sukkerlag på eggstokkene, som viste seg å være pcos)

Stefaren til min mann mente at å fortelle nå i uke 12 var for tidlig, og hintet til første gang vi var gravid. Er også viktig og ikke øse dette opp rundt lillesøsteren til min mann på 12år. Og at vi måtte ikke forhaste oss i kjøp osv. (alt han vet var at vi var gravid og ikke gravid. Ikke spurt om noe)

Er nok hormoner men føler meg utrolig irritert og trist over dette.

 

[lykkeT]

Skjønner godt at du blir lei deg.

Prøv å ikke bry deg for mye om det, og si det til de du vil når du vil. [emoji8] Det som er viktig er jo at dere gjør det som er riktig for dere! [emoji173]️

 

[ivfbabyjuni2017]

Noen må lære seg å holde kjeften sin igjen!! Jeg hadde blitt veldig irritert på dette jeg også.
Du får bare prøve å la det prelle av..

 

[Veivalsa]

Min erfaring er at på UENDELIG mange områder innenfor både svangerskap og barneoppdragelse, vil folk alltid ha meninger og velmenende råd som man ikke egentlig behøver. Oftest er det ikke noe vondt bak, men det er mange som ikke tenker på konsekvensene av det de sier.
Mitt råd er at det er deres graviditet, deres barn - dere bestemmer hva dere vil dele, når dere handler inn, hva barnet skal hete og oppdras Ikke la andres meninger få påvirke deg mer enn nødvendig. Selv synes jeg folk burde snurpe igjen ved mindre de har noe positivt å si

 

[Sinsengullet]

Skjønner veldig godt at du er irritert og trist over det. La deg selv få lov til det!
Han bør selvsagt ikke mene mye om dette. Han bør snarere være interessert i og lydhør for ditt og deres behov akkurat nå. Hans behov kan alle blåse en lang marsj i!

 

[Tikka87]

Jeg antar dere er voksene, oppegående mennesker som forteller en nyhet når dere selv er klare for det og når det passer for dere
Han skulle hatt holdt det der for seg selv synes jeg og heller gledet seg på deres vegne. Veldig forståelig at du er irritert. Sender deg en klem

Dette liker jeg og dette burde bli mer brukt av alle og en hver mener nå jeg iallefall.

 

[Victoriak90]

Det kan nok være at han tenker bare på deres beste, og at det var trist og tungt forrige gang(også for de rundt som gledet seg til å bli besteforeldre/tante etc). Det er jo veldig tungt å fortelle at det ble MA/SA.
Min mor hintet om at det var litt tidlig å fortelle det i uke 6 -8 til nærmeste familie og venner, siden hun var bekymret for oss iforhold til om noe skulle gå galt. Men som jeg fortalte henne, de jeg forteller det til, er de jeg ønsker at skulle visst det hvis det går galt også. Blir rart at de nærmeste ikke vet og at jeg skal gå rundt å late som ingenting. Gled dere over graviditeten [emoji173]️

 

[Stak]

Tusen takk, mannen forstår ikke helt hvordan jeg har det rundt dette. Forståelig nok

Kan forstå at det kunne vært tungt sist gang for dem også, men kunne aldri trodd (en veldig spesiell mann). Sist fortalte vi bare foreldrene våres.

Vi har vært gravid en gang etter og, men fortalte det ikke til noen. Det endte med MA i uke 7 den også.

Nå har vi vært på to kontroller der hjertet har slått og funnet hjertelyd med doppler hjemme. Er i uke 13 i morgen.

Han har ikke spurt om noe denne gang heller, det er bare å lire fra seg hans meninger. Hadde vi nå kjøpt på klær og ting til boblå våres hadde det nå vært noe. Men det vi har kjøpt er en doppler.

Jaja, får bare prøve å la det gå

 

[Sinsengullet]

Synes du er kjempetøff! Gratulerer masse med bittelille nurket, og gled deg over hver dag!! Et lite liv er nettopp det det er: et lite liv! Og det er så deilig å kunne glede seg over det man har! Stor klem!!