Foreldrepenger

[Mammaine:)]

Hei damer, jeg prøver å lese meg opp på dette med permisjonstiden. Mye har forandret seg siden sist jeg gikk hjemme , til det mer negative som jeg har forstått . Om jeg velger 80% lønn/permisjon, når må jeg tilbake i arbeid igjen ?

 

[Hurraaa]

Det blir vel etter 40 uker? 80% lønn tilsvarer totalt 59 uker, minus 19 uker som er forbeholdt far.

Helt tragisk det nye opplegget, her får ikke far tatt ut permisjon (noe som gikk helt fint sist da det bare var 10 uker), men 19 uker spiser veldig mye av fellesperioden syns jeg.

 

[LightningII]

Jeg er enig i at det nye opplegget fjerner veldig mye frihet fra familiene, og det er jeg enig i at er veldig negativt. Jeg har også irritert meg over hvor mye inntekten min synker i permisjonen. Og jeg har grått mange tårer over hvor vanskelige og firkanta NAV er.

Men tenk at vi HAR et NAV da dere?!? Tenk at vi faktisk får inntil 40 uker permisjon, MED lønn! Tenk at vi har rett på å være hjemme til barnet er to og fremdeles gå tilbake til den samme jobben! Jeg jobber mye med amerikanere og der er det flere på min alder som gir opp arbeidslivet for å få litt tid hjemme med barna. Alternativet er å gå tilbake i jobb allerede etter 6uker, eller 12 uker hvis de er heldige, og betalte i DYRE dommer for «nursery».

Ikke at det egentlig veier opp for den utrolige reduksjonen vi ser i tilbudet til gravide og barselkvinner idag. Men det hjelper iallefall meg til å være litt takknemlige for det vi faktisk har, sånn innimellom

 

[Hurraaa]

Jeg er enig i at det nye opplegget fjerner veldig mye frihet fra familiene, og det er jeg enig i at er veldig negativt. Jeg har også irritert meg over hvor mye inntekten min synker i permisjonen. Og jeg har grått mange tårer over hvor vanskelige og firkanta NAV er.

Men tenk at vi HAR et NAV da dere?!? Tenk at vi faktisk får inntil 40 uker permisjon, MED lønn! Tenk at vi har rett på å være hjemme til barnet er to og fremdeles gå tilbake til den samme jobben! Jeg jobber mye med amerikanere og der er det flere på min alder som gir opp arbeidslivet for å få litt tid hjemme med barna. Alternativet er å gå tilbake i jobb allerede etter 6uker, eller 12 uker hvis de er heldige, og betalte i DYRE dommer for «nursery».

Ikke at det egentlig veier opp for den utrolige reduksjonen vi ser i tilbudet til gravide og barselkvinner idag. Men det hjelper iallefall meg til å være litt takknemlige for det vi faktisk har, sånn innimellom

Det hjelper jo selvfølgelig når du sier det sånn. Men det som provoserer meg er jo at dette går til «verre».

Det er bare et-to år siden jeg hadde permisjon sist, og da var det jo mye bedre.

Og da mamma var hjemme med meg kunne hu ta pappa sin permisjon, selvom han hadde krav på permisjon. I Sverige også kan mor ta fars permisjon, og de går jo hjemme leeenge.

 

[LightningII]

Det hjelper jo selvfølgelig når du sier det sånn. Men det som provoserer meg er jo at dette går til «verre».

Det er bare et-to år siden jeg hadde permisjon sist, og da var det jo mye bedre.

Og da mamma var hjemme med meg kunne hu ta pappa sin permisjon, selvom han hadde krav på permisjon. I Sverige også kan mor ta fars permisjon, og de går jo hjemme leeenge.

Jeg blir også provosert av hvordan ting blir værre. Permisjon er nok ikke øverst på lista mi, for mannen og jeg hadde delt det sånn uansett, men sånn prinsipielt så synes jeg at familier skal få mest mulig frihet til å styre hverdagen sin selv.

Jeg blir provosert av dobbeltmoralen i det hele. Hvordan man oppfordrer kvinner til å føde flere barn, men samtidig bygger ned fødeplasser og gravid- og barselomsorg. Korter ned liggetid, begrenser oppfølging. Gir jordmødre og barnepleiere så dårlig tid til omsorg at de slutter i jobben fordi de ikke føler at de har forutsetning for å gjøre den på en god måte. Løser alt med piller og rapporter.

Permisjonsdelinga ser jeg på som litt misforstått og feilslått likestilling. Det man utøver nå er jo bare mest mulig likebehandling. Men mannen min går hverken gravid, føder eller ammer, så hvorfor han skal likebehandles med meg forstår jeg ikke. Jeg tror bedre kompensasjon av arbeidsgiver hadde hatt bedre effekt på likestillingen, men hva vet vel jeg, det er ikke mitt fagfelt.

Jeg har igrunnen ganske mye følelser rundt hvordan systemet bidrar til å få nybakte mødre til å føle seg enda mere hjelpeløse. Så jeg har absolutt nytte av å putte ting i litt perspektiv innimellom ;-)

 

[Eskimonika]

80% lønn i permisjonen gir totalt 59 uker permisjon, mens 100% lønn gir totalt 49 uker permisjon.

Av disse ukene er 3 uker forbeholdt mor før termindato (man mister 15 dager uavhengig av om man føder før termindato eller hva, men mer om man går over).
Ved 80% lønn sitter man da igjen med 19 uker mødrekvote (må tas ut før mor kan ta fellesdel og de første 6 ukene etter fødsel må mor ha permisjon og far kan ikke ha) og 19 uker fedrekvote. De gjenværende 18 ukene fordeler man som man vil.

Ved 100% utbetaling er kvotene 15 uker og fellesdelen 16 uker. De tre ukene før termin ligger også der inne til mor "utenom" disse tallene

i tillegg kan man forlenge permisjonen (utsette) ved å ta lovbestemt ferie som er 4 uker og 1 dag pr kalenderår. Skal man ta ut mer ferie må man ta det etter permisjonstiden er slutt.

 

[Mamma_s]

Nav har en kjempefin oversikt på nettsiden sin, der kan du skrive inn opplysninger så får du en veldig fin oversikt Du kan legge inn ulønnet perm, ferie osv.

https://familie.nav.no/

 

[LightningII]

80% lønn i permisjonen gir totalt 59 uker permisjon, mens 100% lønn gir totalt 49 uker permisjon.

Av disse ukene er 3 uker forbeholdt mor før termindato (man mister 15 dager uavhengig av om man føder før termindato eller hva, men mer om man går over).
Ved 80% lønn sitter man da igjen med 19 uker mødrekvote (må tas ut før mor kan ta fellesdel og de første 6 ukene etter fødsel må mor ha permisjon og far kan ikke ha) og 19 uker fedrekvote. De gjenværende 18 ukene fordeler man som man vil.

Ved 100% utbetaling er kvotene 15 uker og fellesdelen 16 uker. De tre ukene før termin ligger også der inne til mor "utenom" disse tallene

i tillegg kan man forlenge permisjonen (utsette) ved å ta lovbestemt ferie som er 4 uker og 1 dag pr kalenderår. Skal man ta ut mer ferie må man ta det etter permisjonstiden er slutt.

Dersom man har mere ferie enn 4 uker og 1 dag (for eksempel fordi noe er tariffestet, eller fordi man har overført fra tidligere år) kan man også utsette permisjon pga «arbeid» og avklare med arbeidsgiver at man tar ut ferie i den aktuelle perioden.

(Jeg sjekket ut akkurat dette idag da jeg nå får to ganske tette, og på grunn av permisjonen fra førstemann må overføre en del ferie til neste år. Regner med å ta ut ca 60 feriedager i forbindelse med permisjon i 2020)

 

[Maru246]

Dersom man har mere ferie enn 4 uker og 1 dag (for eksempel fordi noe er tariffestet, eller fordi man har overført fra tidligere år) kan man også utsette permisjon pga «arbeid» og avklare med arbeidsgiver at man tar ut ferie i den aktuelle perioden.

(Jeg sjekket ut akkurat dette idag da jeg nå får to ganske tette, og på grunn av permisjonen fra førstemann må overføre en del ferie til neste år. Regner med å ta ut ca 60 feriedager i forbindelse med permisjon i 2020)

Jeg lyrer fælt på dette med ferie fordi både mannen min og jeg jobber i skolen, men vi har lovbestemt rett på 4 uker + 1 dag ferie. Hva skjer da i sommerferien? Kan jo ikke jobbe når skolen er stengt?

 

[LightningII]

Jeg lyrer fælt på dette med ferie fordi både mannen min og jeg jobber i skolen, men vi har lovbestemt rett på 4 uker + 1 dag ferie. Hva skjer da i sommerferien? Kan jo ikke jobbe når skolen er stengt?

Jeg aner ikke hvordan det fungerer i skolen dessverre. Kanskje du kan prate med noen kollegaer eller noen i administrasjonen på skolen?

 

[Maru246]

Jeg aner ikke hvordan det fungerer i skolen dessverre. Kanskje du kan prate med noen kollegaer eller noen i administrasjonen på skolen?

Jeg undersøkte det og det virker som om de 4 ukene + 1 dag gjelder for oss også. Siden vi har termin i begynnelsen av februar, så vil vi uansett ikke komme i den situasjonen at vi må tilbake i jobb i sommerferien.

 

[FrkVerpesyk]

Jeg er enig i at det nye opplegget fjerner veldig mye frihet fra familiene, og det er jeg enig i at er veldig negativt. Jeg har også irritert meg over hvor mye inntekten min synker i permisjonen. Og jeg har grått mange tårer over hvor vanskelige og firkanta NAV er.

Men tenk at vi HAR et NAV da dere?!? Tenk at vi faktisk får inntil 40 uker permisjon, MED lønn! Tenk at vi har rett på å være hjemme til barnet er to og fremdeles gå tilbake til den samme jobben! Jeg jobber mye med amerikanere og der er det flere på min alder som gir opp arbeidslivet for å få litt tid hjemme med barna. Alternativet er å gå tilbake i jobb allerede etter 6uker, eller 12 uker hvis de er heldige, og betalte i DYRE dommer for «nursery».

Ikke at det egentlig veier opp for den utrolige reduksjonen vi ser i tilbudet til gravide og barselkvinner idag. Men det hjelper iallefall meg til å være litt takknemlige for det vi faktisk har, sånn innimellom

Jeg er helt enig med deg!

Misforstå meg rett, jeg skjønner godt at folk syns fleksibiliteten og valgfriheten var bedre før, for det var den åpenbart. Samtidig så jobber jeg i finans med kolleger i bl.a. USA, Kina og Singapore og de får ikke fullrost arbeidsgiveren vår nok fordi alle ansatte på utekontorene våre får 6 mnd fullt betalt foreldrepermisjon, det er kjempeprogressivt og raust til disse landene å være! Så det setter det hele i perspektiv for meg og da syns jeg ikke godt jeg kan klage når mannen og jeg får vært hjemme til sammen 59 uker til 80% lønn

 

[B2020]

Jeg syns det er bra, jeg, at menn også forventes å være fullverdige omsorgspersoner for sine barn, og at de også må betale litt i form av en pause i karrieren. Menn har ikke viktigere jobber enn kvinner - selvom det argumentet dukker opp hele tiden i denne diskusjonen. De er bare ikke like vant til å tenke at de har en viktig(ere) jobb på hjemmebane også. Og det gjelder også arbeidsgivere. Tenk hvor mange menn som får pes av arbeidsgivere fordi de ikke «tar karrieren seriøst» hvis de vil være lenger hjemme enn det absolutte minimum, da. Det er nok ganske mye underliggende sosialt press basert på kjønnsroller som preger denne debatten.

Og dette skriver jeg som forkjemper for barselomsorg og kvinners rettigheter. Både i helsevesenet men OGSÅ på arbeidsplassen.

Og nå blir jeg vel mentalt bannlyst fra dette forumet og alle andre mammaforumer på nett.

 

[Angel22]

Jeg syns det er bra, jeg, at menn også forventes å være fullverdige omsorgspersoner for sine barn, og at de også må betale litt i form av en pause i karrieren. Menn har ikke viktigere jobber enn kvinner - selvom det argumentet dukker opp hele tiden i denne diskusjonen. De er bare ikke like vant til å tenke at de har en viktig(ere) jobb på hjemmebane også. Og det gjelder også arbeidsgivere. Tenk hvor mange menn som får pes av arbeidsgivere fordi de ikke «tar karrieren seriøst» hvis de vil være lenger hjemme enn det absolutte minimum, da. Det er nok ganske mye underliggende sosialt press basert på kjønnsroller som preger denne debatten.

Og dette skriver jeg som forkjemper for barselomsorg og kvinners rettigheter. Både i helsevesenet men OGSÅ på arbeidsplassen.

Og nå blir jeg vel mentalt bannlyst fra dette forumet og alle andre mammaforumer på nett.

Jeg er helt enig med deg, jeg er lei av at det forventes av mødre skal være mødre på heltid, mens fedre skal være fedre når de har mulighet, tid eller ork. Syntes det skal være likt for alle og at det ikke skal være lettere for fedre og få barn enn for mødre, for mange mødre syntes det er vanskelig og få barn fordi det går ut over jobben deres og muligheten for og komme seg videre i karrieren. Syntes det skal være likt syn på og ansette kvinner som menn, men der føler jeg kvinner blir mer sett på som "de som sikkert snart skal få barn og være vekke fra jobb". Visst det ble riktig formulert

 

[FrkVerpesyk]

Jeg syns det er bra, jeg, at menn også forventes å være fullverdige omsorgspersoner for sine barn, og at de også må betale litt i form av en pause i karrieren. Menn har ikke viktigere jobber enn kvinner - selvom det argumentet dukker opp hele tiden i denne diskusjonen. De er bare ikke like vant til å tenke at de har en viktig(ere) jobb på hjemmebane også. Og det gjelder også arbeidsgivere. Tenk hvor mange menn som får pes av arbeidsgivere fordi de ikke «tar karrieren seriøst» hvis de vil være lenger hjemme enn det absolutte minimum, da. Det er nok ganske mye underliggende sosialt press basert på kjønnsroller som preger denne debatten.

Og dette skriver jeg som forkjemper for barselomsorg og kvinners rettigheter. Både i helsevesenet men OGSÅ på arbeidsplassen.

Og nå blir jeg vel mentalt bannlyst fra dette forumet og alle andre mammaforumer på nett.

Er helt enig med deg, jeg, og er glad jeg har en mann som insisterer på å dele den ulønnede permen helt likt for at det ikke skal gå utover karrieren eller pensjonsrettighetene mine

 

[Hjertemor]

Enig med flere her, hadde jeg hatt en mann å dele med så syntes jeg vi skulle dele den mellom oss, blir bare provosert at man ikke kan styre det selv, at staten må bestemme hvor mye. Om jeg skulle hatt litt og mannen mye eller omvendt burde være opp til familiene, hvis det er sånn som politikere sier at da er ikke mannen hjemme så tenker jeg at det er noe familiene innad skal ta ikke at Norge skal være barnevakt for foreldre å bestemme hvordan en familie skal være. Syntes noen ganger at vi blir mer og mer regelstyrt og virker ikke ut som vi får lov eller skal tenke selv.
Ja kanskje jeg sier noe feil og blir høvla her, men jeg syntes virkelig at man skal få bestemme selv. Virker som mannen ikke tar perm om han ikke får beskjed, ja men la det være sånn om noen ønsker, hadde jeg hatt valget så ville jeg ha delt med mannen og lett ville jeg startet å jobbe tidlig(jeg elsker å jobbe når jeg er frisk). Men om det hadde vært omvendt at jeg ønsket å være hjemme hele den perioden så hadde jeg ønsket at jeg og mannen min(min fiktive mann) skulle få bestemme det mellom oss. Nå er ikke ståa mi sånn selv om jeg skulle ønske jeg kunne velge, men viktige for meg er at jeg syntes vi skal ha valgfrihet innenfor familiene, ikke få beskjed om hva vi skal gjøre. Jaja, sa jeg ikke skulle skrive noe her, for er ikke glad i diskusjoner og dette er vel en av de temaene som skaper mest jaja, dette var bare dwt jeg mente, og ja enig over at jeg er evig takknemlig for at vi faktisk får betalt permisjon

 

[B2020]

Er helt enig med deg, jeg, og er glad jeg har en mann som insisterer på å dele den ulønnede permen helt likt for at det ikke skal gå utover karrieren eller pensjonsrettighetene mine

Høres ut som en veldig bra mann!

Jeg er helt enig med deg, jeg er lei av at det forventes av mødre skal være mødre på heltid, mens fedre skal være fedre når de har mulighet, tid eller ork. Syntes det skal være likt for alle og at det ikke skal være lettere for fedre og få barn enn for mødre, for mange mødre syntes det er vanskelig og få barn fordi det går ut over jobben deres og muligheten for og komme seg videre i karrieren. Syntes det skal være likt syn på og ansette kvinner som menn, men der føler jeg kvinner blir mer sett på som "de som sikkert snart skal få barn og være vekke fra jobb". Visst det ble riktig formulert

Nettopp! Takk

 

[LightningII]

Jeg syns det er bra, jeg, at menn også forventes å være fullverdige omsorgspersoner for sine barn, og at de også må betale litt i form av en pause i karrieren. Menn har ikke viktigere jobber enn kvinner - selvom det argumentet dukker opp hele tiden i denne diskusjonen. De er bare ikke like vant til å tenke at de har en viktig(ere) jobb på hjemmebane også. Og det gjelder også arbeidsgivere. Tenk hvor mange menn som får pes av arbeidsgivere fordi de ikke «tar karrieren seriøst» hvis de vil være lenger hjemme enn det absolutte minimum, da. Det er nok ganske mye underliggende sosialt press basert på kjønnsroller som preger denne debatten.

Og dette skriver jeg som forkjemper for barselomsorg og kvinners rettigheter. Både i helsevesenet men OGSÅ på arbeidsplassen.

Og nå blir jeg vel mentalt bannlyst fra dette forumet og alle andre mammaforumer på nett.

Støttes herfra også! Når menn trenger et dytt på hjemmebane, så mener jeg at det hovedsakelig er et familieanliggende, men når det er et generelt press fra arbeidsgiver og andre omgivelser om å ikke ta ut permisjon, da tenker jeg faktisk at det er greit at staten griper litt inn.

Jeg har en mannlig kollega som tok ut hele fellesdelen i tillegg til sin kvote, og han fikk så mye pes for det! Ikke fra arbeidsgiver heldigvis, de var veldig profesjonelle, men han ble erta så mye av mannlige kollegaer tviler på at en kvinne hadde fått gjennomgå like mye hvis hun valgte å ta hele fellesperioden... så det er en kultur der, som jeg iallefall tenker at ikke er helt sunn (og jeg tror ikke den er unik for min arbeidsplass).

 

[FrkVerpesyk]

Støttes herfra også! Når menn trenger et dytt på hjemmebane, så mener jeg at det hovedsakelig er et familieanliggende, men når det er et generelt press fra arbeidsgiver og andre omgivelser om å ikke ta ut permisjon, da tenker jeg faktisk at det er greit at staten griper litt inn.

Jeg har en mannlig kollega som tok ut hele fellesdelen i tillegg til sin kvote, og han fikk så mye pes for det! Ikke fra arbeidsgiver heldigvis, de var veldig profesjonelle, men han ble erta så mye av mannlige kollegaer tviler på at en kvinne hadde fått gjennomgå like mye hvis hun valgte å ta hele fellesperioden... så det er en kultur der, som jeg iallefall tenker at ikke er helt sunn (og jeg tror ikke den er unik for min arbeidsplass).

Så kjipt! Det står respekt av kollegaen din som hevet seg over det, sosialt press kan være tøft å takle! Hos oss er det heldigvis ikke bare kultur for at gutta på jobb (som er i soleklart flertall) tar ut minimumskvoten, men mange av dem har også tatt mye lengre permisjon, i mange tilfeller halvparten eller mer.

 

[LightningII]

Så kjipt! Det står respekt av kollegaen din som hevet seg over det, sosialt press kan være tøft å takle! Hos oss er det heldigvis ikke bare kultur for at gutta på jobb (som er i soleklart flertall) tar ut minimumskvoten, men mange av dem har også tatt mye lengre permisjon, i mange tilfeller halvparten eller mer.

For en fantastisk kultur på arbeidsplassen! Min kollega fikk en del støtten blant de yngre på jobben, og en del av damene. Men det var null forståelse fra menn 50 pluss, og de er i klart flertall