Fortelle arbeidsgiver
- Trådstarter CAHG
- Opprettet
Jeg har et godt forhold til min sjef, og han har også vist om at vi prøver(pga 3 spontanaborter der jeg da har vært borte fra jobb). Siden vi ikke jobber på samme sted i Norge, så fortalte jeg det til han i et teams møte vi hadde. Han ble glad på mine vegne og håper at alt går bra denne gangen.
Håper du får en like fin opplevelse når du forteller om det på din jobb
Håper du får en like fin opplevelse når du forteller om det på din jobb
Jeg sa det til min sjef over telefonsamtale i uke 5, pga sykemelding med svangerskapskvalme. Føltes naturlig å fortelle det og fikk hyggelig respons og støttende ord 
Hadde ikke regnet med en annen respons fra henne heller egentlig, koselig dame!
Ikke noe god følelse å grue seg til å fortelle det kan jeg tenke meg... Håper du får god respons når du først forteller det!
Hadde ikke regnet med en annen respons fra henne heller egentlig, koselig dame!Ikke noe god følelse å grue seg til å fortelle det kan jeg tenke meg... Håper du får god respons når du først forteller det!
Har ikke fortalt det enda da jeg ikke har hatt behov for tilrettelegging/sykemelding. Planlegger å fortelle det 13. mars før jeg skal på otul, for hvis alt ser fint ut kommer jeg til å fortelle alle etterpå Har et veldig godt forhold til sjefen så tror han vil bli veldig glad på mine vegne. Men han er 60+, så jeg er forberedt på et snev av stress også mtp at jeg skal i permisjon og har få som kan dekke for meg på jobb
Har et veldig godt forhold til sjefen så tror han vil bli veldig glad på mine vegne. Men han er 60+, så jeg er forberedt på et snev av stress også mtp at jeg skal i permisjon og har få som kan dekke for meg på jobbJeg har ikke fortalt det enda, og kjenner Jeg gruer meg til å fortelle det. Var sykemeldt i svangerskapet som var og er fortsatt i foreldrepermisjon ifbm det. Sjansen er stor for at det blir ny sykemeldingsrunde (risikosvangerskap) og at jeg ikke er tilbake før etter foreldreperm med barn nr 2. Kjenner det sitter langt inne å si det, da de regner med at jeg kommer tilbake på jobb om noen måneder 
Men tenker å si det etter ultralyd i uke 12 hvis alt er som det skal (midten av mars). Må vel bare si det som det er
Men tenker å si det etter ultralyd i uke 12 hvis alt er som det skal (midten av mars). Må vel bare si det som det er
Fersking89
Andre møte med forumet
Grunnet tidligere spontan abort og sykemelding i den forbindelse fortalte jeg det til lederene mine i uke 4-5. De hadde ventet på det og syns det var kjempe hyggelig. De ønsker å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre, men jobber som sykepleier og pga ekstremt høyt trykk på jobb og mye smitte har det blitt vanskelig å tilrettelegge uten å røpe for kollegaer at jeg er gravid. Gravid hjernen kom veldig tidlig og den ellers gode evnen til å multitaske er fullstendig borte, og nå erstattet med hormoner, tårer, kvalme og soving 20 av 24 timer i døgnet. Er nå på 2.uka med sykemelding og jobben tar det veldig bra.
Sniker
Jeg og gruet meg veldig til å si til arbeidsgiver. Begynte i fast jobb i august, og ble gravid sept/okt. Sa det rundt jul, var nervøs men han tok det veldig pent. Er jo ikke så sjokkerende at en nygift på nesten 30 blir gravid, men litt «flaut» allikevel. Hjelper litt at sjefen har 3 barn sjøl.. Det går nok bedre enn du tror! Lykke til
Jeg og gruet meg veldig til å si til arbeidsgiver. Begynte i fast jobb i august, og ble gravid sept/okt. Sa det rundt jul, var nervøs men han tok det veldig pent. Er jo ikke så sjokkerende at en nygift på nesten 30 blir gravid, men litt «flaut» allikevel. Hjelper litt at sjefen har 3 barn sjøl.. Det går nok bedre enn du tror! Lykke til
Med første oppdaga jeg graviditeten en fredag og begynte i ny jobb på mandag De hadde spurt på intervjuet om jeg planla barn, og siden det er ulovlig å spørre om løy jeg. Jeg planla det, men var ikke gravid på det tidspunktet 
Sa det til sjefen allerede i uke 6, 1-2 uker etter jeg starta, da det så ut til å bli en spontanabort og jeg muligens måtte inn og ut av sykehuset. Han himla med øynene, men siden det gå ut til å gå dårlig holdt han seg i skinnet. Uke etter fant de hjertelyd så fint for meg, dumt for han.
Var tilbake i jobben i 6mnd etter permisjon før jeg ble gravid igjen. Var ingen gratulasjon og hente da heller, selv om jeg jobba 100% ut tida med første.
Det var heller ingen andre på bedriften med 200 ansatte som brydde seg nok til å spørre om hvordan det gikk og være litt interessert før ca 1 uke før jeg skulle ut i perm begge gangene..
De mista meg som arbeidstaker der etter perm med nr 2.
Nå med nr 3 har jeg altså bytta jobb og fikk bare gode tilbakemeldinger og gratulasjoner
Ikke finn dere i å bli på steder som behandler gravide dårlig. De fortjener dere ikke!
De hadde spurt på intervjuet om jeg planla barn, og siden det er ulovlig å spørre om løy jeg. Jeg planla det, men var ikke gravid på det tidspunktet Sa det til sjefen allerede i uke 6, 1-2 uker etter jeg starta, da det så ut til å bli en spontanabort og jeg muligens måtte inn og ut av sykehuset. Han himla med øynene, men siden det gå ut til å gå dårlig holdt han seg i skinnet. Uke etter fant de hjertelyd så fint for meg, dumt for han.
Var tilbake i jobben i 6mnd etter permisjon før jeg ble gravid igjen. Var ingen gratulasjon og hente da heller, selv om jeg jobba 100% ut tida med første.
Det var heller ingen andre på bedriften med 200 ansatte som brydde seg nok til å spørre om hvordan det gikk og være litt interessert før ca 1 uke før jeg skulle ut i perm begge gangene..
De mista meg som arbeidstaker der etter perm med nr 2.
Nå med nr 3 har jeg altså bytta jobb og fikk bare gode tilbakemeldinger og gratulasjoner
Ikke finn dere i å bli på steder som behandler gravide dårlig. De fortjener dere ikke!
Føler jeg ikke får noen forståelse fra arbeidsgiver. Har bedt om tilrettelegging i form av delvis sykemelding og hjemmekontor, men nope det er visst uaktuelt. Er visst bedre at jeg er 100% sykemeldt i flere mnd.. Siden formen ikke er så bra, så er det greit nok for min del at jeg er sykemeldt, men synes det er kjipt at ikke jobben hører på mine ønsker, og vil tilrettelegge når jeg ber om det..
Last edited:
Jeg hadde rett - han ble utrolig stressaHar ikke fortalt det enda da jeg ikke har hatt behov for tilrettelegging/sykemelding. Planlegger å fortelle det 13. mars før jeg skal på otul, for hvis alt ser fint ut kommer jeg til å fortelle alle etterpå
Derfor sa jeg det til han en dag før resten av kollegaer. Så til i dag hadde han fått «landet» litt og var veldig interessert i å høre hvordan ultralyd hadde gått, og virket veldig glad på mine vegne 
Da ville jeg ha snakket med jordmor/lege om svangerskapspenger! De kan begrunne det med at kvalmen er så alvorlig at fosteret kan få lav fødselsvekt/prematur fødsel, fordi du presser deg til å være på jobb og ikke prøve å få i deg mat og hvile. Så slipper du å bruke opp sykmeldingsrettigheter
Spørs om jeg ville fått gjennomslag av nav, siden det er en kontorjobb, og ikke en arbeidsplass som utgjør en risiko for fosteret. Føler ikke jeg hører til under noen av kravene fra nav..Da ville jeg ha snakket med jordmor/lege om svangerskapspenger! De kan begrunne det med at kvalmen er så alvorlig at fosteret kan få lav fødselsvekt/prematur fødsel, fordi du presser deg til å være på jobb og ikke prøve å få i deg mat og hvile. Så slipper du å bruke opp sykmeldingsrettigheter
Jeg har jo ikke hyperemesis heller.. 
En kollega av meg har nå fått 100% svangerskapspenger, og vi har i utgangspunktet kontorjobb! Men vi har mye stressmomenter og en psykisk belastende jobb, men vet at jordmor der begrunnet høyt stressnivå som grunn for svangerskapspengerSpørs om jeg ville fått gjennomslag av nav, siden det er en kontorjobb, og ikke en arbeidsplass som utgjør en risiko for fosteret. Føler ikke jeg hører til under noen av kravene fra nav..
Edit: man kan ha ulike grader av hyperemesis, og det er et spørreskjema fastlegen/jordmor kan gjennomføre for å vurdere om det er mild, moderat eller alvorlig! Finner skjemaet på nett også. Jeg scorer alltid på moderat grad, men får fortsatt i meg litt mat og må ikke legges inn for behandling!
Jeg kan ikke skylde på en stressende eller psykisk belastende jobb hellerEn kollega av meg har nå fått 100% svangerskapspenger, og vi har i utgangspunktet kontorjobb! Men vi har mye stressmomenter og en psykisk belastende jobb, men vet at jordmor der begrunnet høyt stressnivå som grunn for svangerskapspenger
Edit: man kan ha ulike grader av hyperemesis, og det er et spørreskjema fastlegen/jordmor kan gjennomføre for å vurdere om det er mild, moderat eller alvorlig! Finner skjemaet på nett også. Jeg scorer alltid på moderat grad, men får fortsatt i meg litt mat og må ikke legges inn for behandling!
Bare at de nekter å tilrettelegge med hjemmekontor (når vi har mulighet til det) 
Det som er stressende og psykisk belastende, er at de ikke vil tilrettelegge og høre på meg.. og det får jeg nok ikke gjennom hos nav
Jeg tok det svangerskapskvalme-verktøyet på Helseoversikt da jeg var i uke 8 (før jeg fikk kvalmestillende), og da fikk jeg en score på 11, som var helt i øverste sjiktet av moderat. Nå som jeg går på Xonvea, er ikke kvalmen så ille, men det skal ikke mye til før jeg reagerer på lukter og får brekninger, og da pleier jeg å kaste opp. Også blir jeg kvalm når jeg blir litt stresset/nervøs/har sovet dårlig eller lite. Så å ta kollektivt eller sitte på kontoret, er jo helt uaktuelt
