Hei
Jeg er bare i uke 9+3 i dag, og har lite lyst til å fortelle om graviditeten til arbeidsgiver enda. Synes familie og venner har førsterett til den informasjonen. Jeg er i tillegg permittert 50% (kortvarig), og er redd informasjon om graviditet skal gjøre at arbeidsgiver forlenger permitteringen (har mistet litt troen på arbeidsgiveren, da han er fullstendig klar over at jeg og mine kolleger har alt for mye å gjøre til å jobbe halv dag).
Problemet er at jeg må på jobbreise neste uke. Bare dagstur, men 3 timer kjøring hver vei, fysisk utendørs arbeid og minimalt med domuligheter gjør at jeg ikke tror jeg klarer det slik ståa er nå. Sovner bare jeg setter meg ned, og må tisse minimum en gang i timen. Jeg har ikke mulighet til å ta egenmelding, siden jeg er permittert 50%. Fastlegen ga beskjed i går om at jeg bare må si ifra om jeg trenger sykemelding (sovnet på venterommet), men siden jeg klarer å holde meg våken på jobb ved å reise meg opp og gå hvert kvarter og drikke mye iskaldt vann, synes jeg det blir feil å sykeliggjøre meg bare fordi jeg ikke har tillit til arbeidsgiver.
Noen som har forslag til hvordan jeg skal løse dette? Beklager langt innlegg!
Jeg er bare i uke 9+3 i dag, og har lite lyst til å fortelle om graviditeten til arbeidsgiver enda. Synes familie og venner har førsterett til den informasjonen. Jeg er i tillegg permittert 50% (kortvarig), og er redd informasjon om graviditet skal gjøre at arbeidsgiver forlenger permitteringen (har mistet litt troen på arbeidsgiveren, da han er fullstendig klar over at jeg og mine kolleger har alt for mye å gjøre til å jobbe halv dag).
Problemet er at jeg må på jobbreise neste uke. Bare dagstur, men 3 timer kjøring hver vei, fysisk utendørs arbeid og minimalt med domuligheter gjør at jeg ikke tror jeg klarer det slik ståa er nå. Sovner bare jeg setter meg ned, og må tisse minimum en gang i timen. Jeg har ikke mulighet til å ta egenmelding, siden jeg er permittert 50%. Fastlegen ga beskjed i går om at jeg bare må si ifra om jeg trenger sykemelding (sovnet på venterommet), men siden jeg klarer å holde meg våken på jobb ved å reise meg opp og gå hvert kvarter og drikke mye iskaldt vann, synes jeg det blir feil å sykeliggjøre meg bare fordi jeg ikke har tillit til arbeidsgiver.
Noen som har forslag til hvordan jeg skal løse dette? Beklager langt innlegg!
Og det er jo faktisk legen som har ansvaret for å ikke gi ut sykemelding der det ikke er berettiget, så om legen gir deg sykemelding, så har h*n ment at det er nødvendig og riktig. Noen ganger tror jeg vi er litt for samvittighetsfulle og tar for mye hensyn til blant annet arbeidsgiver 
Det satt langt inne for meg også å sykemelde meg for diverse andre ting i høst, men jeg har veldig gode kollegaer som sa at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for at jeg er borte fra jobb og at jeg ikke skulle tenke på hvordan det ville påvirke dem eller sjefen min. Nå har jeg ingen problemer med å være 50% sykemeldt pga svangerskapet. Jeg klarer ikke å jobbe 100% og da må det bare være slik inntil videre. Hvis man ikke tenker på deg selv så gjør ingen det, sant. Det er så lett å bagatellisere sin egen helse. Ønsker deg masse lykke til! 