Fortalt om graviditeten på jobb?

[Elisabethh]

Har noen flere enn meg fortalt om graviditeten på jobb? Jeg har informert ledelsen og får tilpasning, og så jeg slipper nattevakter, siden nattevakter øker sjansen for spontanabort. Jeg har mistet før, og tar derfor ingen sjanser.
Jeg vet mange kvier seg til å fortelle sjefen, og mange har sjefer som blir langt ifra blid. Sånn bør det jo selvsagt ikke være. Jeg er heldig som har en ledelse som tar det med et smil, og det er jo sånn det skal være. Men til og med jeg kjente litt på denne gangen at det var litt rart å trappe opp på sjefens kontor igjen rett etter datteren vår fylte 1 år. Men sjefen gratulerte og smilte, akkurat som sist. Jeg har opplevd at det å være tidlig ute og fortelle gjør alt så mye enklere for min egen del. Jeg slipper å slite meg ut på jobb og risikere noe.

 

[Jasmine]

Har noen flere enn meg fortalt om graviditeten på jobb? Jeg har informert ledelsen og får tilpasning, og så jeg slipper nattevakter, siden nattevakter øker sjansen for spontanabort. Jeg har mistet før, og tar derfor ingen sjanser.
Jeg vet mange kvier seg til å fortelle sjefen, og mange har sjefer som blir langt ifra blid. Sånn bør det jo selvsagt ikke være. Jeg er heldig som har en ledelse som tar det med et smil, og det er jo sånn det skal være. Men til og med jeg kjente litt på denne gangen at det var litt rart å trappe opp på sjefens kontor igjen rett etter datteren vår fylte 1 år. Men sjefen gratulerte og smilte, akkurat som sist. Jeg har opplevd at det å være tidlig ute og fortelle gjør alt så mye enklere for min egen del. Jeg slipper å slite meg ut på jobb og risikere noe.

Så bra du får tilrettelegging såpass tidlig! Greit å ikke ta noen sjangSer om man kan unngå det Jeg vet egentlig ikke når jeg kommer til å si det, når er det egentlig vanlig å si noe om det?

 

[Elisabethh]

Så bra du får tilrettelegging såpass tidlig! Greit å ikke ta noen sjangSer om man kan unngå det Jeg vet egentlig ikke når jeg kommer til å si det, når er det egentlig vanlig å si noe om det?

Jeg tror det kommer veldig an på hvilken type jobb du har. Har du en stressende jobb som er en del fysisk og kanskje noen nattevakter, så er det lurt å si ifra tidlig. Har du en kontorjobb foran en PC hele dagen, så går det an å vente til du kjenner du må fortelle det. Uansett greit å fortelle før magen avslører det tenker jeg da.

 

[Rampetrollet]

Jeg har ganske dårlig erfaring med å fortelle det til jobb, så jeg kvir meg! Skal prøve å holde det hemmelig til minst uke 12! Har en annen jobb nå da, men vet jo aldri [emoji85]

 

[Ribe]

Jeg kommer til å si det så fort jeg er tilbake fra ferie hadde et tungt svangerskap sist så ønsker å være åpen fra første stund slik at vi kan ha en god dialog mtp forebygging. Sjefen vet vi ønsker en til og venter nok bare på at det skal skje

 

[Elisabethh]

Jeg har ganske dårlig erfaring med å fortelle det til jobb, så jeg kvir meg! Skal prøve å holde det hemmelig til minst uke 12! Har en annen jobb nå da, men vet jo aldri [emoji85]

Jeg syns det er trist å høre at du har dårlig erfaring med å fortelle på jobb. For uansett har man jo krav på tilpasning om man trenger det, også før uke 12. Håper det går bedre denne gangen når du forteller det! Kjenner jeg blir litt lei meg og samtidig sur når jeg hører at sjefer blir sur på eller behandler gravide ansatte dårlig. Det kommer jo ikke som en overraskelse at kvinner i fruktbar alder blir gravid. Og menn kan jo også bli borte i perioder, har en mannlig kollega som har vært mye mer borte fra jobb enn meg, han er mye sykemeldt. Men det er ingen som er sur når menn blir langtidssykemeldt. For meg blir det så feil, vi kommer jo tilbake etter permisjon, og da bør man jo behandle den gravide ansatte pent så hun ikke finner en ny jobb etter endt permisjon!

 

[Rampetrollet]

Jeg syns det er trist å høre at du har dårlig erfaring med å fortelle på jobb. For uansett har man jo krav på tilpasning om man trenger det, også før uke 12. Håper det går bedre denne gangen når du forteller det! Kjenner jeg blir litt lei meg og samtidig sur når jeg hører at sjefer blir sur på eller behandler gravide ansatte dårlig. Det kommer jo ikke som en overraskelse at kvinner i fruktbar alder blir gravid. Og menn kan jo også bli borte i perioder, har en mannlig kollega som har vært mye mer borte fra jobb enn meg, han er mye sykemeldt. Men det er ingen som er sur når menn blir langtidssykemeldt. For meg blir det så feil, vi kommer jo tilbake etter permisjon, og da bør man jo behandle den gravide ansatte pent så hun ikke finner en ny jobb etter endt permisjon!

Ja, virkelig! Jeg byttet jobb etter permisjon, ville ikke være der lengre! Jeg var veldig dårlig sist, så var 50% sm hele veien.. og jeg burde nok ikke vært på jobb i det hele tatt, for kroppen var helt utslitt når det var tid for fødsel! Mistet litt over 3 liter blod, og var sengeliggende i 2 mnd etterpå!

 

[Symaskin]

Jeg forteller etter 12 uker. Mistet to ganger før så vil helst ikke ha flere mennesker å fortelle til at det ikke gikk. Er ikke noe man kan tilpasse i yrke mitt uansett.

 

[Elisabethh]

Ja, virkelig! Jeg byttet jobb etter permisjon, ville ikke være der lengre! Jeg var veldig dårlig sist, så var 50% sm hele veien.. og jeg burde nok ikke vært på jobb i det hele tatt, for kroppen var helt utslitt når det var tid for fødsel! Mistet litt over 3 liter blod, og var sengeliggende i 2 mnd etterpå!

Uff, så kjipt! Godt du bytta jobb! Sånn skal det jo ikke være! Jeg gikk 100% helt ut på slutten, hadde bare 30% sykemelding i første trimester.
Jeg mista (bare) 2,5L blod ved fødsel, men kom meg nok litt fortere enn deg. Men det er tøft å oppleve noe sånt når man føder. Er du litt redd for ny fødsel om noen måneder du også?

 

[Arielle_]

Forteller ingen utenom de som vet det allerede før jeg vet at dette går bra

 

[Belka87]

Venter med å fortelle til jeg har passert 12 uker, så fremt jeg ikke mot all formodning skulle ha behov for tilrettelegging før.

 

[Somle:)]

Er veldig til og fra på den tanken der Men tror jeg ender med at så lenge jeg ikke trenger tilrettelegging tidligere, så vil jeg vente til minst uke 12 er passert

 

[Moniq]

Her er jeg ikke over IKM enda, og har ferie t.o.m søndag. (IKMdagen). Blir nok ikke å si nå før rundt uke 6 til sjefen. Vet hun blir glad, siden hun vet at vi sliter med å holde på graviditeten. Men blir å vente å fortelle til kollegaer.

 

[Rampetrollet]

Uff, så kjipt! Godt du bytta jobb! Sånn skal det jo ikke være! Jeg gikk 100% helt ut på slutten, hadde bare 30% sykemelding i første trimester.
Jeg mista (bare) 2,5L blod ved fødsel, men kom meg nok litt fortere enn deg. Men det er tøft å oppleve noe sånt når man føder. Er du litt redd for ny fødsel om noen måneder du også?

Tror jeg nok kommer til å grue meg litt ja når det nærmer seg! Hadde veldig uflaks sist, mye som gikk gale :/ så vil ha samtale med sykehuset tenker jeg, for å gå gjennom forrige fødsel og legge en plan

 

[Elisabethh]

Tror jeg nok kommer til å grue meg litt ja når det nærmer seg! Hadde veldig uflaks sist, mye som gikk gale :/ så vil ha samtale med sykehuset tenker jeg, for å gå gjennom forrige fødsel og legge en plan

Å, kan man bare be om det? Hadde vært supert å få en samtale med dem ja, også for min del. Når jeg våkna etter fødselen tenkte jeg at datteren vår blir enebarn, for aldri om jeg skal gjennom dette igjen. Men her sitter jeg da.. det blir nok en gang til. Men har allerede bestemt meg at 2 er nok, så dette blir siste.

 

[Rampetrollet]

Å, kan man bare be om det? Hadde vært supert å få en samtale med dem ja, også for min del. Når jeg våkna etter fødselen tenkte jeg at datteren vår blir enebarn, for aldri om jeg skal gjennom dette igjen. Men her sitter jeg da.. det blir nok en gang til. Men har allerede bestemt meg at 2 er nok, så dette blir siste.

Jeg fikk en voldsom dødsangst etterpå, livredd for å dø fra datteren vår. Trodde jeg skulle det. Så jeg har jo tviholdt på hun, jeg og hun var sammen 24/7 hele tiden, lot bare noen fåå utvalgte passe, og ikke lenge. Det har komt seg nå, men redd den angsten vil komme tilbake! Så må nok prate med noen og bli betrygget om at sånn så sist fødsel forløp ikke vil skje igjen! Jeg presset i 2 timer for eks (med epidural) hun satt fast, ja det var myye greier.

Man kan be om samtale ja

 

[Vinterbarn90]

Første gangen vart eg sjukmeldt i veke 11 pga (ufarlig) blødning. Fortalte sjefen då. Kolleger fikk vite veks etterpå når eg var tilbake.

Andre gang holdt eg skjult til veke 12. Men då måtte eg desverre melde om fravær for å ta planlagt medisinsk abort. Fikk påvist BO 11+6, privat "koseultralyd".

Så sjefen venter vel egentlig på det.
Eg jobbar som kontaktlærar for dei yngste på en barneskule.
Krise med fråvær, ikkje pengar til vikar (Om dei kan oppdrivast). Så rektor må undervise eller en lærer må ha 2 klasser samtidig når nokon er vekke.
Så Eg kjem til å fortelle det ganske tidlig når vi begynner på igjen, bl.a fordi eg må ha fri en heil dag ila første mnd for å reise på TUL.
Og om eg blir veldig dårlig første trimester er vi egentlig i "deep shit".
Føler eg bør forberede sjefen på at det KAN komme. For ho er i grunnen fantastisk og fortjener det [emoji6]

 

[Elisabethh]

Jeg fikk en voldsom dødsangst etterpå, livredd for å dø fra datteren vår. Trodde jeg skulle det. Så jeg har jo tviholdt på hun, jeg og hun var sammen 24/7 hele tiden, lot bare noen fåå utvalgte passe, og ikke lenge. Det har komt seg nå, men redd den angsten vil komme tilbake! Så må nok prate med noen og bli betrygget om at sånn så sist fødsel forløp ikke vil skje igjen! Jeg presset i 2 timer for eks (med epidural) hun satt fast, ja det var myye greier.

Man kan be om samtale ja

Jeg fikk ikke dødsangst, tenkte ikke så mye på meg selv, og var glad datteren min var ute når jeg begynte å blø, og visste hun var i orden og trygg. Men det var trist å ikke få den første tiden med henne, følte meg snytt og gråt over det etterpå. Alle andre jeg kjenner som har født har snakka så varmt om den første timen med babyen etter fødsel. Jeg fikk ikke den timen, jeg så henne ikke før mange timer etterpå.
Jeg har heller ikke latt så mange passe, føler meg ikke konfertabel med det. Hun har bare vært med pappaen nå i pappapermen, ellers med meg og noen få ganger på Sats sin barnepass. Men jeg har savnet henne så mye den timen på Sats, så det ble ikke mange gangene før jeg gav opp det.
Jeg presset uten smertelindring, og det tok lang tid her også, for jeg så på klokka på veggen når jeg starta og så at klokka var litt over ti, og hun ble født nesten halv to på natta. Jeg hadde bedt om å ikke få epedural eller keisersnitt, for det skremmer meg veldig. Hadde full åpning ganske lenge før jeg begynte å presse også, men så stoppa riene, og ene jordmora fant ut at hun kunne vente over en time på å se om det starta igjen. Neste jordmor kjefta på henne og satte drypp på meg så fort hun tok over.

 

[Rampetrollet]

Jeg fikk ikke dødsangst, tenkte ikke så mye på meg selv, og var glad datteren min var ute når jeg begynte å blø, og visste hun var i orden og trygg. Men det var trist å ikke få den første tiden med henne, følte meg snytt og gråt over det etterpå. Alle andre jeg kjenner som har født har snakka så varmt om den første timen med babyen etter fødsel. Jeg fikk ikke den timen, jeg så henne ikke før mange timer etterpå.
Jeg har heller ikke latt så mange passe, føler meg ikke konfertabel med det. Hun har bare vært med pappaen nå i pappapermen, ellers med meg og noen få ganger på Sats sin barnepass. Men jeg har savnet henne så mye den timen på Sats, så det ble ikke mange gangene før jeg gav opp det.
Jeg presset uten smertelindring, og det tok lang tid her også, for jeg så på klokka på veggen når jeg starta og så at klokka var litt over ti, og hun ble født nesten halv to på natta. Jeg hadde bedt om å ikke få epedural eller keisersnitt, for det skremmer meg veldig. Hadde full åpning ganske lenge før jeg begynte å presse også, men så stoppa riene, og ene jordmora fant ut at hun kunne vente over en time på å se om det starta igjen. Neste jordmor kjefta på henne og satte drypp på meg så fort hun tok over.

Høres ikke noe gøy ut [emoji20]

Pga sånne ting jeg vil ha en samtale, legge en plan på det! For sånt roer meg, jeg liker planer.. liten hjelp i meg om jeg skal bli hysterisk under fødselen [emoji23][emoji85]

 

[Elisabethh]

Høres ikke noe gøy ut [emoji20]

Pga sånne ting jeg vil ha en samtale, legge en plan på det! For sånt roer meg, jeg liker planer.. liten hjelp i meg om jeg skal bli hysterisk under fødselen [emoji23][emoji85]

Høres lurt ut! Er det bare å ringe føden og be om det? Hvordan går man frem?