Forferdelige mareritt

Fluffinella

Flørter med forumet
Den siste tiden har jeg vært plaget av masse mareritt. Alt fra å kjempe for livet mot monstre, til drømmer som ligger tett opp mot virkeligheten, og som vekker sterke følelser, redsel, tristhet, osv.................................................................................................................................................. I dag var heldigvis kjæresten min hjemme, og kunne vekke meg, da jeg drømte helt forferdelig, og lå og gråt høylytt i søvne. Tårene trillet, og det tok kanskje 10 minutter i våken tilstand før jeg sluttet å hulke... Jeg måtte stå opp, tidlig, for å gjøre noe annet, men tårene trillet i nesten en time................................................................................................................ Det er ganske slitsomt å drømme om ting som ligger tett opp til virkeligheten, der ting ser ekte ut, og jeg er gravid, og ting bare blir helt forferdelig. Det er også vanvittig slitsomt for tida at følelsene mine omtrent sitter utenpå, og tårene sitter alt for løst! Noen andre som har det sånn? Er det hormonene som har skylda?
 
Jeg hadde VELDIG mye mareritt tidligere i svangerskapet, frem til uke 18-19 kanskje? Men det ble myyye bedre sist mannen kom hjem fra sjøen og passet på meg i en mnd, selv etter han reiste igjen :D Det var fysisk og psykisk slitsomt, for som du sier, så er det ofte veldig virkelige drømmer, og angsten sitter i selv etter du våkner. I tillegg har jeg gjennom hele svangerskapet spent kjeven (!?), og tygd mens jeg sover, så jeg får ofte veldig vondt i kjeven utover kvelden :p 
 
Jeg kjenner også at jeg er mye anspent om natta... Selv om jeg ikke jobber nå, og stresser med veldig lite... På en måte godt å høre at jeg ikke er alene. Men jeg unner ingen andre å ha så mange, hypre, pg fæle drømmer som jeg har. Våkner opp mer utslitt enn da jeg la meg... Og så klarer jeg å dra med meg ting jeg har tenkt på om dagen inn i drømmen. Ufarlige ting, som blir rene krigssoner i drømmene...
 
huffja:P Desse drømmane i svangerskapa er ikkje mykje kjekke, nei..

Føler med deg. Har ikkje vert så hardt ramma som deg, heldigvis:) 
 
Med førstemann hadde jeg veldig mye mareritt. De var så utrolig virkelige, og det tok lang tid før jeg kom til meg selv. Jeg drømte at jeg var gravid, sårbar, og redd. Det var krig eller noen som var etter meg å skulle ta meg. Jeg lette etter mannen min og familien min, men jeg kunne ikke finne de noe sted.

Jeg pratet mye med mamma og mannen min. Jeg kom frem til at jeg hadde disse marerittene fordi jeg var redd for å bli sittende det store ansvaret alene. Jeg var redd for at noen skulle ta ifra meg barnet vårt, og familien vår.

Det er så rart for dette var ikke noe jeg tenkte på på dagtid, men hver natt hadde jeg skrekkelige mareritt om monstre, slemme mennesker, krig, og følelsen av at ingen kunne komme meg til unnsetning.

Det hjalp veldig å prate med mamma og kjæresten så jeg anbefaler deg å være åpen med noen du føler deg nær.

Jeg har ikke hatt noen slike mareritt denne gangen. Det er nok for at jeg er sikker på at vi klarer dette som et par, og at jeg vet at har familie rundt meg som hjelper til.

Om du prater med noen om drømmene dine kan du kanskje finne "svarene" selv. Du kan også ta det opp med jordmoren.

Jeg håper du får hjelp for det er virkelig forferdelig å drømme slike vonde drømmer ofte. Varme tanker fra meg. (",)
 
Tusen takk for svaret ditt Cailen. Det er akkurat sånn jeg har det! Det er kanskje ikke så rart, siden alt dette er nytt for meg, og jeg er redd for ALT som kan skje og at jeg skal kunne gjøre noe feil. :) har prata med kjæresten min og mamma om det i dag... Jeg er i alle fall glad for sånn jeg har det når jeg er våken! :)
 


Fluffinella skrev:
Tusen takk for svaret ditt Cailen. Det er akkurat sånn jeg har det! Det er kanskje ikke så rart, siden alt dette er nytt for meg, og jeg er redd for ALT som kan skje og at jeg skal kunne gjøre noe feil. :) har prata med kjæresten min og mamma om det i dag... Jeg er i alle fall glad for sånn jeg har det når jeg er våken! :)

Bare hyggelig. Jeg vet så godt hvordan du har det, og hvor vondt og skummelt det er.

Det er en HELT naturlig reaksjon. Det å få barn er det største man kan oppleve, og man kan ikke forberede seg på hvordan det vil bli. Det er klart det er skummelt!

Jeg var også livredd for å gjøre noe galt med sønnen vår, og den første tiden etter han ble født var jeg utrolig overbeskyttende. Det er det kjæreste vi har, og vi blir kjent med de på en måte ingen andre kan før de blir født. Jeg tror det er derfor vi får slike reaksjoner gjennom drømmer eller på andre måter.

Det viktigste er nok å være åpen om det som skremmer en. Det at du er redd for å gjøre det dårlig betyr jo også at du vil være ekstra påpasselig med hva du gjør.
Det hjalp meg veldig å lese meg opp om teamer jeg var usikker på, og å prate med familie og venner. Selvom man ikke kan forberede seg helt og holdent kan man forberede seg litt.
 
Back
Topp