Forholdet til mannen

[countrygirl<3]

Hvordan er forholdet deres til mannen/samboeren etter dere ble gravid? blir dere sint å sure for ingenting å overragerer på den minste ting? her i gården er jeg lei meg å sint hele tiden å kjenner jeg er skikkelig lei av det.. men klarer bare ikke å la være :(
samboeren min kjører lastebil lokalt her i byen å nå har han hatt henne med seg i 2 mnd for opplæring... å dette er noe jeg HATER !! 
han har også begynt å lyve om henne bare for å "skåne" meg da.. men da blir det bare vondt værre.. er så leeei av hormonene :P

 

[Babylykke81]

Jeg har ikke blitt så sinna og irritert egentlig, men jeg blir fort lei meg. Tror det går relativt greit for mannen til vanlig, men da han var på jobbreise i helga og ikke sendte meg mld om kvelden som avtalt, ble jeg veldig skuffa og fikk masse rare tanker.
Jeg vet at han er snill og ikke ville gjort noe bak ryggen min, men disse hormonene kan gå litt over styr, og da drar de med seg fantasien. Særlig når man ligger om natten og ikke får sove... :/ Du får bare prate med mannen din om det, og si at det er mye bedre at han er ærlig. Det gjør det mye verre når han lyger.

 

[kiwegian]

Enig!
Det verste er når de lyver.. gjør det bare verre!
Og hormonene er over styr her noen ganger også.. Tok en "oppvaskrunde" med mannen nå, og fikk han til å tenke litt. Har følt det siste at han har "glemt" familien sin littegrann, masse jobbing og ikke noe initiativ til å ville finne på noe med oss etter jobb. Sier ikke at han skal sette himmel og jord i bevegelse, men bare små hverdagslige ting så vi føler at vi blir satt pris på. Og ihvertfall nå som 2årstrass og graviditetshormoner ikke alltid går hånd i hånd, hehe..  
Men jeg er glad jeg sa ifra så det var ute av systemet, og vi kan se positivt fremover. Er så slitsomt om man skal gå å være sur, sint og lei seg..
Så prøv, hehe, å snakke rolig med mannen din og forklar.. sikker på at han kan finne en mellomting, slik at han ikke skjuler noe, men heller ikke forteller hva hun har sagt og spist hele dagen heller liksom, hehe  
Og, læretida må jo ende en gang også!

 

[Frk.Careface]

Forholdet ble mye mer satt på prøve da jeg var førstegangs gravid. Da tålte jeg ingenting. Nå er igrunnen ting stabilt og godt mellom oss. Heldigvis:)

Du må nok prate med mannen din om det du føler, viktig med åpenhet! Er en vanskelig tid for begge.

 

[mamma09og10]

Forholdet oss imellom er fint, men jeg er mer hormonell denne gangen og blir kjempesint for filleting(som at han har spist opp leverposteien uten å si fra osv..), griner for alt og ingenting, og krever nok mer av han med tanke på avlastning med barna når jeg er sliten. Men mannen min er så utrolig snill og god, så han gjør stort sett alt jeg sier og er flink til å vise hensyn..Han har vel lært seg hvordan han skal beholde husfreden når jeg går gravid..hehe
Snakk med mannen din og hvordan du føler det, kanskje har han større forståelse for hvordan du har det om du snakker åpent om det! Ikke godt å ha det slik..

 

[Roxanne]

Jeg er en ganske krevende kvinne om dagen ja... :p Men det jeg vil råde deg til, er å si innimellom at du vet at du oppfører deg som en heks til tider, men at du bare ikke klarer å la være, og at det er forbigående. Det hjelper veldig bare at de får høre det. Og forsøk å "belønne" ham når han er ærlig, ved å bite tennene sammen og heller si at du ikke liker det, men setter pris på ærligheten. Hvis de blir bitt hodet av hver gang de sier det som det er, er det ikke så rart at de begynner å lyve. Når det er sagt, så skjønner jeg GODT følelsene du har. Hun har sikkert skinnende hår og plettfri hud og ler hele tiden også? :p