Jeg fant ut nå at siden jeg har en frykt for å miste, må jeg bare logge meg litt av internett noen dager. Jeg er helt hysterisk, og sitter og bekymrer meg unødvendig mye om absolutt alt. Jeg føler meg ganske deprimert, og det er ikke en slik følelse jeg skal ha i denne tiden. Jeg må bare få prøve og slappe av noen dager og prate med legen min på mandag om dette. For jeg føler meg utrolig slem som ikke føler noe glede, og bare går rundt og har en frykt for å miste og føler meg utrolig utakknemlig (noe jeg ikke er, men jeg får den følelsen når jeg ikke er glad).
Legger tanker i alt. Hcg ikke stiger fort, og sakte iforhold til hva det skal være (selv om dere sier jeg ikke skal besymre meg siden dem er høye), at jeg ikke kjenner symptomer plutselig, at jeg ikke kjenner nok symptomer en annen dag, at jeg ikke føler meg gravid, ømme pupper forsvinner ene dagen, masse neste dag. Ser på tvillingvogner, klær, ting, får jeg det ikke til å stemme med at det er meg som er gravid med tvillinger. Jeg har jo så lite symptomer, da er jo noe galt - tenker hode mitt.
Jeg ikke føler noe, jeg gråter ikke, jeg ler ikke, jeg bare er her. Eneste jeg kjenner på er hysteri og frykt og overanalysere den minste ting. Jeg er jo veldig tydelig redd for å miste (som vi alle er), men av og til får jeg tanke bare: Miste hva da? Jeg er jo ikke gravid, noe er galt, dette går ikke bra, nå har hjerte stoppet osv. Og jeg vet dette ikke er verken sunne eller bra tanker og ha.
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, men jeg velger hvertfall å logge av en stund. Jeg ønsker dere alle lykke til og jeg håper dere har det litt lettere enn meg, og alt går bra med dere.
Legger tanker i alt. Hcg ikke stiger fort, og sakte iforhold til hva det skal være (selv om dere sier jeg ikke skal besymre meg siden dem er høye), at jeg ikke kjenner symptomer plutselig, at jeg ikke kjenner nok symptomer en annen dag, at jeg ikke føler meg gravid, ømme pupper forsvinner ene dagen, masse neste dag. Ser på tvillingvogner, klær, ting, får jeg det ikke til å stemme med at det er meg som er gravid med tvillinger. Jeg har jo så lite symptomer, da er jo noe galt - tenker hode mitt.
Jeg ikke føler noe, jeg gråter ikke, jeg ler ikke, jeg bare er her. Eneste jeg kjenner på er hysteri og frykt og overanalysere den minste ting. Jeg er jo veldig tydelig redd for å miste (som vi alle er), men av og til får jeg tanke bare: Miste hva da? Jeg er jo ikke gravid, noe er galt, dette går ikke bra, nå har hjerte stoppet osv. Og jeg vet dette ikke er verken sunne eller bra tanker og ha.
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, men jeg velger hvertfall å logge av en stund. Jeg ønsker dere alle lykke til og jeg håper dere har det litt lettere enn meg, og alt går bra med dere.