Guest
Har et barn som i perioder er litt "over emosjonell".
Og har hatt en del uhell i bhg.
intro:
Smart unge, som har en litt tøff maske, men er veldig sensitiv.
bryr seg mye om hva andre venner gjør/sier, og er veldig nygsjerrig og redd for å gå glipp av noe.
Blir fort sint, gjerne av små bagateller pga. vært tålmodig over en lang stund, eller føler noe er urettferdig.. Bestemor og tante er likedan
Uhell - begynte med dette da barnet begynte i denne bhg. Som 5åring. Har hatt noen forstoppelser knyttet til mye uhell. og glemmer seg litt i lek.
Bestemor, Tante og Pappa var helt lik som liten.
Har sagt til meg hjemme:
Vil ikke på do i bhg.
I barnehagen har de åpne do'er. Altså ikke noe dodør, men alle sitter på rekke og rad.
Dette har h*n flere ganger nevnt som ubehagelig.
har også sagt at h*n har blitt lei seg når noen gutter har sagt at de skal "banke" h*n.- Selv om h*n er med på leken, og gjerne erter opp guttene å.
Har sagt at h*n ikke får lov i bhg og være sint, men må alltid avsted å "snakke med noen om det". Utrykker at det ikke er noe greit.
har også sagt at noen ganger når h*n må på do, så må h*n vente på tur (ute, for å gå inn). Fordi det er "dogrupper", så de i annen gruppe må bli ferdig på do før h*n kan inn på do.
På foreldresamtale var de 2 stk. og snakket kun om at de var bekymret. Og at jeg måtte observere i 2 uker fremmover for å finne en løsning.
Og at vi/de måtte finne ut av dette, osv.
Og spurte rett ut "Er du bekymret for barna dine".
Jeg ble litt målløs der inne, så fikk ikke helt ressonert før jeg kom hjem og hadde snakket med mamma, og hun ble også litt sånn målløs.
Og sa det at h*n er en kjempe smart og snilt barn som gjerne får med seg ting. Som f.eks familiære bekymringer og gjerne "kopierer" mine bekymringer i livet. Nysgjerrig og store ører og rask tankegang. Og at det er av og til tøft og ha et søsken som begynner å bli stort. Som ikke kan "bestemmes" over i like stor grad. Og føler ting er urettferdig i forhold til når lillesøskenet får "viljen sin", eller blir rettferdiggjort.
Litt overvelmende, men hvordan hadde dere tatt opp dette?
Bla. hadde barnet mitt skreket: Nei jeg vill ikke til hytta til bestemor".
en dag jeg hentet h*n, og sa at h*n måtte ha fri fra bhg 2 dager.
I ettertid i bilen fant jeg ut av at det var pga. uka før hadde h*n også fri, og da hadde de andre barna spilt teater. Og da trodde mitt barn at dette var en stor forestilling som foreldre og alt så på. Men det var ikke tilfelle og fikk forklart dette da, og da var det helt greit.
H*n er litt redd for å gå glipp av ting.
Hvordan hadde dere tatt dette opp videre?
hadde dere dratt til legen, eller helsesøster? eller virker det som barnehagen på en måte overdriver?
- for jeg fortalte litt av min versjon, og da avfeide de med at h*n hadde det bra i bhg, og det var ikke det.
Ikke quote!!
Og har hatt en del uhell i bhg.
intro:
Smart unge, som har en litt tøff maske, men er veldig sensitiv.
bryr seg mye om hva andre venner gjør/sier, og er veldig nygsjerrig og redd for å gå glipp av noe.
Blir fort sint, gjerne av små bagateller pga. vært tålmodig over en lang stund, eller føler noe er urettferdig.. Bestemor og tante er likedan
Uhell - begynte med dette da barnet begynte i denne bhg. Som 5åring. Har hatt noen forstoppelser knyttet til mye uhell. og glemmer seg litt i lek.
Bestemor, Tante og Pappa var helt lik som liten.
Har sagt til meg hjemme:
Vil ikke på do i bhg.
I barnehagen har de åpne do'er. Altså ikke noe dodør, men alle sitter på rekke og rad.
Dette har h*n flere ganger nevnt som ubehagelig.
har også sagt at h*n har blitt lei seg når noen gutter har sagt at de skal "banke" h*n.- Selv om h*n er med på leken, og gjerne erter opp guttene å.
Har sagt at h*n ikke får lov i bhg og være sint, men må alltid avsted å "snakke med noen om det". Utrykker at det ikke er noe greit.
har også sagt at noen ganger når h*n må på do, så må h*n vente på tur (ute, for å gå inn). Fordi det er "dogrupper", så de i annen gruppe må bli ferdig på do før h*n kan inn på do.
På foreldresamtale var de 2 stk. og snakket kun om at de var bekymret. Og at jeg måtte observere i 2 uker fremmover for å finne en løsning.
Og at vi/de måtte finne ut av dette, osv.
Og spurte rett ut "Er du bekymret for barna dine".
Jeg ble litt målløs der inne, så fikk ikke helt ressonert før jeg kom hjem og hadde snakket med mamma, og hun ble også litt sånn målløs.
Og sa det at h*n er en kjempe smart og snilt barn som gjerne får med seg ting. Som f.eks familiære bekymringer og gjerne "kopierer" mine bekymringer i livet. Nysgjerrig og store ører og rask tankegang. Og at det er av og til tøft og ha et søsken som begynner å bli stort. Som ikke kan "bestemmes" over i like stor grad. Og føler ting er urettferdig i forhold til når lillesøskenet får "viljen sin", eller blir rettferdiggjort.
Litt overvelmende, men hvordan hadde dere tatt opp dette?
Bla. hadde barnet mitt skreket: Nei jeg vill ikke til hytta til bestemor".
en dag jeg hentet h*n, og sa at h*n måtte ha fri fra bhg 2 dager.
I ettertid i bilen fant jeg ut av at det var pga. uka før hadde h*n også fri, og da hadde de andre barna spilt teater. Og da trodde mitt barn at dette var en stor forestilling som foreldre og alt så på. Men det var ikke tilfelle og fikk forklart dette da, og da var det helt greit.
H*n er litt redd for å gå glipp av ting.
Hvordan hadde dere tatt dette opp videre?
hadde dere dratt til legen, eller helsesøster? eller virker det som barnehagen på en måte overdriver?
- for jeg fortalte litt av min versjon, og da avfeide de med at h*n hadde det bra i bhg, og det var ikke det.
Ikke quote!!
