Fortalt det?

Ja, har sagt det til nærmeste familie og ei nær venninne. De jeg kommer til å snakke med om evt SA uansett.
 
Kun mannen:) Veldig usikker på hvem jeg skal fortelle det til, har egentlig lyst til å fortelle foreldrene mine først, men samtidig vil jeg gjerne fortelle det "in person" og de bor langt unna, så da må jeg vente til påske. Samtidig skal jeg på venninnetur neste helg, og da blir det nok en del spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker alkohol, så det blir jo umulig å ikke si noe til dem?! Så tenker at jeg bare må fortelle det til dem og så satse på at det ikke kommer ut før påske!
 
koslo skrev:
Kun mannen:) Veldig usikker på hvem jeg skal fortelle det til, har egentlig lyst til å fortelle foreldrene mine først, men samtidig vil jeg gjerne fortelle det "in person" og de bor langt unna, så da må jeg vente til påske. Samtidig skal jeg på venninnetur neste helg, og da blir det nok en del spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker alkohol, så det blir jo umulig å ikke si noe til dem?! Så tenker at jeg bare må fortelle det til dem og så satse på at det ikke kommer ut før påske!
Klikk for å utvide …
Ja det kan jo bli vanskelig å skjule det på venninnetur! Husker jeg var på venninnetur når jeg var ca 10 uker gravid med nr 1, måtte liksom si det!
 
Har fortalt det til noen få utvalgte. Jeg tenker at det kan være bra at noen vet det også i fall det går galt.
 
koslo skrev:
Ja, ingen vei utenom det tror jeg!!
Klikk for å utvide …
Si at du går på penicillin (fake en halsbetennelse eller noe i den duren), for da kan du ikke drikke alkohol ^^,
Jeg hadde nok vært reservert med å fortelle det så tidlig, brant meg på det forrige gang, det var ikke noe kjekt når jeg mistet.. =/
 
Jeg har kun fortalt det til mannen, men venter også på positiv digital fortsatt..
Kommer nok til å fortelle det til mamma og pappa + svigers og søstrene til mamma når vi får det bekreftet..

Sist mistet jeg i uke 12, og hadde allerede fortalt det til mange venninner, og den runden med å fortelle at det ikke gikk bra var liksom som salt i såret, så venninner får vente til vi er på den "sikre siden".. ^^,
 
Har sagt det til de jeg jobber nærmest med, 5-6 gode venninner og sjefen min. Jeg "måtte" liksom fortelle det siden jeg er og har vært proppa full av hormoner og har vært borte fra jobb og sånn i forbindelse med prøverørsbehandlingen.

Har egentlig lyst til å si det til hele verden, men forrige gang ble det så veldig tungt å måtte sende ut "det gikk dårlig" etc..
 
StineH skrev:
Si at du går på penicillin (fake en halsbetennelse eller noe i den duren), for da kan du ikke drikke alkohol ^^,
Jeg hadde nok vært reservert med å fortelle det så tidlig, brant meg på det forrige gang, det var ikke noe kjekt når jeg mistet.. =/
Klikk for å utvide …

Jeg tenkte på det også, men min lege har alltid sagt at det er bare en myte, så det har jeg også sagt videre og har dermed vanligvis drukket alkohol likevel (og det har gått helt fint forresten), så da blir det kanskje litt rart å plutselig si noe annet nå...? Huff, hater å lyve, måtte lyve for kollegaen min i dag også da hun spurte om vi vurderte å prøve, sååå kjipt!
 
koslo skrev:
Jeg tenkte på det også, men min lege har alltid sagt at det er bare en myte, så det har jeg også sagt videre og har dermed vanligvis drukket alkohol likevel (og det har gått helt fint forresten), så da blir det kanskje litt rart å plutselig si noe annet nå...? Huff, hater å lyve, måtte lyve for kollegaen min i dag også da hun spurte om vi vurderte å prøve, sååå kjipt!
Klikk for å utvide …
Si at det er en spesiell type antibiotika? :P
Nei, du må bare gjøre det du føler er riktig, jeg hater også å lyve og kommer sikkert til å fortelle det tidligere enn jeg regner med..

Jeg leste forresten nettopp en artikkel på bt.no hvor lederen i jordmorforeningen sa at hun mente at man bare måtte fortelle om graviditeten tidlig hvis man følte for det, og at dette med 12 uker henger igjen fra gammelt av da spontanabort gjerne var forbundet med skam..
 
StineH skrev:
Si at det er en spesiell type antibiotika? :p
Nei, du må bare gjøre det du føler er riktig, jeg hater også å lyve og kommer sikkert til å fortelle det tidligere enn jeg regner med..

Jeg leste forresten nettopp en artikkel på bt.no hvor lederen i jordmorforeningen sa at hun mente at man bare måtte fortelle om graviditeten tidlig hvis man følte for det, og at dette med 12 uker henger igjen fra gammelt av da spontanabort gjerne var forbundet med skam..
Klikk for å utvide …

Ja, jeg leste det samme. Syns ikke det er noe å holde hemmelig egentlig, men nå har jo jeg aldri vært i din situasjon, og man vet jo aldri hva som skjer selvsagt.. Jeg tenker at hvis det skulle gå galt og man ikke ønsker å snakke om det så må man vel bare kunne si at det ikke gikk bra på en melding, men det er mulig at jeg er litt naiv? Ellers er jeg ganske åpen av meg, så kan godt være jeg hadde sagt det likevel om jeg hadde abortert også. Jeg hadde nok aldri sagt det så tidlig hvis jeg følte at jeg kunne la være. Men jeg kan ikke melde avbud heller, det hadde vært lettere om det bare var en fest eller noe, men det er en spesiell anledning som har vært planlagt i lange tider. Har forresten fortalt det til søsteren min nå. Hun har vært gravid seks ganger men har bare ett barn, så hun vet jo litt om det også.. Jeg kommer nok også til å fortelle det til en kollega da vi skal reise bort sammen snart i en uke bare oss to i jobbsammenheng, da blir det nok også vanskelig å holde hemmelig... Men jeg stoler på at hun ikke sier det til noen andre på jobben, så glad for at det er akkurat henne jeg skal reise med. Kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at det blir vanskelig for meg å lyve om det, så da får jeg heller planlegge godt hvem og når jeg må si det til og så heller satse på at de kan holde på en stor liten hemmelighet en kort stund :)
 
koslo skrev:
Ja, jeg leste det samme. Syns ikke det er noe å holde hemmelig egentlig, men nå har jo jeg aldri vært i din situasjon, og man vet jo aldri hva som skjer selvsagt.. Jeg tenker at hvis det skulle gå galt og man ikke ønsker å snakke om det så må man vel bare kunne si at det ikke gikk bra på en melding, men det er mulig at jeg er litt naiv? Ellers er jeg ganske åpen av meg, så kan godt være jeg hadde sagt det likevel om jeg hadde abortert også. Jeg hadde nok aldri sagt det så tidlig hvis jeg følte at jeg kunne la være. Men jeg kan ikke melde avbud heller, det hadde vært lettere om det bare var en fest eller noe, men det er en spesiell anledning som har vært planlagt i lange tider. Har forresten fortalt det til søsteren min nå. Hun har vært gravid seks ganger men har bare ett barn, så hun vet jo litt om det også.. Jeg kommer nok også til å fortelle det til en kollega da vi skal reise bort sammen snart i en uke bare oss to i jobbsammenheng, da blir det nok også vanskelig å holde hemmelig... Men jeg stoler på at hun ikke sier det til noen andre på jobben, så glad for at det er akkurat henne jeg skal reise med. Kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at det blir vanskelig for meg å lyve om det, så da får jeg heller planlegge godt hvem og når jeg må si det til og så heller satse på at de kan holde på en stor liten hemmelighet en kort stund :)
Klikk for å utvide …
Høres ut som en veldig god plan.. ^^,
Vi kommer nok til å begynne å fortelle det til den nærmeste familien så fort den digitale testen viser positiv.. ^^,
Klarer ikke å holde det helt hemmelig, ikke sjans.. :P
 
Nei, det er ikke så lett!! Min eneste motivasjon til å holde det mest mulig hemmelig er at jeg har lyst til å se ansiktet på foreldrene mine når jeg forteller dem det!!:D
 
Jeg delte med en venninne som jeg skal være forlover til i sommer, det påvirker jo kjolevalg og litt sånn :p hun visste det tidlig da vi mistet sist, godt å ha noen å prate med det om, utenom mannen. Har jo lysst å si det til alle, men siden vi har mistet to ganger tørr jeg ikke før jeg vet at hjertet slår i alle fall, har en gutt på 7 år som må få vite det før resten av familien og jeg vil ikke si noe til før det er tryggere :-)
 
Jeg kommer til å holde tett så lenge som mulig, kanskje så lenge som til oul hvis jeg klarer.
Da slipper ventetiden å bli så lang for alle sammen. Pluss at jeg har mistet i uke 14 før, når hele verden visste det, og det var ikke gøy å måtte formidle så vanvittig mange ganger at det ikke gikk likevel. Orker ikke den påkjenningen nå kjenner jeg!

Men skal fortelle bestevenninna mi neste helg, da skal vi på en weekendtur sammen men våre bedre halvdeler, og det kommer til å bli stuss for hvorfor ikke jeg drikker vin, haha!
 
Vi har ikke slengt ut noen status på nett for Gud og hvermann, men venneflokken, noen kollegaer og familie vet om det:-) alle var klar over at vi var i prøvefasen, og dermed føltes det helt normalt å informere når det endelig klaffet:-)
Vi holder det ikke skjult, men sier heller "det er fortsatt tidlig, så vi får se hvordan det går" når nye får vite om det:-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp