Formen?

Nelly84

Nelly84

Glad i forumet
Hvor langt er dere på vei og hvordan er formen? Her er jeg 8+1 og spyr mange ganger om dagen. Føler meg trøtt, slapp og sliten. Men får ikke sove om nettene. Får i meg mat, men den kommer opp igjen. Kan ha fine dager innimellom, heldigvis.
 
Har tenkt på deg, og hadde tenkt jeg skulle spørre deg i innboksen hvordan forma er... Veldig kjipern å høre. Var du sånn med prinsen å?? Her er jeg igrunn i mye bedre form enn sist. Dog.. fallhøyden er ikke så stor som den var sist. For sist trente jeg 4-6 ganger i uka før graviditeten og frem til jeg var ferdig med 7 uker. Hadde da en periode hvor jeg jobba sykt masse, så var ekstremt trøtt og slapp, og ekstremt kvalm. Denne gangen jobber jeg akkurat det jeg må (100 % stilling), men har jobba veldig intensivt før jeg ble gravid pga. vi har lagt en kabal for å være hjemme med frøkena frem til hun begynner i barnehagen i midten av august. Jeg jobber jo turnus, så jobber masse helger og da gjerne nattevaktshelg. Så har nå hatt fri siden jeg gikk av natt på fredagsmorgen, og skal på først igjen på fredag. Legger meg tidlig nå, sånn type 21-22 tiden. Og er våken med frøkena igjen ca kl 6. Da har jeg klart å holde det i sjakk. Men merker med en gang at jeg blir svimmel og veldig kvalm hvis jeg ikke får sove noe særlig. Dette merker jeg spesielt godt når jeg jobber netter, da det ikke går an å sove på dagtid før vakt, og jeg kun rekker å sove 1-2 timer før jeg skal på vakt. Etter fødselen med frøkena har jeg vært veldig mye syk, da jeg fikk store allergiske reaksjoner av medisin jeg fikk under fødselen og to dager etter. Dem frykta faktisk at jeg skulle bli kvalt. Så har absolutt ikke vært i noe stor form etter sist graviditet. Nå (etter jeg ble gravid) føler jeg nesten at kroppen har "normalisert" seg igjen, noe som er veldig deilig.
Så for min del er det sånn sett mye bedre nå enn sist. Kanskje det også tyder på gutt...!? Og at du er gravid med jente???
 
7+2 og formen er overraskende grei. Må ha meg en lur på ettermiddagen, ekstra følsom, litt ømme bryst, rare smaker, men det er omtrent alt jeg merker.
 
Jeg er sykmeldt, så sånn er formen

Ble sykmeldt i forrige uke og er 7 uker i morgen, så dette kan bli interessant... Er i grei form i en halvtime etter at jeg har spist, så blir jeg så kvalm at jeg må enten sove eller gråte for å ikke kaste opp...
 
Veke 9. Fram til helga var eg konstant kvalm. Siste dagene har eg vært usedvanlig oppegående. :)
Sovner fortsatt hvis eg ligger i ro for lenge. ;)

Puppene er fortsatt ekstremt ømme, noe eg misliker. Men, har vokst seg ut av bhen, noe samboer digger. :p
 
7+1 og sykemeldt hele denne uka. Ekstremt slapp, ør og svimmel. Har vært en del kvalm, men det har heldigvis roet seg og jeg er bare uggen og kvalm om morgen og kveld. Er sengeliggende stort sett hele dagen, men i dag har jeg faktisk klart å lage middag. Håper formen stiger snart, vil gjerne tilbake på jobb neste uke!
 
7 uker i dag. Kvalm i bølger gjennom hele dagen, forverrer seg utover kvelden (da får jeg brekninger, men kaster ikke opp noe). Har gått på jobb som vanlig frem til i dag, selv om det har vært grusomme dager å komme seg gjennom.
I dag ringte jeg og sa at jeg ikke klarte å gå på jobb pga kvalmen. Ga beskjed om at jeg regnet med å klare å jobbe torsdag og fredag som vanlig, før ferien begynner til helga. Jeg fikk da til svar av sjefen min å bare holde meg hjemme og samle krefter. Hun skulle dekke inn timene for meg, selv om hun egentlig har ferie. Synes det var veldig omtenksomt av henne. Jeg har slitt meg gjennom de siste ukene på jobb nå pga kvalmen.
Utenom kvalme har jeg litt ømme bryster og er trett. Kjenner en del murringer...vet ikke om det er positivt eller ikke...
 
Er 10+5 og dessverre ganske dårlig :( utrulig slitsamt då eg har ein gut på 15 mnd som prøve å holda meg opptatt! Gler meg til kvalmen/oppkast/diaré gir seg..
 
Trøtt og forstoppa, det er vel de eneste symptomene. Kvalmen ga seg over natten for nesten en uke siden :S håper alt er bra med knøttet forde
 
9+1 her :) Var utrolig kvalm med brekninger fra uke 6 til og med 7. Roet seg da jeg bikket uke 8 og nå er jeg i storform i forhold. Kun ekstremt trøtt (må sove en gang om dagen), har hard mage og er svært utålmodig og til tider irritabel/følsom. Så setter stor pris på det :D
 
8+3 i dag og formen suger balle og det som er :p så sykt energiløs og kvalm sånn gjevnt gjennom dagen. Hyggelig selskap å ha med på danmarkstur :p
 
Lillegull-14 skrev:
Har tenkt på deg, og hadde tenkt jeg skulle spørre deg i innboksen hvordan forma er... Veldig kjipern å høre. Var du sånn med prinsen å?? Her er jeg igrunn i mye bedre form enn sist. Dog.. fallhøyden er ikke så stor som den var sist. For sist trente jeg 4-6 ganger i uka før graviditeten og frem til jeg var ferdig med 7 uker. Hadde da en periode hvor jeg jobba sykt masse, så var ekstremt trøtt og slapp, og ekstremt kvalm. Denne gangen jobber jeg akkurat det jeg må (100 % stilling), men har jobba veldig intensivt før jeg ble gravid pga. vi har lagt en kabal for å være hjemme med frøkena frem til hun begynner i barnehagen i midten av august. Jeg jobber jo turnus, så jobber masse helger og da gjerne nattevaktshelg. Så har nå hatt fri siden jeg gikk av natt på fredagsmorgen, og skal på først igjen på fredag. Legger meg tidlig nå, sånn type 21-22 tiden. Og er våken med frøkena igjen ca kl 6. Da har jeg klart å holde det i sjakk. Men merker med en gang at jeg blir svimmel og veldig kvalm hvis jeg ikke får sove noe særlig. Dette merker jeg spesielt godt når jeg jobber netter, da det ikke går an å sove på dagtid før vakt, og jeg kun rekker å sove 1-2 timer før jeg skal på vakt. Etter fødselen med frøkena har jeg vært veldig mye syk, da jeg fikk store allergiske reaksjoner av medisin jeg fikk under fødselen og to dager etter. Dem frykta faktisk at jeg skulle bli kvalt. Så har absolutt ikke vært i noe stor form etter sist graviditet. Nå (etter jeg ble gravid) føler jeg nesten at kroppen har "normalisert" seg igjen, noe som er veldig deilig.
Så for min del er det sånn sett mye bedre nå enn sist. Kanskje det også tyder på gutt...!? Og at du er gravid med jente???
Klikk for å utvide …

Stakkars deg, det må ha vært traumatisk! Hvilke medisiner fikk du egentlig?? Kjenner meg litt igjen med det du sier om form. For hele gravidkarusellen begynte hos oss, var jeg i storform. Trente daglig og var på Kilimanjaro. Merker at de 6 abortene har satt sine spor og at psyken har vært såpass at selv om jeg har trent, så har jeg ikke klart å "gi alt". Fikk heldigvis trent mye i permisjon da gullungen var en fryd å levere til barnepass på Elixia, men etter jobb og bhgstart har vi vært så mye sjuke at jeg blir smårar. Oss tre imellom har hatt 3 runder hver med omgangssyke, minst 10 forkjølelser, RS-virus, brennkopper osv! Så jeg gleder meg til å røre litt på meg i 2.trimester om bekkenet tillater det, og ikke minst håper jeg på å få gått mye og trent en del i permisjonen. Legge alt gravidegreier på hylla og nyte at vi er i mål, bli meg selv igjen :)

Føler at kvalmen min er ganske lik som med førstemann, har følelse på gutt denne gangen også. Eneste forskjellen er at sist var jeg veldig glad i sjokolade og søtt, nå vil jeg ikke ha godteri - har mest lyst på frukt, ingefær og pommes med salt og ketchup :p Noe sier meg at det blir gutt på meg og jente på deg denne gangen også :D
 
Huff, ikke noe særlig. Vet hvordan du har det - hadde det likt forrige svangerskap - kunne ikke holde på noe mat. Men klarte på en eller annen måte å fungere på tom mage. Fikk i meg iste, da, så litt karbohydrater ble det.
Denne gangen har jeg vært konstant kvalm. Hvis jeg er sulten er jeg kvalm, litt for mett - kvalm, lukter noe rart - kvalm - hvis jeg i det hele tatt rører meg - kvalm. Idag fikk jeg et lite avbrekk - klarte å gå på besøk klokka 19 og ble helt til 22.30 uten å kjenne så mye på kvalmen :O Det er ny rekord :p Og så er jeg fryktelig trøtt, men sover heldigvis godt på natta - hvis jeg ligger i ei spesiell stilling hele tiden :p
 
Er 8+5 nå og formen er okei. Ømme pupper og ganske sliten og trøtt men ellers bra :) Samme som forrige graviditet egentlig:)
 
Nelly84 skrev:
Stakkars deg, det må ha vært traumatisk! Hvilke medisiner fikk du egentlig?? Kjenner meg litt igjen med det du sier om form. For hele gravidkarusellen begynte hos oss, var jeg i storform. Trente daglig og var på Kilimanjaro. Merker at de 6 abortene har satt sine spor og at psyken har vært såpass at selv om jeg har trent, så har jeg ikke klart å "gi alt". Fikk heldigvis trent mye i permisjon da gullungen var en fryd å levere til barnepass på Elixia, men etter jobb og bhgstart har vi vært så mye sjuke at jeg blir smårar. Oss tre imellom har hatt 3 runder hver med omgangssyke, minst 10 forkjølelser, RS-virus, brennkopper osv! Så jeg gleder meg til å røre litt på meg i 2.trimester om bekkenet tillater det, og ikke minst håper jeg på å få gått mye og trent en del i permisjonen. Legge alt gravidegreier på hylla og nyte at vi er i mål, bli meg selv igjen :)

Føler at kvalmen min er ganske lik som med førstemann, har følelse på gutt denne gangen også. Eneste forskjellen er at sist var jeg veldig glad i sjokolade og søtt, nå vil jeg ikke ha godteri - har mest lyst på frukt, ingefær og pommes med salt og ketchup :p Noe sier meg at det blir gutt på meg og jente på deg denne gangen også :D
Klikk for å utvide …

Jeg hadde litt langdryg fødsel kan du si. Begynte med rier kl 02 natt til tirsdag, og de kom jevnt og trutt frem til de tok seg veldig opp i 19 tida på tirsdagskveld. Da hadde jeg type 2 1/2 min lange rier og dem kom hyppig. For å gjøre historien litt kort, så dro jeg inn på sykehuset og hadde kun 1 cm åpning.. Ble sendt hjem igjen hvor dem sa at slik kunne jeg ha det i opp til ei uke... Jippi tenkte jeg... Hjemme tok det seg enda mer opp kort tid etterpå hvor jeg hadde skikkelig skjelvinger og begynte å kaste opp. Var i kontakt med sykehuset som da ville ha meg inn på nytt. Da jeg kom til sykehuset fikk jeg 10 mg morfin intramuskulært samt 7.5 mg sovetbl. Hadde fryktelig liten lyst til å ta den sovetbl., da alt i meg stritta imot det. Virka ikke helt logisk å skulle ta en sovetbl. når jeg hadde det slik. Jeg ville jo sove, men pga. intense og langvarige rier så kunne jeg ikke skjønne at jeg skulle klare å sove. Men like vel jeg tok den nå, da jeg tenkte at dem visste best. Jeg ble så sykt susa av den kombien av medisiner, at jeg følte alt i hele kroppen bare ville sovne - stående, sittende uansett... Øynene mine gikk i kryss, og jeg hadde bare lyst å legge meg ned. Det er jo fryktelig enkelt når riene kom jevnt og trutt. Slik var hele natta. Liten fremgang undervegs. Fikk høre at jeg var 4 cm, så 6 cm, men da det var dagvakt så var jeg plutselig bare 4 cm igjen.. Da jordmora som hadde dagvakt kom på, ble hun ganske sint da hun mente dette hadde gått altfor langt for meg.. Så hun kjørte gjennom og sa jeg måtte ned på føden umiddelbart og jeg skulle ha epidural - ingen diskusjon, jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt. Epiduralen gjorde jo underverker, og fra å føle hele kroppen var som en potetsekk, hadde virkelig problemer med å holde meg oppe slik jeg var, så ble jeg helt til meg selv igjen da jeg fikk epidural. Men det var for dårlig progresjon i fht åpning, og dem satte meg på drypp. Hele kroppen var utslitt etter to døgn uten søvn + disse medisinene som slo meg helt ut, så trengte litt hjelp. Dog.. i dryppet var det altså oksytocin/syntocinon.. dette er noe jeg da virkelig ikke tåler. Fikk litt symptomer rett etter fødselen, med at jeg hadde klumper under beina. Men dette var jo helt vanlig viss nok. (alt er jo det etter en fødsel). To døgn etterpå fikk jeg stoffet i meg på nytt da jeg brukte nesespray for å få i gang utdrivelsen av melka. Brukte den sprayen 3 ganger, og etter det var virkelig helvete igang.. Hovna opp over hele kroppen, og jeg tuller ikke når jeg sier det. Ansiktet, leppa, tunga, huden, under beina (klarte nesten ikke å gå pga det var så vondt), fingrene og alt... Sånn hadde jeg det i 6 mnd. Fikk flyforbud da dem frykta at dette kunne sette seg i luftvegene, og at jeg da kunne bli kvalt. Så måtte holde meg i umiddelbar nærhet av sykehuset... Så tja... ikke helt den optimale starten på småbarnslivet.. Men heldigvis vet en jo hva slags glede disse knøttene gir, så det var det som holdte meg oppe...

Ble litt lang storry like vel dette du. Men det var altså det som gjorde meg dårlig. Kan aldri få dette stoffet igjen, da dem mener at jeg da vil bli kvalt. Så får nok legge en slagplan sammen med jordmor i fht denne fødselen. Forhåpentligvis blir den ikke så langdryg som sist.. i verstefall blir det keisersnitt vil jeg tro, noe jeg aller helst ønsker å unngå..
 
Lillegull-14 skrev:
Jeg hadde litt langdryg fødsel kan du si. Begynte med rier kl 02 natt til tirsdag, og de kom jevnt og trutt frem til de tok seg veldig opp i 19 tida på tirsdagskveld. Da hadde jeg type 2 1/2 min lange rier og dem kom hyppig. For å gjøre historien litt kort, så dro jeg inn på sykehuset og hadde kun 1 cm åpning.. Ble sendt hjem igjen hvor dem sa at slik kunne jeg ha det i opp til ei uke... Jippi tenkte jeg... Hjemme tok det seg enda mer opp kort tid etterpå hvor jeg hadde skikkelig skjelvinger og begynte å kaste opp. Var i kontakt med sykehuset som da ville ha meg inn på nytt. Da jeg kom til sykehuset fikk jeg 10 mg morfin intramuskulært samt 7.5 mg sovetbl. Hadde fryktelig liten lyst til å ta den sovetbl., da alt i meg stritta imot det. Virka ikke helt logisk å skulle ta en sovetbl. når jeg hadde det slik. Jeg ville jo sove, men pga. intense og langvarige rier så kunne jeg ikke skjønne at jeg skulle klare å sove. Men like vel jeg tok den nå, da jeg tenkte at dem visste best. Jeg ble så sykt susa av den kombien av medisiner, at jeg følte alt i hele kroppen bare ville sovne - stående, sittende uansett... Øynene mine gikk i kryss, og jeg hadde bare lyst å legge meg ned. Det er jo fryktelig enkelt når riene kom jevnt og trutt. Slik var hele natta. Liten fremgang undervegs. Fikk høre at jeg var 4 cm, så 6 cm, men da det var dagvakt så var jeg plutselig bare 4 cm igjen.. Da jordmora som hadde dagvakt kom på, ble hun ganske sint da hun mente dette hadde gått altfor langt for meg.. Så hun kjørte gjennom og sa jeg måtte ned på føden umiddelbart og jeg skulle ha epidural - ingen diskusjon, jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt. Epiduralen gjorde jo underverker, og fra å føle hele kroppen var som en potetsekk, hadde virkelig problemer med å holde meg oppe slik jeg var, så ble jeg helt til meg selv igjen da jeg fikk epidural. Men det var for dårlig progresjon i fht åpning, og dem satte meg på drypp. Hele kroppen var utslitt etter to døgn uten søvn + disse medisinene som slo meg helt ut, så trengte litt hjelp. Dog.. i dryppet var det altså oksytocin/syntocinon.. dette er noe jeg da virkelig ikke tåler. Fikk litt symptomer rett etter fødselen, med at jeg hadde klumper under beina. Men dette var jo helt vanlig viss nok. (alt er jo det etter en fødsel). To døgn etterpå fikk jeg stoffet i meg på nytt da jeg brukte nesespray for å få i gang utdrivelsen av melka. Brukte den sprayen 3 ganger, og etter det var virkelig helvete igang.. Hovna opp over hele kroppen, og jeg tuller ikke når jeg sier det. Ansiktet, leppa, tunga, huden, under beina (klarte nesten ikke å gå pga det var så vondt), fingrene og alt... Sånn hadde jeg det i 6 mnd. Fikk flyforbud da dem frykta at dette kunne sette seg i luftvegene, og at jeg da kunne bli kvalt. Så måtte holde meg i umiddelbar nærhet av sykehuset... Så tja... ikke helt den optimale starten på småbarnslivet.. Men heldigvis vet en jo hva slags glede disse knøttene gir, så det var det som holdte meg oppe...

Ble litt lang storry like vel dette du. Men det var altså det som gjorde meg dårlig. Kan aldri få dette stoffet igjen, da dem mener at jeg da vil bli kvalt. Så får nok legge en slagplan sammen med jordmor i fht denne fødselen. Forhåpentligvis blir den ikke så langdryg som sist.. i verstefall blir det keisersnitt vil jeg tro, noe jeg aller helst ønsker å unngå..
Klikk for å utvide …


Det forstår jeg godt!! Jeg hadde heldigvis en lettere fødsel jeg da, tok 6 timer og måtte sy noen sting (grad 2). Håper det går like greit denne gangen også. Må være helt forferdelig når det blir såpass traumatisk!
I går ble jeg satt 1 dag lengre frem også, det er kjekt. Veldig spent på ul 31.07! Tok faktisk ul den dagen med førstemann også, har bildene. Blir artig å sammenligne :)
 
Jeg er 7+5 formen er jevnt over kvalm, kaster opp på kveldene, kjemper hele dagen for ikke å spy, brekker meg jevnt hele dagen håper det gir seg snart, føler meg helt reva, men syns å huske jeg var enda dårligere med 1 enn nå. Da spydde jeg heele tiden så og si hele svangerskapet
Håper jeg slipper det denne gang
 
Har hatt noen greie dager den siste uka, men i dag er formen elendig! Kvalm, vondt i hodet, svimmel og ekstremt sliten. Heldigvis har jentungen vært på overnattingsbesøk i natt, så starten på dagen ble mye roligere. 2,5 time igjen til mannen kommer hjem fra jobb og 3 timer til legging, i dag teller jeg ned!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp