Fortelle det?

Tøysetulla81

Tøysetulla81

Forelsket i forumet
Oktoberfruene 2018
Vi har fortalt den store nyheten til noen få stk.. jeg har typisk sagt det til to nære venninner og to svigerinner.. og sammen til et nært et vennepar.. Har tenkt at hvis det går galt, så ville det være naturlig for meg å søke trøst hos disse. Pluss at jeg vet de holder tett..
men nå driver mannen og sier det til kolleger på jobb og lillebroren..som er tett som ei sil..
Blei skikkelig irritert, men han mener han også må få si det til de han vil..
Hva tenker dere? [emoji28][emoji85]
 
Tror jeg hadde blitt irritert om han hadde fortalt det til alle rundt. Men igjen. Jeg spør jo ikke han før jeg forteller det til mine venner og forventer jo liksom at det er greit så da får han vel få liv da [emoji23]
 
Synes man skal bli enige om det på forhånd jeg da :)
 
Ramp3n skrev:
Tror jeg hadde blitt irritert om han hadde fortalt det til alle rundt. Men igjen. Jeg spør jo ikke han før jeg forteller det til mine venner og forventer jo liksom at det er greit så da får han vel få liv da [emoji23]
Klikk for å utvide …

Ja. Jeg sier det jo til de jeg føler for..så skjønner at han trenger å dele det m noen.. men går jo an å være litt kritisk til hvem man sier det til.. [emoji23][emoji85]
 
Jeg har kun fortalt det til en kollega og moren min. Samboeren spurte senest i går om når flere kunne få vite om det. Mitt svar var at jeg ønsket å vente en stund til før jeg sier det til flere av "mine", men synes absolutt at han selv kan avgjøre hvem han ønsker å si det til og når av sine venner :happy:
 
Carrie skrev:
Jeg har kun fortalt det til en kollega og moren min. Samboeren spurte senest i går om når flere kunne få vite om det. Mitt svar var at jeg ønsket å vente en stund til før jeg sier det til flere av "mine", men synes absolutt at han selv kan avgjøre hvem han ønsker å si det til og når av sine venner :happy:
Klikk for å utvide …

Du er grei! [emoji28][emoji7]
Jeg er så egen, vil helst ha full kontroll på hvem som vet det.. [emoji23][emoji85]
Men skjønner at han også har behov for å fortelle det, blir jo mer virkelig.. [emoji173]️
 
Jeg forstår hva du mener - men samtidig har jeg også full forståelse for at han vil fortelle det til noen. Det er jo hans barn også ;) Kanskje han har fått utløp for behovet for å snakke med noen om det, og derfor ikke trenger å si det til noen flere på en stund?
 
Vi har blitt enige om hvem som skal vite det. Til nå så har vi fortalt det til en person hver oss også blir vi nok enige fremover også om hvem og hvordan andre skal få vite det :)
 
Foreløpig bare vi, ei kusine av meg og BV som vet[emoji173]️
 
Jeg skjønner godt hva du mener med at du vil ha kontroll. Men det er også viktig å tenke på at dere er to som blir foreldre - selv om forandringene i kroppen skjer med deg. Han kommer til å bli like trist og trenge like mange rundt seg som det du gjør. Min har fått lov til å si det i sitt tempo, i likhet med meg. Jeg ser at han har veldig behov for å fortelle det til sine.. og det har jeg full forståelse for . :)
 
Edit (som ikke lenger går på appen): bli like trist om noe skulle gå galt, mente jeg selvfølgelig :p og han er nå like lykkelig og opprømt som deg..[emoji23] går litt fort i svingene i hodet om dagen. Sorry
 
Jeg har fortalt det til mine venninner og mamma og til mannens foreldre:)
 
Jeg har fortelt det til ei vennine. Jeg og samboer har en avtale om at vi kan si det til flere om vi ønsker men at den andre får vite hvem en sier det til før en sier det.
 
Nærmeste venner og nærmeste familie vet! Er IVF-forsøk, og de har visst at vi hadde forsøk! Og da må de nesten få vite resultatet også[emoji12][emoji12]
 
Vi er enige [emoji4] foreløpig er det kun en venninne av meg som vet.
Tipper sjefen min blir neste, hvis ikke formen snart blir bedre
ellers håper vi å kunne vente til 12 uker før vi forteller noen.
 
Jeg mener, og det er nok veldig spesielt, at frem til den som er gravid føler seg sikker så er ikke graviditeten "allemannseie". Så selv om jeg vil fortelle til venninner så har ikke han lov til å fortelle til sine. Får om det går til helvete (igjen) er det ikke han som går og føler seg ubrukelig. Så her er det klar beskjed: Når jeg sier det er ok, så er det ok. Min mamma før hans, mine venner før hans.
Men jeg forteller det ikke til NOEN før etter 12 uker og andre trimester - ikke engang til mamma.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp