Formen ?? Utenom kvalme

Cindrella

Cindrella

Forelsket i forumet
Mange sliter med kvalme å den er ganske direkte og "synlig" . Noen som sliter med hormoner og følelser? Holdt på å brase i gråt på jobb i dag. Og i går måtte jeg ut på trappa å telle til ti. Slitsomt:(((
 
Da skal du vite at du ikke er alene :)
Har begynt å gråte for det minste og hormonell at jeg hylgråt da mannen kom med gave og blomster til meg idag :(
 
Jeg var sånn da jeg gikk med første gråt for absolutt alt, med andremann og denne gangen tar jeg også lettere enn vanlig til tårene, men ikke i samme grad som med første.
 
He he, jeg har opplevd flere ganger at tårekanalene mine åpner seg når jeg ser og hører småbarnsgråt på tv. Ikke survegråt, men oppriktig "lei seg" gråt. Det er helt rart. Klarer ikke å stoppe det heller :rolleyes: Så begynner mannen å le av meg, og da ler jeg også, så da blir det gråt og latter om hverandre :)
 
Så bra.. Er ikke alltid jeg blir lei meg å gråter men blir så innmari sint.. Litt redd noen ganger. Da jeg jobber med barn , de tærer på lunta mi:( mest synd i de faktisk.
 
Ja, den lunta kjenner jeg godt til. Skjønner at det er litt slitsomt når du jobber i barnehage, der man skal ha så god tålmodighet :)
 
Veldig nærtagende, men blir ikke så lei meg. Jeg blir RASENDE jeg... Føler meg rett og slett som hulken (foruten grønnfarge og abnorm størrelse), klarer ikke å stoppe det når jeg først blir så sint... Skikkelig trivelig kvinnemenneske å leve med om dagen...

Vondt er det å, samvittigheten tar jo livet av meg etterpå,..
 
Verre ikke barnehage men skole, hvor ungene snakker litt tilbake. :(
 
Ane_Rikke skrev:
Veldig nærtagende, men blir ikke så lei meg. Jeg blir RASENDE jeg... Føler meg rett og slett som hulken (foruten grønnfarge og abnorm størrelse), klarer ikke å stoppe det når jeg først blir så sint... Skikkelig trivelig kvinnemenneske å leve med om dagen...

Vondt er det å, samvittigheten tar jo livet av meg etterpå,..
Klikk for å utvide …
Ja der har du meg ...
 
Vurderer jo nesten å be om en annen plass å være på jobb da det går ut over ungene...
 
Skole ja, det er kanskje verre. De har jo lært seg å kverrulere òg de. Man behøver ikke en gang å være gravid for å synes noen av dem er slitsomme. Du har min sympati :) Du har ingen på jobben som du kan snakke med, som forstår hva du mener? Det kan jo hende det hjelper bare å lufte frustrasjonen!?!
 
joda har ei som vikarierer når jeg er borte, hun vet hva jeg snakker om.. det verste er andre lærere som bare "fatter ikke at du makter med de" ehhhh nei jeg gjør faktisk ikke det, meeen meg og mitt hode ta det vel som ett nedelag og si "dette klarer jeg ikke" .. Spesielt ikke når sjefen ikke aner hvordan hverdagen er og tror det bare er å koble noen av de ungene ut.. Sammenlignet det i går med råtten mat i kjøleskapet, du tar det jo selv om du ikke har ansvaret for maten!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp