Fordomsfulle lille meg :/

Musemor med tre søte små

Ko-ko sa gjøken
VIP
Marsmellows-15
Aprilbarna`15
Fikk i dag høre at det var blitt slutt mellom en tidligere kammerat av meg og hans samboer, og han hadde eneomsorg for barna.
Det første jeg tenkte var "hva er det som er galt med henne?"
Dersom en kvinne får eneansvar tenker jeg aldri slik.

Jeg liker ikke å ta meg selv i fordommer, men dessverre har jeg det også :(
 
Har 2 kamerater som har hovedomsorgen, så eg tenker ikkje noe over det.
Men hadde det ikkje vært for dei to, så hadde nok sikkert eg tenkt samme tanken og ja.
 
Fikk i dag høre at det var blitt slutt mellom en tidligere kammerat av meg og hans samboer, og han hadde eneomsorg for barna.
Det første jeg tenkte var "hva er det som er galt med henne?"
Dersom en kvinne får eneansvar tenker jeg aldri slik.

Jeg liker ikke å ta meg selv i fordommer, men dessverre har jeg det også :(
Slik tenker dessverre jeg og...
Føler det liksom er naturlig at mor er med barna :(
 
Eg hadde nok tenkt sånn om eg ikke hadde gjort det samme.

For 5 år siden blei det slutt mellom meg og samboeren min. For å slippe å krangle om delt omsorg når eg såg at datteren min hadde det mye bedre hos han og følte seg mer trygg der pga han bodde i leiligheten vi alle bodde i, så for å gjøre alt enkel for henne og oss så fikk far hele omsorgen. Eg var jo innom hver dag og treffe henne og far hver dag så hos oss ordna det seg og vi er gifte i dag :-)
 
Jeg syns det er fint at du reflekterer over egne fordommer. Det er ikke alle som har nok selvinnsikt til å gjøre det.

Jeg har i løpet av årene blitt kjent med flotte mødre som har gitt far hovedomsorg for logiske grunner som er til barnets beste. Så i stedet for å tenke hva er galt med mor, så tenker jeg heller wow, så sterk denne moren er som setter barnet sitt først. Det kan være mange grunner til det, men uansett grunnen er det nok ikke en lett avgjørelse å ta for moren.

Syns også det er veldig positivt at menn ønsker hovedomsorgen. :)
 
Har selv en søster som har valgt å la barnet bo hos far, så jeg tenker ikke slik.
 
Jeg syns det er fint at du reflekterer over egne fordommer. Det er ikke alle som har nok selvinnsikt til å gjøre det.

Jeg har i løpet av årene blitt kjent med flotte mødre som har gitt far hovedomsorg for logiske grunner som er til barnets beste. Så i stedet for å tenke hva er galt med mor, så tenker jeg heller wow, så sterk denne moren er som setter barnet sitt først. Det kan være mange grunner til det, men uansett grunnen er det nok ikke en lett avgjørelse å ta for moren.

Syns også det er veldig positivt at menn ønsker hovedomsorgen. :)
Jeg er veldig obs på mine fordommer, vil ikke ha dem.
Er egentlig ganske rart at jeg har de her ved tanke på at mannen min vokste opp sammen med sin far :rolleyes:
 
Jeg er veldig obs på mine fordommer, vil ikke ha dem.
Er egentlig ganske rart at jeg har de her ved tanke på at mannen min vokste opp sammen med sin far :rolleyes:
Vi er jo alle mennesker og kan til tider ha fordommer uten å mene noe vondt med det. Det viktigste er jo at du er klar over det. :)
 
Tanken har slått meg men trenger ikke vær noe galt i en negativ forstand.. Mer tenkt at jeg lurer på hva slags situasjonen som har gjort at det ble slik feks.
Er oppvokst med pappa og kun så mamma i helger (eller når det passet henne...) og husker fra jeg var liten at det ikke var så vanlig så biter det i meg når jeg hører om det men tenker hvor bra jeg hadde det sammen med pappaen min så vet det kan vær for det beste i tilfeller :-) enten det er av praktiske årsaker eller psykiske årsaker.
Bare barnet får det godt så er det det viktigste.
 
Jeg har i grunn samme tankene men tror de også bunner i at de kjenner hvor far har hovudomsorgen så fungerer ikke mor
 
Jeg tenker det er litt rart ettersom det er skjeldent, men synes det er positivt og bra at en far kan ha hovedomsorgen. Det er trist at det går automatikk i at kvinner er beste omsorgsperson, bare pga kjønn.

Hvem av mine foreldre var den beste omsorgspersonen? Ingen! :)
 
Jeg tenker omvendt...

At når fedre får hovedomsorgen så har mor selvinnsikt som lar ham på en måte...
 
Fikk i dag høre at det var blitt slutt mellom en tidligere kammerat av meg og hans samboer, og han hadde eneomsorg for barna.
Det første jeg tenkte var "hva er det som er galt med henne?"
Dersom en kvinne får eneansvar tenker jeg aldri slik.

Jeg liker ikke å ta meg selv i fordommer, men dessverre har jeg det også :(
Jeg hadde nok dessverre lurt på det jeg også:( :rolleyes:
 
Jeg er en "sånn" mor, min eldste som fyller ni i år bor langt unna oss med sin far, da vi ikke ville ta han fra sitt nærmiljø da jeg og min mann flyttet langt for et par år tilbake.

Så nei, den fordommen har jeg ikke, naturlig nok. ;-)
 
Jeg er en "sånn" mor, min eldste som fyller ni i år bor langt unna oss med sin far, da vi ikke ville ta han fra sitt nærmiljø da jeg og min mann flyttet langt for et par år tilbake.

Så nei, den fordommen har jeg ikke, naturlig nok. ;-)
Sterkt gjort av deg, tenker det ikke var en lett avgjørelse å ta. Tommel opp for deg som tenkte på barnet før deg selv:)
 
Fikk i dag høre at det var blitt slutt mellom en tidligere kammerat av meg og hans samboer, og han hadde eneomsorg for barna.
Det første jeg tenkte var "hva er det som er galt med henne?"
Dersom en kvinne får eneansvar tenker jeg aldri slik.

Jeg liker ikke å ta meg selv i fordommer, men dessverre har jeg det også :(
Har du spurt mannen din hva han tenker om pappaer som sier fra seg omsorgen? Jeg tenker likt som deg når det gjelder mammaer. Men så var det en kamerat av mannen hvor eksen fikk eneomsorg. Mannen min tenkte med en gang "hva er gæernt med han". Og jeg tror det har noe med at vi identifiserer oss med mødre og ikke med fedre. Og vice versa.
 
Som regel er det jo mor. Men skjønner ikke hvordan noen ønsker å overlate ungene sine til den andre helt..
 
Fikk i dag høre at det var blitt slutt mellom en tidligere kammerat av meg og hans samboer, og han hadde eneomsorg for barna.
Det første jeg tenkte var "hva er det som er galt med henne?"
Dersom en kvinne får eneansvar tenker jeg aldri slik.

Jeg liker ikke å ta meg selv i fordommer, men dessverre har jeg det også :(
Jeg hadde nok tenkt akkurat det samme gitt :o
 
Tenker at det ikke nødvendigvis er fordommer. Men rett og slett innstinkt å følelser hos de fleste av oss. Som gjør at vi ikke kan forstå at noen vil la barna bo hos far. Fordi vi ikke vet hvordan vi selv kunne klart å tatt et sånt valg! Jeg vet selv at jeg hadde syns det var helt forferdelig! Hadde vært hjerteknusende å tatt knekken på meg å måtte gitt fra meg barnet mitt. Selv om det var til barnets far.
 
Back
Topp