Forholde seg til familie og meninger...

lillicent

lillicent

Flørter med forumet
Hei,

Her er vi nå på god vei inn i uke 23 og det gjøres så smått litt innkjøp. Familie har også meldt seg på og ønsker å bidra, spesielt på hans side av familien fordi de er mange fler enn min.

Dette er vårt første barn og jeg er straks 40, så det kan potensielt være vårt eneste. Vi har en mulighet til via IVF, men her lever vi i nuet og realiteten er at det kan bli bare et barn. Derfor er jeg særdeles grådig på å bestemme hvordan ting skal være, hva slags innkjøp og hvilke farger. Rett og slett vil jeg styre alt alene sammen med samboer, og har vært ufattelig tydelig på det.

Det er dog et par stykker som ikke klarer å respektere dette, bl.a. hans besteforeldre og til dels hans far og samboeren hans.

Besteforeldrene ville gjerne at vi skulle bruke en barnestol som de har og en barneseng med utskjæringer. Barnesenga har vi sagt nei til(sure miner lang vei selvfølgelig), man har åpnet opp for barnestolen slik at de skal føle seg inkludert. Den barnestolen er i trehvit og vi hater trehvit. Jeg spurte derfor av respekt om det var greit at enten malte eller beiset den, men det var det altså ikke og vi ville ikke få den om det var planen. Jeg ingenting mer der og da... men... Så blir jeg litt sånn.. så behold den stolen da.. vi trenger den ikke, vi har råd til å gå å kjøpe en som vi synes er fin og som vi kan styre 100% utseende og oppbygging selv.

Hva skal jeg gjøre? Har ikke snakket med samboeren om dette enda.. men jeg orker rett og slett ikke å si ja til å få noe som andre skal styre hva jeg kan gjøre med og ikke. Det er jeg for gammel til..

Hva tenker dere?
 
lillicent skrev:
Hei,

Her er vi nå på god vei inn i uke 23 og det gjøres så smått litt innkjøp. Familie har også meldt seg på og ønsker å bidra, spesielt på hans side av familien fordi de er mange fler enn min.

Dette er vårt første barn og jeg er straks 40, så det kan potensielt være vårt eneste. Vi har en mulighet til via IVF, men her lever vi i nuet og realiteten er at det kan bli bare et barn. Derfor er jeg særdeles grådig på å bestemme hvordan ting skal være, hva slags innkjøp og hvilke farger. Rett og slett vil jeg styre alt alene sammen med samboer, og har vært ufattelig tydelig på det.

Det er dog et par stykker som ikke klarer å respektere dette, bl.a. hans besteforeldre og til dels hans far og samboeren hans.

Besteforeldrene ville gjerne at vi skulle bruke en barnestol som de har og en barneseng med utskjæringer. Barnesenga har vi sagt nei til(sure miner lang vei selvfølgelig), man har åpnet opp for barnestolen slik at de skal føle seg inkludert. Den barnestolen er i trehvit og vi hater trehvit. Jeg spurte derfor av respekt om det var greit at enten malte eller beiset den, men det var det altså ikke og vi ville ikke få den om det var planen. Jeg ingenting mer der og da... men... Så blir jeg litt sånn.. så behold den stolen da.. vi trenger den ikke, vi har råd til å gå å kjøpe en som vi synes er fin og som vi kan styre 100% utseende og oppbygging selv.

Hva skal jeg gjøre? Har ikke snakket med samboeren om dette enda.. men jeg orker rett og slett ikke å si ja til å få noe som andre skal styre hva jeg kan gjøre med og ikke. Det er jeg for gammel til..

Hva tenker dere?
Klikk for å utvide …
Jeeez. Spesiell oppførsel, men det er vel dessverre ikke uvanlig. Har ikke så mange gode råd annet enn å snakke sammen dere og sette de grensene dere synes er riktige. Tenker jo det er litt hans ansvar å ta det opp siden det er hans side, men det kommer så klart litt an på hva slags forhold dere har til dem også, hva som er naturlig. Heier på å kjøre deres løp. :)
Om mulig kanskje kompromisse på noe mindre viktig (for dere) hvis det er viktig å holde en god tone.
 
Nå vet jeg ikke hvor langt unna dere bor fra besteforeldre. Men ville bare sagt at det er evt fint at de har stol/utstyr hos dem, for det blir greit å bruke når man er på besøk.

Av erfaring; Har hendt at besteforeldre har hentet utstyr gratis fra venner eller funnet fram gamle utstyr fra 30 år siden som ikke frister å benytte på hjemmefronten.

Funket å si at det er fint at de har x ting for det er lurt å benytte ved besøk, og takk for omtanken - men har andre utstyr i bakhodet så det blir ikke med hjem.

Kjenner noen som har besteforeldre som ble direkte sur over å ikke ta viss baby/barne-seng med, og det hjalp å bare stå i sin mening. Så går det over etterhvert, men ubehagelig med negativ respons der og da/mye press.

Ikke ta ting dere ikke blir å bruke eller ikke trives å bruke. Vær høflig, men takk nei. Synes ikke man skal gi inn på grunn av press, det blir feil.

Håper det ordner seg!
 
Takk for back-up! ❤️ God ide dette med å ha det stående hos de til når vi er på besøk der. De bor 5 timer med kjøring unna.
 
lillicent skrev:
Hei,

Her er vi nå på god vei inn i uke 23 og det gjøres så smått litt innkjøp. Familie har også meldt seg på og ønsker å bidra, spesielt på hans side av familien fordi de er mange fler enn min.

Dette er vårt første barn og jeg er straks 40, så det kan potensielt være vårt eneste. Vi har en mulighet til via IVF, men her lever vi i nuet og realiteten er at det kan bli bare et barn. Derfor er jeg særdeles grådig på å bestemme hvordan ting skal være, hva slags innkjøp og hvilke farger. Rett og slett vil jeg styre alt alene sammen med samboer, og har vært ufattelig tydelig på det.

Det er dog et par stykker som ikke klarer å respektere dette, bl.a. hans besteforeldre og til dels hans far og samboeren hans.

Besteforeldrene ville gjerne at vi skulle bruke en barnestol som de har og en barneseng med utskjæringer. Barnesenga har vi sagt nei til(sure miner lang vei selvfølgelig), man har åpnet opp for barnestolen slik at de skal føle seg inkludert. Den barnestolen er i trehvit og vi hater trehvit. Jeg spurte derfor av respekt om det var greit at enten malte eller beiset den, men det var det altså ikke og vi ville ikke få den om det var planen. Jeg ingenting mer der og da... men... Så blir jeg litt sånn.. så behold den stolen da.. vi trenger den ikke, vi har råd til å gå å kjøpe en som vi synes er fin og som vi kan styre 100% utseende og oppbygging selv.

Hva skal jeg gjøre? Har ikke snakket med samboeren om dette enda.. men jeg orker rett og slett ikke å si ja til å få noe som andre skal styre hva jeg kan gjøre med og ikke. Det er jeg for gammel til..

Hva tenker dere?
Klikk for å utvide …
Jeg ville tatt en samtale med samboer, vel og merke vet jeg hva du går igjennom og jeg angrer på at jeg lot meg bli revet med på at det måtte være sånn og sånn, isteden for sånn og sånn, og jeg angrer i dag dette er mitt 1 barn også!

Men fremover skal jeg styre alt selv, handle det jeg vill og sånt selv om de mener det bare for hjelp eller av erfaring!

Noen ganger kan familie overstyre og føle at de tar kontrollen over noe som skal være koselig for deg og samboer :Heartred
 
lillicent skrev:
Hei,

Her er vi nå på god vei inn i uke 23 og det gjøres så smått litt innkjøp. Familie har også meldt seg på og ønsker å bidra, spesielt på hans side av familien fordi de er mange fler enn min.

Dette er vårt første barn og jeg er straks 40, så det kan potensielt være vårt eneste. Vi har en mulighet til via IVF, men her lever vi i nuet og realiteten er at det kan bli bare et barn. Derfor er jeg særdeles grådig på å bestemme hvordan ting skal være, hva slags innkjøp og hvilke farger. Rett og slett vil jeg styre alt alene sammen med samboer, og har vært ufattelig tydelig på det.

Det er dog et par stykker som ikke klarer å respektere dette, bl.a. hans besteforeldre og til dels hans far og samboeren hans.

Besteforeldrene ville gjerne at vi skulle bruke en barnestol som de har og en barneseng med utskjæringer. Barnesenga har vi sagt nei til(sure miner lang vei selvfølgelig), man har åpnet opp for barnestolen slik at de skal føle seg inkludert. Den barnestolen er i trehvit og vi hater trehvit. Jeg spurte derfor av respekt om det var greit at enten malte eller beiset den, men det var det altså ikke og vi ville ikke få den om det var planen. Jeg ingenting mer der og da... men... Så blir jeg litt sånn.. så behold den stolen da.. vi trenger den ikke, vi har råd til å gå å kjøpe en som vi synes er fin og som vi kan styre 100% utseende og oppbygging selv.

Hva skal jeg gjøre? Har ikke snakket med samboeren om dette enda.. men jeg orker rett og slett ikke å si ja til å få noe som andre skal styre hva jeg kan gjøre med og ikke. Det er jeg for gammel til..

Hva tenker dere?
Klikk for å utvide …
Hadde nok sagt noe sånt som at det er veldig hyggelig at dere tilbyr utstyr, det setter vi pris på. Hjemme vil vi gjerne velge utstyr og slikt selv, spesielt når dette muligens blir første og eneste barn. Men dere må gjerne ha det til å bruke hjemme hos dere når vi kommer på besøk, så lenge det er trygt for baby! :Heartred
Jeg sier hvertfall det til familie som både er ivrige på å tipse om kupp på Finn, og allerede har handlet inn noen ting selv eller har noe stående. Sier at det er helt topp hvis de har f.eks. seng og stol hjemme hos seg, så blir det mindre for oss å dra med i bilen når vi kommer :hilarious:
 
Støtter det som blir sagt over! Dette er et punkt det er lov å være «egoistisk» på. (Det har jeg blitt kalt, da svigers ville bestemme seng osv). Synes det er helt greit å stå på sitt og takke pent nei. :Heartred
 
Jeg skjønner deg veldig godt , men igjen bare prøv og forstå besteforeldre . Arv mentaliteten ligger høyt og de synes jo at vi unge bruker og kaster og er forfengelige .

Jeg hadde tatt i mot stolen og knekt beinet på den og sagt at noe datt på den eller noe og at den ble ødelagt :laughing001 Neida haha

Sett deg ned, alvorlig forran dem , ta den ene i hånda å si : jeg skjønner at dere har veldig lyst , men så er dette kanskje vår eneste sjanse og jeg har et inderlig ønske om de og de tingene . Kan ikke sengen og stolen få stå hos dere , så kan barnet bruke det på besøk ?

Jeg synes jo arv er litt gøy , til en viss grad . Her har jeg en skuveseng som tipp oldefar laget til Pappan min og som jeg brukte som barn og unga mine i kortere periode . Jeg pussa den ned og malte den på nytt og kjøpte ny madrass .

Jeg har full forståelse for at familie vil hjelpe , og noen tråkker man på tærne , men det går over . :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp