Håpefull93
Betatt av forumet
i dag fikk jeg endelig mot til meg til å fortelle det til snart 6-åringen til samboer.
Jeg syns det har vært litt vemodig pga MA i uke 18 i mars, noe hun så absolutt er klar over. Hun var jo faktisk med på sykehuset da vi fikk beskjeden, stakar
Hun var altså sååå søt rundt det! Noe av det første hun sa var at vi fikk håpe at ikke denne babyen døde igjen.. for da fikk jo jeg ingen baby Det smeltet meg helt! Og i ettertid har hun stadig pratet om babyen og tar det opp veldig ofte, så virker Som hun er ivrig og glad for det
Dette var egentlig bare mitt ønske om å dele, hehe.
Flere som har erfaring med å ha mistet før i forhold til barn dere allerede har?
Jeg syns det har vært litt vemodig pga MA i uke 18 i mars, noe hun så absolutt er klar over. Hun var jo faktisk med på sykehuset da vi fikk beskjeden, stakar
Hun var altså sååå søt rundt det! Noe av det første hun sa var at vi fikk håpe at ikke denne babyen døde igjen.. for da fikk jo jeg ingen baby Det smeltet meg helt! Og i ettertid har hun stadig pratet om babyen og tar det opp veldig ofte, så virker Som hun er ivrig og glad for det
Dette var egentlig bare mitt ønske om å dele, hehe.
Flere som har erfaring med å ha mistet før i forhold til barn dere allerede har?