Forstår ikke helt...

[Wannebe]

Å bli gravid var ikke 100% planlagt akkurat nå, men var selvfølgelig klar over at muligheten var stor. Hvertfall siden vi ikke hadde brukt prevansjon på 1 1/2år. Men når realiteten kom, blei jeg kjempe glad og samboeren min ikke fult så glad.. det virker sånn i hvertfall.

Jeg tok 3 positivetester i november, jeg sjeleglad. Samboer sin eneste kommentar var at han trodde ikke på det før jeg hadde vært hos legen.
Så skulle vi fortelle foreldre og næremste familie. Jeg tenkte kanskje han ville ta på seg den jobben til sin side, men nei da.. Det var det JEG som endte opp med å fortelle det.
Mine venninner fikk vite det ganske tidlig, mens JEG fortalte det til kompisene hans kanskje for 1 mnd siden.
Jeg var på tidlig ul i uke 12, så jeg sendte han et bilde. Jeg var kjempe glad! Han svarte ved å sende med et spørsmål om hva det var for noe...
Han snakker ikke om babyen om han gleder seg eller ikke, han tar ikke på magen. r ikke når jeg sier jeg kjenner liv. Trodde oul skulle endre alt, det å se babyen. Hmmmm...
Noen tips til hvordan jeg skal forholde meg til dette?

 

[***Lykkelig***]

Noen menn klarer ikke helt å forholde seg til det livet som er i magen til mor, men som oftest gleder de seg stort Ei vennnine som alltid har hatt et godt forhold til sin mann, hvor han ofte var borte å koste med hun, opplevde en stpr forandring når hun ble gravid. Han snudde liksom litt tvert om, ville ikke kose med magen eller kjenne så mye etter når det begynte å bli mye liv i magen. Men gjett om han ble overveldet og lykkelig når babyen ble født

Snakk med din samboer, hør hva han tenker om graviditeten og det å ta del i den voksende magen

btw, min samboer var o litt på den at eg skulle fortelle det til alle

 

[PuseBebi]

Jeg skjønner det er veldig vanskelig for deg, men har du forsøkt å snakke med han om det på en rolig måte? Han tenker og føler kanskje mer enn du tror. Det kan også være utrolig vanskelig for pappa'n som står på utsiden å få et forhold til barnet i magen. De kjenner det jo ikke på kroppen på samme måte som oss. Jeg vill forsøkt å snakke med han om dette, jeg. Lykke til

 

[Gull Lilje]

Hmm..det høres ut som han er litt i sjokk? Fornektelse? Har kanskje ikke helt gått opp for ham? Hadde jeg vært deg hadde jeg satt meg ned og snakket med han, tatt opp hva jeg følte og hvorfor han ikke viste noe interesse. Ikke virke beskylende og krass, for da kan det nok føre til en krangel (?), men heller genuint være interresert i hvorfor han reagerer slik når du reagerer helt motsatt! Kan jo være han er glad men ikke vet hvordan han skal vise det eller ikke føler det er virkelig enda, selv om han har vært med på ultralyder osv. For mange går det faktisk ikke opp for dem at dette skjer før babyen er ute!

Lykke til, og håper du finner utav hva som er "galt"

 

[Wannebe]

Takk for raske og trøstende svar hadde jeg bare visst at han ville snakket med meg om det hvis jeg spurte, hadde jo dette vært enkelt men han er ingen snakker han svarer alltid det enkleste, uansett om det er det han føler eller ikke.. Men skal gi det et forsøk til vi skal jo tross alt oppdra et barn sammen, så å få kommunikasjonen på plass hadde jo ikke gjort noe

 

[*KristineS]

Det enkle er ofte det beste..? Ihvertfall om du kjenner han, å kan tolke det., han må jo få ut som han syns det er skremmende med tanke på at det ikke bare er dere to lenger, med tanke på økonomi, med tanke på om han blir en bra pappa.. Om han egentlig ikke har lyst på barn.. Om det bare ikke har gått helt opp for han at det kommer en liten en.. Du kan jo bare stille flere spørsmål om du ikke er fornøyd med det første svaret

 

[*KristineS]

Å lykke til

 

[Bringebær]

Er som noen sier her, at noen menn klarer bare ikkee forholde seg til babyen før den kommer ut. Mannen her gleder seg til å få en ny baby og er utrolig flink med de vi har, men han har aldri vært spesielt opptatt av babyen i magen eller selve svangerskapet. Ikke litt en gang. Av og til har jeg fått han til å kjenne på magen når det sparker, men da har jeg vert laaangt på vei. Vet han gleder seg veldig til babyen kommer, men tror ikke han kan sette seg inn i gleden av å gå å bære på et lite liv. for oss er det et liv, en baby fra vi finner ut at vi er gravide, men for mange menn er det først en baby og virkelig når den kommer ut. Håper dere får løst det

 

[Septokt19]

Syns det er gode tips de har kommet med over her. Sender lykke til-ønskninger til deg

 

[Vepsen]

Håper det ordner seg for deg! masse lykke til

 

[Amahel]

Håper dere finner ut av det
Det er nok som så mange nevner her litt vanskelig for mange menn å forstå våre følelser ang det å være gravid å føle på oss alle forandringene som de ikke merker.
De klarer nok ikke å forholde seg til noe de ikke kan se.
Det ordner seg nok skal du se
Lykke til