Forskjellige nasjonaliteter

Bananflu1

Første møte med forumet
Hei! Lurer på om det er noen her som har barn sammen med en fra et annet land?

Jeg er gravid med mitt første, og den kommende pappaen er dansk. Vi bor nå i dk, men planlegger å flytte til Norge når jeg er ferdig å studere!

Det jeg egentlig lurer på er hva deres erfaringer er? Feks. blir det vanskelig for barnet med to forskjellige språk og læring, og evt tradisjoner og familier i to forskjellig land osv. (Nå vet jeg det ikke er den største forskjell her, men merker det litt likevel når jeg snakker om forventninger og ønsker for fremtiden med kjæresten)
 
Min mann er engelsk. Språket går veldig fint, lillemor lærer begge :)
Som hos dere er det ikke de største utfordringene mtp kultur, men litt er det da. F.eks. nå i jula. Da er jo min mann vant til å åpne pakker på første juledag. Vi har måttet komme fram til et kompromiss, noe som har vært litt hardt å godta for min familie (temmelig irriterende igrunn!). Og han er vant til å pynte juletreet tidlig i desember. Den største utfordringen er igrunn at jeg er fra en kristen familie, mens han er ateist, men det har jo ingenting med nasjonalitet å gjøre.

Vi i Norge er uhøflige, det merker jeg spesielt godt etter at jeg ble sammen med min mann.
Og av en eller annen grunn så er det vanlig å spise foran tv hver dag der borte. Så det gjør vi her, selv om jeg ikke liker det noe særlig.

Vi bor i Norge. Vi ser ikke mye av hans bror og onkler og tantet etc. Vi har ikke råd til å dra på besøk så ofte som vi vil. Men det er ok. De har en kultur med mye alkohol, mens min familie er avholds :)
 
Min venninne har barn med en dansk mann. Han har også en fra tidligere med en dansk dame. Han jobber her, men de reiser annenhver helg til Danmark så han eldste får vært med faren sin. Ellers kommer han litt på besøk til Norge. Merker venninnen min syntes det er litt vell mye stress med all reisingen. Men hun visste jo hva hun gikk til og takler det fint. Blir jo mye pes å reise med en 10 mnd gammel baby i så mange timer...
 
Barn er utrolig tilpasningsdyktige og lett for å lære :)

Har selv vokst opp i hus med både norsk og fransk (og engelsk, hvis du teller tv'en) og syntes det gikk veldig greit. Blir så klart noen morsomme fornorskinger av ord og sånt, men det er nok ikke et (stort)problem

Når det gjelder det med forskjellig kultur er det som med alt, kompromiss :)
 
Er gift med en fra Egypt, merker godt kultur forskjeller mest på enkle ting som å åpne gaver, der så venter se til de er alene med å åpne noe jeg syns er kjempe kjedelig!

Vi bor i Sverige da og snuppa på 4,5 år snakker svensk norsk men forstår begge språk, hun forstår at det er to ulike språk. Samt snakker en god del arabisk og litt engelsk.

Vi blander på tradisjoner, men gjør en egen vri, vi er begge muslimer så vi vil uansett ikke dra den helt ut ved jul, men vi har juletre, og skal feire med min familie.

Syns bare det er positivt jeg å lære flere språk, ulike kulturer osv
 
Venter nr 2 med en svensk mann og vi bor i Sverige :) går helt fint, gutten på16 mnd lærer begge språk uten problem og vi møtes på halvveien der tradisjonene er annerledes. Ellers finner vi på egne måter å gjøre ting på :)
 
Mannen min er halvt skotte, men har Norsk mor. Han har typisk skotsk oppdragelse og overfører litt av denne (mye strengere enn her til lands), så der hender det at vi krasjer litt. Ellers er alkohol en mye større del av hverdagen enn i Norge. Noe jeg heller ikke har så mye til overs for, men den delen har mannen heldigvis roet det betraktelig ned. Utenom det går det fint :) barn er istand til å lære 3 språk samtidig uten problem, så det skal du ikke tenke så mye på
 
Jeg er norsk og far er albansk. Vi pleier som regel å møtes på halvveien på visse ting. Vi har ikke praktisert å lære barnet albansk da det ikke er så viktig, det kommer etter hvert hvis hun viser interesse for å lære det.
 
Jeg er gift med portugiser som opprinnelig er fra Afrika. Vi venter vårt første barn I juni. Blir spennende :) vi snakker engelsk sammen, enklest. Planen er at barna skal lære norsk og portugisisk. Deretter engelsk.
 
Min mann er engelsk. Språket går veldig fint, lillemor lærer begge :)
Som hos dere er det ikke de største utfordringene mtp kultur, men litt er det da. F.eks. nå i jula. Da er jo min mann vant til å åpne pakker på første juledag. Vi har måttet komme fram til et kompromiss, noe som har vært litt hardt å godta for min familie (temmelig irriterende igrunn!). Og han er vant til å pynte juletreet tidlig i desember. Den største utfordringen er igrunn at jeg er fra en kristen familie, mens han er ateist, men det har jo ingenting med nasjonalitet å gjøre.

Vi i Norge er uhøflige, det merker jeg spesielt godt etter at jeg ble sammen med min mann.
Og av en eller annen grunn så er det vanlig å spise foran tv hver dag der borte. Så det gjør vi her, selv om jeg ikke liker det noe særlig.

Vi bor i Norge. Vi ser ikke mye av hans bror og onkler og tantet etc. Vi har ikke råd til å dra på besøk så ofte som vi vil. Men det er ok. De har en kultur med mye alkohol, mens min familie er avholds :)

Signerer.

Mannen er også fra England. Barna på 5 år og snart 3 år snakker flytende norsk og engelsk. Har aldri vært språkforvirret, men har selvsagt sagt bye bye i bhg til de ansatte når de var 1 år ca.

Går helt fint. Vi finner alltid en god løsning som passer oss. Velger det beste fra begge kulturer.
 
Jeg har vokst opp i et trespråklig og flerkulturelt hjem, og det syns jeg bare har vært positivt! Gjorde det utmerket i både norsk og engelsk på barneskolen og ungdomsskolen ;) Ikke like bra på vgs kanskje, men det var isåfall grunnet andre årsaker.
 
Jeg er norsk og far er albansk. Vi pleier som regel å møtes på halvveien på visse ting. Vi har ikke praktisert å lære barnet albansk da det ikke er så viktig, det kommer etter hvert hvis hun viser interesse for å lære det.
Hur syns dere det går med barnet visst dere er på besøk hos hans familj eller i albanien. Tenker hur førstår de Varandra?
 
Mannen min er halvt skotte, men har Norsk mor. Han har typisk skotsk oppdragelse og overfører litt av denne (mye strengere enn her til lands), så der hender det at vi krasjer litt. Ellers er alkohol en mye større del av hverdagen enn i Norge. Noe jeg heller ikke har så mye til overs for, men den delen har mannen heldigvis roet det betraktelig ned. Utenom det går det fint :) barn er istand til å lære 3 språk samtidig uten problem, så det skal du ikke tenke så mye på
Ville bare si at du er heldig med en mann som snakker skotte! Er så sykt turn on med den dialekten!! :hilarious:
 
Back
Topp