Forstyrra oppi topplokket!

lilleperle

Betatt av forumet
Herregud :bag: De siste to-tre dagene har jeg bare hatt lyst å gråte og gråte, men jeg er ikke lei meg! Og jeg har helt suuug etter å få klemmer, vil helst bare bli holdt rundt og bare gråte :hilarious: Føler meg sååå forstyrret. Dette må da være hormoner? Men det har ikke blitt slik før nå nylig :bookworm: Kvalmen og det har heldigvis gitt seg.

Alt bra i deres topplokk? :p
 
For 14 dagers tid siden var jeg totalt forstyrret, allslags irrasjonelle tanker, gråt og gråt, paranoid å furten.

Har heldigvis gitt seg litt nå, selv om tårene enda sitter litt løst.
Som ved de to andre sv skapene vet jeg at det går i bølger, men merker at jeg generelt blir lettere irritert, spesielt på svigermor når hun ringer å fabler om alt mulig :rolleyes:
 
For 14 dagers tid siden var jeg totalt forstyrret, allslags irrasjonelle tanker, gråt og gråt, paranoid å furten.

Har heldigvis gitt seg litt nå, selv om tårene enda sitter litt løst.
Som ved de to andre sv skapene vet jeg at det går i bølger, men merker at jeg generelt blir lettere irritert, spesielt på svigermor når hun ringer å fabler om alt mulig :rolleyes:

Hahah huff, men det hørtes jo litt trasig ut da :(
Jeg har hatt lettere for å bli irritert jeg og, men det var en annen følelse enn den jeg har nå. Nå vil jeg bare gråte uten grunn, er jo ikke lei meg :hilarious:

Hahha svigermor ja, kommer hun med sterke meninger som ikke flyter helt med hva du tenker eller? :bag: Min svigermor har ikke lagt seg sååå mye borti, hun er bare glad og spent nå, men vi får se etterhvert da :p
 
Hahah huff, men det hørtes jo litt trasig ut da :(
Jeg har hatt lettere for å bli irritert jeg og, men det var en annen følelse enn den jeg har nå. Nå vil jeg bare gråte uten grunn, er jo ikke lei meg :hilarious:

Hahha svigermor ja, kommer hun med sterke meninger som ikke flyter helt med hva du tenker eller? :bag: Min svigermor har ikke lagt seg sååå mye borti, hun er bare glad og spent nå, men vi får se etterhvert da :p
Ja det var rett og slett fælt når det sto på som verst, tror det var en blanding av hormoner, nervøs for tul, korona osv.

Gråting tror jeg er veldig vanlig, jeg har en tendens til å begynne å gråte når jeg har ledd hardt :hilarious:

Nei svigermor vet det ikke enda, hun er veldig snill altså men tenker ikke før hun snakker å det som til vanlig bare er bagateller for meg blir så mye større akkurat nå:rolleyes:
 
Ja det var rett og slett fælt når det sto på som verst, tror det var en blanding av hormoner, nervøs for tul, korona osv.

Gråting tror jeg er veldig vanlig, jeg har en tendens til å begynne å gråte når jeg har ledd hardt :hilarious:

Nei svigermor vet det ikke enda, hun er veldig snill altså men tenker ikke før hun snakker å det som til vanlig bare er bagateller for meg blir så mye større akkurat nå:rolleyes:

Ja, den forstår jeg veldig godt :sorry:

Åå hun vet det ikke enda? Så spennende da! Ja, bagateller blir plutselig større :facepalm: Amen to that!
 
Ehm ja kjenner meg igjen... Er vanligvis ei antikosejente men altså... I natt drømte jeg at jeg gikk hjem til folk jeg kun vet hvem er og klemte dem.. kom til en polsk snekker og jeg nektet å slippe ham fra kosen :hilarious::hilarious::hilarious: ble så flau.. redd jeg snakka i søvne :hilarious::hilarious:
 
Ja, den forstår jeg veldig godt :sorry:

Åå hun vet det ikke enda? Så spennende da! Ja, bagateller blir plutselig større :facepalm: Amen to that!
Nei vi har ikke fortalt det til noen enda :) Blir vel at vi forteller barna først, så får de fortelle resten :hilarious:
 
Ehm ja kjenner meg igjen... Er vanligvis ei antikosejente men altså... I natt drømte jeg at jeg gikk hjem til folk jeg kun vet hvem er og klemte dem.. kom til en polsk snekker og jeg nektet å slippe ham fra kosen :hilarious::hilarious::hilarious: ble så flau.. redd jeg snakka i søvne :hilarious::hilarious:

Hahaha denne var morsom :hilarious: Jeg er heller ikke noe spesielt kosete til vanlig, men helt rart nå, hva kan være årsaken? Får vi kosehormoner av graviditeten? Eller er dette et resultat av koronaen - at vi ikke får klemme noen lenger og da vil vi plutselig?? :bored:
 
Hahaha denne var morsom :hilarious: Jeg er heller ikke noe spesielt kosete til vanlig, men helt rart nå, hva kan være årsaken? Får vi kosehormoner av graviditeten? Eller er dette et resultat av koronaen - at vi ikke får klemme noen lenger og da vil vi plutselig?? :bored:

Ja mulig det er noe der.. når man absolutt ikke skal så vil man :hilarious: virkelig glad det kun var en drøm.. var temmelig desperat på jakt etter klemmer.. lata som om bilen stoppa med motortrøbbel der jeg ville gå inn for å få kos :hilarious::hilarious: stakkars folk hahah..
 
Sniker fra September, men ja. Jeg er helt forstyrra i topplokket, og flyr i taket for nothing :p Siste uka (uke 20) har vært helt ekstrem. Slår jeg en arm så er hele verden i mot meg og jeg må bare sette meg litt for meg selv for å ta meg på tak. Om samboer ikke hjelper meg med noe så blir jeg helt krakilsk, får jeg kritikk blir jeg til ei krutt-tønne og bare går vekk, reklamene om "vi står sammen gjennom coronatiden" får meg til å gråte... På natta har jeg helt ville filmaktige drømmer med helt absurde scenarioer. Det er mer enn tydelig at hjernen min påvirkes HARDT av hormonene :p

Vet ikke hva man skal gjøre, samboeren min ber meg om å tenke meg om før jeg reagerer, men det endrer jo ikke hormonene :( :p
 
Sniker fra September, men ja. Jeg er helt forstyrra i topplokket, og flyr i taket for nothing :p Siste uka (uke 20) har vært helt ekstrem. Slår jeg en arm så er hele verden i mot meg og jeg må bare sette meg litt for meg selv for å ta meg på tak. Om samboer ikke hjelper meg med noe så blir jeg helt krakilsk, får jeg kritikk blir jeg til ei krutt-tønne og bare går vekk, reklamene om "vi står sammen gjennom coronatiden" får meg til å gråte... På natta har jeg helt ville filmaktige drømmer med helt absurde scenarioer. Det er mer enn tydelig at hjernen min påvirkes HARDT av hormonene :p

Vet ikke hva man skal gjøre, samboeren min ber meg om å tenke meg om før jeg reagerer, men det endrer jo ikke hormonene :( :p

Jeg tror du er hakket «verre» enn meg, men så er du 6 uker foran meg i svangerskapet også, så jeg blir vel der etterhvert jeg og regner jeg med? :p

Uff, stakkars, det er sikkert ikke lett å bare tenke seg om når det er hormonene som styrer liksom... det er litt utenfor vår kontroll. Man kan jo prøve å tenke igjennom reaksjonen som kommer ut, men jeg vet ikke om det går?

Menn forstår ikke alltid helt det at vi kan bli ekstremt påvirket av hormonene ved både PMS og graviditet, at det ikke er noe vi kan styre så mye selv.. Kanskje du må sammenligne med det å være gutt i puberteten, de har ikke kontroll på hormonene de heller, DER nede, hos den lille herremannen deres, den lever jo sitt eget liv i den alderen :bag: = styrt av hormoner. Skulle bedt de kontrollere om den er oppe å står, det har de ikke kontroll over :stop:

Hahha sorry avsporingen (forstyrra i topplokket vet du)
 
Føler meg sååå igjen i alt over her :hilarious: her har gubben lagt inn forbud mot at jeg ringer om morgenen, jeg tar meg nær av absolutt alt og griner for ingenting.. etter jeg har vært våken 2-3 timer er jeg mer normal igjen:wacky:
 
Jeg tror du er hakket «verre» enn meg, men så er du 6 uker foran meg i svangerskapet også, så jeg blir vel der etterhvert jeg og regner jeg med? :p

Uff, stakkars, det er sikkert ikke lett å bare tenke seg om når det er hormonene som styrer liksom... det er litt utenfor vår kontroll. Man kan jo prøve å tenke igjennom reaksjonen som kommer ut, men jeg vet ikke om det går?

Menn forstår ikke alltid helt det at vi kan bli ekstremt påvirket av hormonene ved både PMS og graviditet, at det ikke er noe vi kan styre så mye selv.. Kanskje du må sammenligne med det å være gutt i puberteten, de har ikke kontroll på hormonene de heller, DER nede, hos den lille herremannen deres, den lever jo sitt eget liv i den alderen :bag: = styrt av hormoner. Skulle bedt de kontrollere om den er oppe å står, det har de ikke kontroll over :stop:

Hahha sorry avsporingen (forstyrra i topplokket vet du)

Takk! <3 og hahaha jeg digger forklaringen din! Kanskje jeg prøver den på han neste gang jeg forklarer :p
Tenker også at ikke alle blir så sosete i hodet, noen får bekkenplager, noen blir forstyrra - noen får alt og andre får ingen ting :p Bare å hive seg med på rollercoasteren!!
 
Føler meg sååå igjen i alt over her :hilarious: her har gubben lagt inn forbud mot at jeg ringer om morgenen, jeg tar meg nær av absolutt alt og griner for ingenting.. etter jeg har vært våken 2-3 timer er jeg mer normal igjen:wacky:

Haha, jasså du har morrasvigninger? :hilarious: Så du sliter mest de første timene, men så blir du bedre iløpet av dagen? Dette var interessant og lærerikt :bookworm:
 
Haha, jasså du har morrasvigninger? :hilarious: Så du sliter mest de første timene, men så blir du bedre iløpet av dagen? Dette var interessant og lærerikt :bookworm:
Vel, det har jeg egentlig året rundt:hilarious: de er bare 100 ganger verre nå:woot: jeg håper mest det holder seg sånn, orker ikke hele dager med eksplosjoner i topplokket:hilarious: morsomt med hormoner da:D
 
Har humørsvingninger jeg og.. skrev et brev til meg selv når jeg var skikkelig sint og leste det dagen etter når jeg var «normal».
Holdt på å le meg ihjel av de teite tingene jeg var sint for:smiley-angelic008
 
Melder i alle fall at ting er annerledes. Får nesten klaus av for mye nærhet om dagene. Sambo vil bare ha kos, stakkars, men jeg vil helst være for meg selv. Kort lunte også, blir så fort irritert... Sikkert enormt hyggelig å leve med om dagene :angelic:
 
Melder i alle fall at ting er annerledes. Får nesten klaus av for mye nærhet om dagene. Sambo vil bare ha kos, stakkars, men jeg vil helst være for meg selv. Kort lunte også, blir så fort irritert... Sikkert enormt hyggelig å leve med om dagene :angelic:

Afff, det er ikke lett nei :sorry: Spesielt når man vil motsatt :oops: Stakkars menn!
 
Er mye mer lettrørt nå enn til vanlig. Satt og så en musikal på YouTube her om dagen og begynte å tute fordi det var så herlig å høre levende mennesker spille musikk .... - og hvis jeg først begynner å le, sånn på ordentlig, så klarer jeg ikke å stoppe å gapskratte før jeg har fått «hærregud er du ok?»- blikket fra mannen min. Det er nok hormoner ute og går. Håper jeg. Tenk om dette hadde vært den nye normalen? Haha grøsser ved tanken.
 
Back
Topp