Forsvinner litt

Jimsik

Glad i forumet
Maiblomstene 2020
Jeg fant ut nå at siden jeg har en frykt for å miste, må jeg bare logge meg litt av internett noen dager. Jeg er helt hysterisk, og sitter og bekymrer meg unødvendig mye om absolutt alt. Jeg føler meg ganske deprimert, og det er ikke en slik følelse jeg skal ha i denne tiden. Jeg må bare få prøve og slappe av noen dager og prate med legen min på mandag om dette. For jeg føler meg utrolig slem som ikke føler noe glede, og bare går rundt og har en frykt for å miste og føler meg utrolig utakknemlig (noe jeg ikke er, men jeg får den følelsen når jeg ikke er glad).

Legger tanker i alt. Hcg ikke stiger fort, og sakte iforhold til hva det skal være (selv om dere sier jeg ikke skal besymre meg siden dem er høye), at jeg ikke kjenner symptomer plutselig, at jeg ikke kjenner nok symptomer en annen dag, at jeg ikke føler meg gravid, ømme pupper forsvinner ene dagen, masse neste dag. Ser på tvillingvogner, klær, ting, får jeg det ikke til å stemme med at det er meg som er gravid med tvillinger. Jeg har jo så lite symptomer, da er jo noe galt - tenker hode mitt.

Jeg ikke føler noe, jeg gråter ikke, jeg ler ikke, jeg bare er her. Eneste jeg kjenner på er hysteri og frykt og overanalysere den minste ting. Jeg er jo veldig tydelig redd for å miste (som vi alle er), men av og til får jeg tanke bare: Miste hva da? Jeg er jo ikke gravid, noe er galt, dette går ikke bra, nå har hjerte stoppet osv. Og jeg vet dette ikke er verken sunne eller bra tanker og ha.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, men jeg velger hvertfall å logge av en stund. Jeg ønsker dere alle lykke til og jeg håper dere har det litt lettere enn meg, og alt går bra med dere. :Heartred:Heartred:Heartred
 
God pause ❤️ Håper du får samlet tankene litt å kommer sterkere tilbake!
 
God pause:Heartred
Viktig å ta vare på seg selv oppi det hele:Heartred Vi sees plutselig igjen her inne:happy:
 
Veldig fornuftig, kan bli mye eksponering på nett.
Flott du skal til lege.

Jeg er lengre på vei en deg, har mistet flere ganger og har heller ikke følt noe, ingen glede, ingen sorg, ingenting. Men da jeg begynte å kjenne liv og mot uke 20 som jeg er i nå, kjenner jeg at jeg nesten gleder meg litt. Er hvertfall litt spent.
Ville bare dele med deg at du ikke er alene om å være overlykkelig som jeg får inntrykk av at "alle" er...
 
Det høres veldig sunt ut og ta en pause.
Vi blir eksponert for så mye informasjon på internett, det kan fort gjøre usikkerheten verre.

Du er tøff. Lykke til og nyt pausen
 
3,5 dag borte har gjort litt godt. Var hos legen igår og hun ville ikke ta ny blodprøve for hun tror det gjør ting verre og gjør meg enda mer bekymret. Der og da var jeg totalt uenig, men jeg stoler på hcg nivåene mine er fine når hun ikke ville ta nye. De få symptomene jeg har, får jeg bare stole på, og har sluttet og google hver eneste minste ting. Angsten går nok ikke bort, men den er bedre enn den var sist uke. Det er ca 1 mnd til første kontroll hos legen, og to dager etterpå skal jeg på ultralyd på sykehuset. Hun sa jeg kunne gå begge plasser, og "ta det jeg får" i starten. hehe.. Hun anbefalte også å ikke betale dyrt for ultralyd privat og heller vente til jeg skulle på sykehuset.

Så nå er jeg tilbake og ikke så fult hysterisk. :P
 
Velkommen tilbake :happy: En må jo bare håpe og tro at alt går fint. Har verken tatt hcg eller ultralyd enda. Jeg krysser det jeg krysser kan og lever i troen :Heartred Du skal se at alt går bra :love7
 
Veldig fornuftig, kan bli mye eksponering på nett.
Flott du skal til lege.

Jeg er lengre på vei en deg, har mistet flere ganger og har heller ikke følt noe, ingen glede, ingen sorg, ingenting. Men da jeg begynte å kjenne liv og mot uke 20 som jeg er i nå, kjenner jeg at jeg nesten gleder meg litt. Er hvertfall litt spent.
Ville bare dele med deg at du ikke er alene om å være overlykkelig som jeg får inntrykk av at "alle" er...
Jeg er også ganske så nøytral følelsesmessig fram til jeg kjenner spark. Føler jo ikke at jeg er gravid nå. Nå er graviditeten bare et sett med regler om hva jeg ikke skal spise og drikke.
 
Jeg er også ganske så nøytral følelsesmessig fram til jeg kjenner spark. Føler jo ikke at jeg er gravid nå. Nå er graviditeten bare et sett med regler om hva jeg ikke skal spise og drikke.
Føler meg ikke gravid heller, bare angst i hele meg.
 
Føler meg ikke gravid heller, bare angst i hele meg.
Hva er du mest engstelig for? Kanskje det hjelper å beskrive følelsen. Også er det kanskje greit å være bevisst på at det er lov å kjenne på alle følelser. Det er lov til å grue seg til mindre egentid, søvnløse netter, fødselssmerter osv. Det er lov å være sur for kvalme eller trøtthet, ekstra kg og irriterende ektemenn og samboere. Det er lov å være redd for spontanabort, bekkenløsning, ryggsmerter, for tidlig fødsel, fødselsskader og sykdommer. Og det er også helt greit å ikke kjenne seg gravid og ikke helt innse følelsesmessig at man er det og egentlig ikke føle noe som helst rundt situasjonen. Om man gleder seg, gruer seg, engster seg, er sint, føler lite, eller egentlig hva som helst, så er det fint å kunne akseptere at det er slik det føles akkurat nå. Kanskje er det annerledes neste uke, kanskje ikke. Uansett er det ikke feil å føle det du føler.
 
Back
Topp