Fordeling ved samlivsbrudd :-(

F

Fantomet

<3 12.05.13 <3 Lillegutt <3
Jeg og samboer har en sønn på 2 år sammen, og han har ei datter på 4 år fra før. Han har hovedomsorgen for datteren. Hun er til moren annenhver helg. Vi skal nå separeres, og vi er enige om å bli gode venner selv om vi skal gå fra hverandre. Casen er at vi blir ikke enige om omsorgen.

Sønnen er veldig knyttet til både meg og pappaen og søster. Han flytter til nabobyen en halvtime unna, og vil at begge barna skal gå i barnehage der, jeg vil jo selvfølgelig ha sønnen min, men vil tenke på hva som er best for han.

Pappaen jobber kun dagtid og har vanskeligere for å komme på besøk til sønnen om han bor til meg, jeg jobber turnus og har mer fritid. Men jeg grøsser av tanken på å ikke ha sønnen min mer en noen dager i uka.. Hans søster blir boende sammen med faren, er det kanskje lurt at de kan bo sammen..?

Jeg blir ikke enig med meg selv :-(
 
Dette er ikke et enkelt valg. Det beste var vel om dere bodde i samme nærområde... Er der helt umulig å få der til så er vel alternativet 40/60 fra torsdag til mandag og dagssamvær en evt torsdag annenhver uke i tillegg?

Halvtime reise er jo ikke stort uansett.

Så er det kun du som kan avgjøre om det er best at sønnen bor med far og søster. Men med 40/60 går tiden veldig fort. Så får dere lage en kortsiktig avtale hvor dere vurderer hva som fungerer best for barnet. Men dette får dere vel hjelp til under obligatorisk mekling på fvk?

Vi hadde den ordningen når vi gikk fra hverandre med to-åring, bare overnatting onsdag til torsdag i tillegg annenhver uke. Som ble litt for mye stress for henne fant vi ut av etterhvert.
 
hestehviskeren skrev:
Dette er ikke et enkelt valg. Det beste var vel om dere bodde i samme nærområde... Er der helt umulig å få der til så er vel alternativet 40/60 fra torsdag til mandag og dagssamvær en evt torsdag annenhver uke i tillegg?

Halvtime reise er jo ikke stort uansett.

Så er det kun du som kan avgjøre om det er best at sønnen bor med far og søster. Men med 40/60 går tiden veldig fort. Så får dere lage en kortsiktig avtale hvor dere vurderer hva som fungerer best for barnet. Men dette får dere vel hjelp til under obligatorisk mekling på fvk?

Vi hadde den ordningen når vi gikk fra hverandre med to-åring, bare overnatting onsdag til torsdag i tillegg annenhver uke. Som ble litt for mye stress for henne fant vi ut av etterhvert.
Klikk for å utvide …
Jeg jobber turnus, med arbeidshelger i 100% stilling, så det blir vanskelig for oss :-(
 
Jeg ville nok latt søsken bo sammen sålenge farer oppegående.
Hva med at har han onsdag-søndag?Vet flere som har hatt det sånn.
 
Jeg har 50/50 ordning med min eks, og det funker greit for oss. Da vi var på familievernkontoret fikk vi beskjed om at vi måtte tilpasse oss barnet, og at viss noen av oss valgte å flytte bort fra datteren vår sitt vandte miljø, var det anbefalt at barnet ble boende med den av de voksne som ble værende i det kjente miljøet. Jeg anbefaler dere å ta en grundig og saklig diskusjon med en behandler på familievernkontoret:) Lykke til:)
 
Jeg vil ambefale dere og prøve ut en løsning dere tror kan funke for dere begge! Og funker det ikke, så må begge være opne for og prøve en annen løsning! Ofte vanskelig og se hvordan ting vil bli, før en har prøvd samværet.

Her startet vi med 50/50, men etter hvert,så ble det til at jeg fekk den daglige omsorg. Fordi barna hadde det mye bedre med og Være fast på 1 plass. Barna var veldig stresset av og bo 1 uke her og 1 uke der.

Barn er forskjellige, så det blir veldig vanskelig for folk utenfra og skal fortelle dere hvordan samvær som vil være best! Det er kun dere som foreldre sin jobb og observere og finne ut hva som passer deres barn best:)

Lykke til, det ordner seg til slutt!:)
 
Ingen gode råd til deg.. Står i ett brudd her selv nå og er så glad for at far er enig i at barna skal være mest til meg!!!
Vil bare gi deg en klem og litt styrke.. For ett valg du har foran deg :( lykke til!!
 
Sender deg en god klem men vil også si så heldige barn du har som har en far som også vil ha omsorgen og dere er venner i krisen dere er i nå:)
 
Vi håper jo på å finne tilbake til hverandre etter hvert :-)

Tenker at han er så liten enda, så bytting av barnehage er neppe noe problem, og bosted må han jo bytte uansett.. Tenker mest på dersom han blir her sammen med meg, blir det bare oss to. Drar han sammen med pappaen, er han sammen med søsteren sin hele tiden.. Og jeg kan dra dit om ettermiddagene og være til leggetid noen dager..

Er så vanskelig å gi ifra meg omsorgen :-(
 
Jeg synes det er veldig tøft at du i det hele tatt klarer tanken på å være en familie på 4 til å bare bli deg :( synes du skal prøve å beholde meste av omsorgen, med helgesamvær med far annenhver helg feks. Så får dere prøve å være flinke å møtes slik at barna kan leke sammen feks.. Kjæresten min har en halvbror med vokste opp med moren siden han var 8-9 år.. Verre å miste sin mor enn halvbror, og han sier jo til meg at skulle det noen gang bli slutt får jeg 100% omsorg og han samværsrett.. Må bli sånn sier han siden det forholdet mellom mor og barn er så sterkt.. Du har bært han frem for 2 år siden, synes du har full rett til å hvertfall prøve å beholde.. Samme synes jeg at hensynet til at barnet skal bli i samme omgivelser heller mot at du bør ha omsorg..
Det går selvsagt ant å se saken fra begge sidene, det er et dilemma der noen uansett vil tape.. Kan bare ønske deg masse lykke til og sender deg en god klem, du er utrolig strek og hvertfall ikke en egoistisk mor, du prøver jo bare å tenke på barnets beste <3
 
Blomsten90 skrev:
Vi håper jo på å finne tilbake til hverandre etter hvert :-)

Tenker at han er så liten enda, så bytting av barnehage er neppe noe problem, og bosted må han jo bytte uansett.. Tenker mest på dersom han blir her sammen med meg, blir det bare oss to. Drar han sammen med pappaen, er han sammen med søsteren sin hele tiden.. Og jeg kan dra dit om ettermiddagene og være til leggetid noen dager..

Er så vanskelig å gi ifra meg omsorgen :-(
Klikk for å utvide …
Om han er en god omsorgsperson og du har tillit til han så kan det være lurt å tenke på at han kan få hovedomsorgen, siden du selv nevner ting du mener er viktige som er i hans favør. Det er lite vits i å krangle kun for å krangle, barnet er 50% mor og 50% far. Far har like mye rett til barnet som mor har, så om du klarer å se barnets beste opp i alt dette så er det kjempefint. Dere kan jo prøve det ut i en periode. Om dere samarbeider bra så kan du jo likevel få masse tid med barna utenom din tid.
Det krever mye av en mamma å se saken fra sitt barns ståsted når det betyr at hun selv blir lidende. Det står respekt av dette :-) Lykke til med bestemmelsen, stol på deg selv. Du kjenner far, du vet om han er en god far som kan være der for barna sine. Men kjemp fordi det er for barnets beste.
 
Bird_24 skrev:
Jeg synes det er veldig tøft at du i det hele tatt klarer tanken på å være en familie på 4 til å bare bli deg :( synes du skal prøve å beholde meste av omsorgen, med helgesamvær med far annenhver helg feks. Så får dere prøve å være flinke å møtes slik at barna kan leke sammen feks.. Kjæresten min har en halvbror med vokste opp med moren siden han var 8-9 år.. Verre å miste sin mor enn halvbror, og han sier jo til meg at skulle det noen gang bli slutt får jeg 100% omsorg og han samværsrett.. Må bli sånn sier han siden det forholdet mellom mor og barn er så sterkt.. Du har bært han frem for 2 år siden, synes du har full rett til å hvertfall prøve å beholde.. Samme synes jeg at hensynet til at barnet skal bli i samme omgivelser heller mot at du bør ha omsorg..
Det går selvsagt ant å se saken fra begge sidene, det er et dilemma der noen uansett vil tape.. Kan bare ønske deg masse lykke til og sender deg en god klem, du er utrolig strek og hvertfall ikke en egoistisk mor, du prøver jo bare å tenke på barnets beste <3
Klikk for å utvide …
Han mister meg jo ikke, men han vil se far mer enn meg.. :-( Men da har han søsteren sammen med seg..
 
Har ikke vært i den situasjonen. Men syns det er stort av deg å sette sønnen din først!
 
Sylvanas skrev:
Om han er en god omsorgsperson og du har tillit til han så kan det være lurt å tenke på at han kan få hovedomsorgen, siden du selv nevner ting du mener er viktige som er i hans favør. Det er lite vits i å krangle kun for å krangle, barnet er 50% mor og 50% far. Far har like mye rett til barnet som mor har, så om du klarer å se barnets beste opp i alt dette så er det kjempefint. Dere kan jo prøve det ut i en periode. Om dere samarbeider bra så kan du jo likevel få masse tid med barna utenom din tid.
Det krever mye av en mamma å se saken fra sitt barns ståsted når det betyr at hun selv blir lidende. Det står respekt av dette :-) Lykke til med bestemmelsen, stol på deg selv. Du kjenner far, du vet om han er en god far som kan være der for barna sine. Men kjemp fordi det er for barnets beste.
Klikk for å utvide …


Han mister jo ikke mammaen sin da, syns det faktisk er ganske stort av henne og tenke som hun gjør jeg :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp