S
Sanna27
Guest
Hei!
Jeg slet meg gjennom 4 dager på sykehuset med amming etter at jeg fødte min datter.. Jeg prøvde nesespray, handpumping, pumping hver tredje time, amme jenta mi så ofte hun ville (som var OFTE, ettersom at jeg ikke hadde melk :O ), sov minimalt, alt ble bare stress og mas og jeg følte meg mislyket som ikke fikk til og amme babyen min.... Jenta mi gikk for mye ned i vekt og gråt og gråt... Tilslutt måtte jeg gi henne morsmelkerstatning, hun ble en helt annen baby! <3 vi kunne sitte og kose uten at hun skrek etter pupp, hun ble roligere og sov bedre Hun gikk opp i vekt og vi kunne reise hjem <3 Jeg bestemte meg for at amming ikke var noe for meg (denne gangen) , jeg elsker og se pappan hennes gi henne flaske, de kan siite og kose i timesvis, deilig å kunne dele denne kosen med han <3
Den 5/6 dagen kom melken og melkesprengen.... Jeg ble lei meg, skjønner at folk ikke forstår dette men jeg hadde tatt et valg, et vanskelig valg. Så om kvelden etter mye søk på nette om hvordan jeg kunne "stoppe" melken, tok jeg og masserte vekk klumper i brystene og hadde på meg en stram bh. Dag 6 gikk jeg til legen for å spørre om tabletter som stopper melkeproduksjonen, han sa jeg var dum og kunne ikke begripe at jeg ville babyen min så vondt å ikke amme henne.. Jeg satt der på gråten og prøvde og forklare han at dette var mitt valg.. Han snakket ikke mer med meg, skrev ut resepten og sa nokk en gang hvor dumt han syntes jeg var... Det hele endte med at jeg gikk hjem, og inn i dusjen for å gråte så samboeren min ikke så meg......
Sorry for et lang innlegg, men måtte bare dele dette med noen...... </3
Andre som har blitt møtt med fordommer for valg om å ikke amme..?
Jeg slet meg gjennom 4 dager på sykehuset med amming etter at jeg fødte min datter.. Jeg prøvde nesespray, handpumping, pumping hver tredje time, amme jenta mi så ofte hun ville (som var OFTE, ettersom at jeg ikke hadde melk :O ), sov minimalt, alt ble bare stress og mas og jeg følte meg mislyket som ikke fikk til og amme babyen min.... Jenta mi gikk for mye ned i vekt og gråt og gråt... Tilslutt måtte jeg gi henne morsmelkerstatning, hun ble en helt annen baby! <3 vi kunne sitte og kose uten at hun skrek etter pupp, hun ble roligere og sov bedre Hun gikk opp i vekt og vi kunne reise hjem <3 Jeg bestemte meg for at amming ikke var noe for meg (denne gangen) , jeg elsker og se pappan hennes gi henne flaske, de kan siite og kose i timesvis, deilig å kunne dele denne kosen med han <3
Den 5/6 dagen kom melken og melkesprengen.... Jeg ble lei meg, skjønner at folk ikke forstår dette men jeg hadde tatt et valg, et vanskelig valg. Så om kvelden etter mye søk på nette om hvordan jeg kunne "stoppe" melken, tok jeg og masserte vekk klumper i brystene og hadde på meg en stram bh. Dag 6 gikk jeg til legen for å spørre om tabletter som stopper melkeproduksjonen, han sa jeg var dum og kunne ikke begripe at jeg ville babyen min så vondt å ikke amme henne.. Jeg satt der på gråten og prøvde og forklare han at dette var mitt valg.. Han snakket ikke mer med meg, skrev ut resepten og sa nokk en gang hvor dumt han syntes jeg var... Det hele endte med at jeg gikk hjem, og inn i dusjen for å gråte så samboeren min ikke så meg......
Sorry for et lang innlegg, men måtte bare dele dette med noen...... </3
Andre som har blitt møtt med fordommer for valg om å ikke amme..?