loveorhate
Glad i forumet
Den 24 november var terminen satt, men ingen baby kom. Dagene begynte å bli ganske kjedelige, jeg var sliten og lei. Ville bare ha jenta mi til verden:) Den 1 desember hadde jeg fått time på sykehuset for overtidsvurdering. Jeg, mamma og typen min reiste spent opp til sykehuset, vi viste jo ikke om jeg ble satt igang eller om jeg måtte vente.
Vi ble godt mottat av ei hyggelig jordmor som tok CTG- REGISTRERING for og se at alt var bra med den lille. Da jeg hadde sittet med den registreringsgreia skulle jeg inn til ei annen lege for å ta vaginal undersøkelse og ultralyd. Da jeg ble sjekket nedentil, dro hun litt i mormunnåpningen for å hjelpe meg slikt at jeg forhåpentligvis skulle komme igang selv. Hun sa at det kunne skje når som helst. Dagen etter at vi hadde vært på sykehuset gikk slimproppen ( åhh jeg fikk litt små panikk, trodde ikke det skulle skje så fort) Da tenkte jeg at nå er det vel ikke lenge til det skjer noe.. Lørdagen gikk jeg med noen rier som var litt små vonde, å tenkte jeg kanskje skulle ringe sykehuset, men ville vente lengst mulig, for jeg var litt urolig og redd. Men det ble jo ikke noe verre utover kvelden, så tenkte ikke på noe mer. Søndagen kom og jeg kjente fortsatt de riene, de var liksom så masete, kanskje noe skjer snart tenker jeg for meg selv, men sier ikke noe ennå, vil ikke uro de andre..Ingenting skjedde da heller. Da tenkte jeg for meg selv at på mandagen blir jeg satt igang GARANTERT. Da jeg gikk å la meg søndagskvelden sov jeg bare 1 1/2 time, så våknet jeg av en vond vee, å jeg gikk oppe hele natten, jeg sov kanskje 1/2 time. Vi hadde fått time kl 10, for det var jo i dag jeg skulle bli satt igang om det ikke hadde kommet igang selv. Jeg og mamma reiste opp på føden, det ble vi godt mottat av ei kjempe hyggelig jordmor, hun tok CTG- REGISTRERING igjen, barnet hadde det fint og riene var fortsatt vonde, det var forskjell fra 9-20 og plutselig vise 40 til 80... Fy søren å vonde de var. Etter det ble jeg henvist inn for å sjekkes for åpning, det var det vist mellom 2-3 cm åpning,åhh for en lettelse, kanskje jeg slepper å bli satt igang:) Jeg og mamma måtte vente en halvtimes tid før vi fikk tildelt fødestue, da gikk vi like godt ned i kiosken å kjøper oss noe mat, så tar vi heisen opp igjen. Da vi hadde fått tildelt fødestue så ringte mamma typen min for å si at det er ting på gang og at han må komme. Kl 13.30 skulle jeg bli sjekket en gang til for vurdering om de skulle ta vannet eller ikke. Det var nokså modent da jordmoren sjekket meg andre gangen, men var litt usikker, så hun gikk å pratet med overlegen, overlegen sa at jeg bare skulle vente litt for å se. I mellomtiden ble riene bare mer masete og jeg ba om å få litt akupunktur for å se om det hjalp, men det gjorde det bare verre, jeg fikk ikke slappe av i det heletatt (ganske slitsomt siden jeg hadde gått oppe et helt døgn fra før av). Jordmoren tok ut igjen akupunkturnålene siden det ikke hjalp så veldig. Det var snart vaktsift og jeg ville gjerne ha hun jeg hadde fått først, men jeg kunne jo ikke gjøre noe, siden hun gikk av vakt. Andre jormoren kom inn i 4 tiden for å sjekke meg for åpning igjen, da var det 4 cm, det hadde hjulpet litt. Hun bestemte at jeg skulle hoppe i badekaret en times tid, da var kl 5. Jeg ville egentlig ikke, men jordmor var fast bestemt på at jeg skulle for å få litt fortgang i sakene. Så jeg sa ja takk til slutt. Der duppet jeg faktisk av litt, å det var kjempe behagelig:) kl 6 gikk jeg opp og fikk klyster, deretter tok jordmor vannet, for nå hadde jeg kommet så langt, (badekaret hjalp). Da ble jeg liggenes i sengen til alt var ferdig, jeg fikk en peddedrin og saltvann( saltvannet var bare drittvondt, vondere enn riene syns jeg) Mamma ble værenes ved ansiktet mitt, siden jeg kastet opp så mye, typen min maserte korsryggen min under riene. Jeg må si fra vannet ble tatt og lille jenta var ute gikk det jammen fort. Hun var ute på 3 timer, 21.02 kom hun til:) Jeg har aldri vært så stolt noen gang:) Det øyeblikket kommer jeg aldri til å glemme, åhh så helig følelse å være ferdig. Hun var 3190g og 50 cm. Hun er nå 15 dager gammel.
Hilsen en stolt mamma (17år gammel)
Vi ble godt mottat av ei hyggelig jordmor som tok CTG- REGISTRERING for og se at alt var bra med den lille. Da jeg hadde sittet med den registreringsgreia skulle jeg inn til ei annen lege for å ta vaginal undersøkelse og ultralyd. Da jeg ble sjekket nedentil, dro hun litt i mormunnåpningen for å hjelpe meg slikt at jeg forhåpentligvis skulle komme igang selv. Hun sa at det kunne skje når som helst. Dagen etter at vi hadde vært på sykehuset gikk slimproppen ( åhh jeg fikk litt små panikk, trodde ikke det skulle skje så fort) Da tenkte jeg at nå er det vel ikke lenge til det skjer noe.. Lørdagen gikk jeg med noen rier som var litt små vonde, å tenkte jeg kanskje skulle ringe sykehuset, men ville vente lengst mulig, for jeg var litt urolig og redd. Men det ble jo ikke noe verre utover kvelden, så tenkte ikke på noe mer. Søndagen kom og jeg kjente fortsatt de riene, de var liksom så masete, kanskje noe skjer snart tenker jeg for meg selv, men sier ikke noe ennå, vil ikke uro de andre..Ingenting skjedde da heller. Da tenkte jeg for meg selv at på mandagen blir jeg satt igang GARANTERT. Da jeg gikk å la meg søndagskvelden sov jeg bare 1 1/2 time, så våknet jeg av en vond vee, å jeg gikk oppe hele natten, jeg sov kanskje 1/2 time. Vi hadde fått time kl 10, for det var jo i dag jeg skulle bli satt igang om det ikke hadde kommet igang selv. Jeg og mamma reiste opp på føden, det ble vi godt mottat av ei kjempe hyggelig jordmor, hun tok CTG- REGISTRERING igjen, barnet hadde det fint og riene var fortsatt vonde, det var forskjell fra 9-20 og plutselig vise 40 til 80... Fy søren å vonde de var. Etter det ble jeg henvist inn for å sjekkes for åpning, det var det vist mellom 2-3 cm åpning,åhh for en lettelse, kanskje jeg slepper å bli satt igang:) Jeg og mamma måtte vente en halvtimes tid før vi fikk tildelt fødestue, da gikk vi like godt ned i kiosken å kjøper oss noe mat, så tar vi heisen opp igjen. Da vi hadde fått tildelt fødestue så ringte mamma typen min for å si at det er ting på gang og at han må komme. Kl 13.30 skulle jeg bli sjekket en gang til for vurdering om de skulle ta vannet eller ikke. Det var nokså modent da jordmoren sjekket meg andre gangen, men var litt usikker, så hun gikk å pratet med overlegen, overlegen sa at jeg bare skulle vente litt for å se. I mellomtiden ble riene bare mer masete og jeg ba om å få litt akupunktur for å se om det hjalp, men det gjorde det bare verre, jeg fikk ikke slappe av i det heletatt (ganske slitsomt siden jeg hadde gått oppe et helt døgn fra før av). Jordmoren tok ut igjen akupunkturnålene siden det ikke hjalp så veldig. Det var snart vaktsift og jeg ville gjerne ha hun jeg hadde fått først, men jeg kunne jo ikke gjøre noe, siden hun gikk av vakt. Andre jormoren kom inn i 4 tiden for å sjekke meg for åpning igjen, da var det 4 cm, det hadde hjulpet litt. Hun bestemte at jeg skulle hoppe i badekaret en times tid, da var kl 5. Jeg ville egentlig ikke, men jordmor var fast bestemt på at jeg skulle for å få litt fortgang i sakene. Så jeg sa ja takk til slutt. Der duppet jeg faktisk av litt, å det var kjempe behagelig:) kl 6 gikk jeg opp og fikk klyster, deretter tok jordmor vannet, for nå hadde jeg kommet så langt, (badekaret hjalp). Da ble jeg liggenes i sengen til alt var ferdig, jeg fikk en peddedrin og saltvann( saltvannet var bare drittvondt, vondere enn riene syns jeg) Mamma ble værenes ved ansiktet mitt, siden jeg kastet opp så mye, typen min maserte korsryggen min under riene. Jeg må si fra vannet ble tatt og lille jenta var ute gikk det jammen fort. Hun var ute på 3 timer, 21.02 kom hun til:) Jeg har aldri vært så stolt noen gang:) Det øyeblikket kommer jeg aldri til å glemme, åhh så helig følelse å være ferdig. Hun var 3190g og 50 cm. Hun er nå 15 dager gammel.
Hilsen en stolt mamma (17år gammel)
