Forberedelser til barseltiden

Montessoripedagog

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
❄️ Januargull 2023 ❄️
Fastelavnsbollene 2026
Ser veldig mange steder at det står noe ala "vi er ofte gode på å forberede oss til graviditeten og fødselen, men barseltiden blir ofte glemt. Det er lurt å forberede seg til barseltiden også." Men så står det jo aldri noe om hvordan man bør forberede seg til barseltiden..

Så, dere som har født før, noen tips eller tanker for hvordan man bør forberede seg til barseltiden?
 
Ser veldig mange steder at det står noe ala "vi er ofte gode på å forberede oss til graviditeten og fødselen, men barseltiden blir ofte glemt. Det er lurt å forberede seg til barseltiden også." Men så står det jo aldri noe om hvordan man bør forberede seg til barseltiden..

Så, dere som har født før, noen tips eller tanker for hvordan man bør forberede seg til barseltiden?
Mine tips!

- Ta det med ro
- Det er lov å ligge i senga en hel dag
- Ta i mot besøk når DU føler for det - ikke føl at du må! Det er lov å si nei ☺️
- Ikke styr med å fylle fryser med ditt og datt til besøk kommer - besøket kan fint ha med noe til kaffen selv ☺️
- Ikke føl at du må prestere noe som helst! For mange er det en bragd å gå til postkassen de første ukene, andre kan bestige fjelltopper ☺️ Gjør akkurat det som kroppen DIN klarer, og ikke sammenligne deg med andre☺️

Barseltid er unntakstilstand, og man bør også senke standarden litt hjemme på husarbeid osv.

Jeg brant meg på de 2 første (skulle være den perfekte mor med nyfødt) med nr 3 tok jeg det roligere, men klarte feks ikke si nei til besøk- DET skal jeg klare med nr 4 nå ♥️
Er faktisk ikke veldig gøy med besøk når man blør fosser, brystspreng og mangler 17 timer søvn!
 
Mine tips!

- Ta det med ro
- Det er lov å ligge i senga en hel dag
- Ta i mot besøk når DU føler for det - ikke føl at du må! Det er lov å si nei ☺️
- Ikke styr med å fylle fryser med ditt og datt til besøk kommer - besøket kan fint ha med noe til kaffen selv ☺️
- Ikke føl at du må prestere noe som helst! For mange er det en bragd å gå til postkassen de første ukene, andre kan bestige fjelltopper ☺️ Gjør akkurat det som kroppen DIN klarer, og ikke sammenligne deg med andre☺️

Barseltid er unntakstilstand, og man bør også senke standarden litt hjemme på husarbeid osv.

Jeg brant meg på de 2 første (skulle være den perfekte mor med nyfødt) med nr 3 tok jeg det roligere, men klarte feks ikke si nei til besøk- DET skal jeg klare med nr 4 nå ♥️
Er faktisk ikke veldig gøy med besøk når man blør fosser, brystspreng og mangler 17 timer søvn!
Amen til dette! Er så enig! Jeg sa nei til besøk den dagen vi kom hjem fra sykehuset fordi jeg hadde sovet minimalt de siste 5 nettene, og selv om noen prøvde å gi meg dårlig samvittighet for det så klarte jeg å tenke på meg selv.

Ellers:
- Si jatakk når folk tilbyr middag eller hjelp
- Vær forberedt på mye barseltårer. Det er helt normalt!
- Ha lav terskel for å ringe helsestasjonen eller lege om man har spørsmål
- Det er helt normalt å google 20 ganger daglig :p


Jeg fødte i en pandemi sist og da var jeg konstant redd for koronasmitte. Alle som kom på besøk måtte vaske hendene før de fikk holde babyen (hadde også perioder med høye smittetall og da fikk ingen fikk holde babyen). Håndhygiene skal jeg prøve å videreføre.
 
Greit å være forberedt på at det kan være ubehagelige ting etter fødsel også.
Lett å grue seg til fødselen og tenke at alt er ferdig da…
Om man feks må sy en del og revner, ømhet nedentil, bekkensmerter kan sitte igjen, melkespreng, renselse osv.

Jeg gledet meg sånn til å få kroppen min igjen etter fødsel og endelig kunne ligge på magen igjen, men det gikk jo ikke på mange mnd. Fikk enorme pupper og hadde mye melk. Lekkasje over alt. Måtte ligge på håndkle i evig tid for å ikke ødelegge senga.

Vondt å bevege seg og tisse i starten om man har vondt, for å ikke nevne nr 2.

Men nå har jeg opplevd litt av alt. Har blitt klipt og sydd en god del og hadde meg en uke inne før jeg klarte å gå ut.. Men de to siste fødslene har jeg ikke sydd et sting og vært i god form.

Men greit å ikke ha så store forventninger til mye besøk, at en skal være i superform og diske opp til besøk. Masse nye rutiner å komme inn i, og det er veldig uvant å våkne mye på nettene for amming.

Men hallo, så verdt det såklart..
 
Husker også at det var mye søl med melka. Jeg hadde mye lekkasjer og spreng "hele tiden", og rakk omtrent ikke ligge på magen før puppene var for store. De anbefaler å ligge på magen etter fødsel pga det skal hjelpe livmora å trekke seg sammen, men det ble vanskelig her.

Ellers signerer jeg de andre her med alt som er sagt! Det er greit å si nei til besøk (selv om det kan være litt vanskelig) hvis formen tilsier det. Kjøp inn ferdigbakst å ha i frysern i stedet for å styre med bakst hvis du ikke orker å forberede noe før fødsel, eller forvent at besøket tar med noe selv.

Og selv om det er vanskelig å forberede seg på søvnmangel så kan det være greit å være klar over at ikke alle babyer sover hele tiden den første tiden
 
Det kan være lurt å lese seg opp på brystbetennelse også! Jeg er en som får brystbetennelse ekstremt lett og ble innlagt to ganger sist barseltid pga dette, det var rett å slett grusomt, og hadde jeg hatt litt mer info i bagasjen den gang så hadde det nok vært unngått.
 
Ville forberedt meg på følgende:

- Amming (skal/skal ikke, hvordan unngå brystbetennelse osv)
- Hvordan ivareta eventuelle rifter og sting (fikk f. eks beskjed på poliklinisk oppfølging at always bind ikke var så gode fordi de ikke pustet, bind som tena var gjerne bedre)
- Psykisk helse i barseltiden (Fikk anbefalt podcast episode om dette av Femihelse, og google gjerne "the fourth trimester")
- Kjenn godt etter hva som blir rett for deg mtp. besøk. Jeg hatet hvert sekund av alle besøkene vi hadde og var i de først mnd. etter baby var født. Det var bare sånn jeg ble påvirket av hormonene, men jeg synes det var kjempetøft å si nei. Ikke alle som opplever det samme, men kan være greit å forberede seg selv og familie på at det kanskje ikke blir besøk med det samme om man ikke orker det.
 
Hvis du orker og har plass: lag middager og frys ned. Mannen min er SØPPEL til å lage middag… så fint å ha litt å ta opp….

Og signerer de over. De første ukene er alt annet enn fryd og gammen!!! Heeeelt seriøst. :dead:
 
Eg svetta mykje dei første vekene etter fødsel. Husker ikkje når det gav seg, men det var berre i starten. Det var noko som var ukjent for meg. Og så de vanvittig harde, store, stå-rett-ut-Pamela-pupper!! Det var sjokkerande og ikkje særlig behagelig!

Vær forberedt på at amming kan være vanskelig! For meg blei det riktig å håndmelke for så å mate med kopp i starten. Det gjorde eg både på sjukehuset og heime. Hjelpa eg fekk på sjukehuset gjorde meg berre lei meg og gjorde at eg følte meg udugelig.. så eg dro heim, mata med kopp og øvde til me fekk det til sjølv. Amming har eg eit elsk/hat forhold til då eg syns det tok lang til å få til riktig uten at det gjorde vondt.

Kle deg varmt over brystet. Ammeinnlegg i ull og klær som dekker. Tette melkekanaler og eventuelt brystbetennelse er ikkje kjekt...

Eg husker eg gleda meg til babyen var eldre og til eg kjente den bedre... Men så roa det seg og ting blei fint:)
 
Signerer tipsene du allerede har fått og vil gjerne understreke det med barseltårer og hormoner. Det var helt overveldende for meg første gangen, jeg hadde dårlig samvittighet i flere år fordi jeg sto der etter første natta, kl 5 om morgenen og tenkte at jeg bare ville tilbake til det livet jeg hadde før, at jeg angret på hele greia og funderte på hvordan jeg kunne komme meg ut av alt sammen. Selvfølgelig roet det seg ned etter hvert, men det var en enorm omveltning som 22 åring å få livet snudd så opp ned, og jeg var ikke klar for de forandringene som skjedde med både meg og livet mitt. Jeg skulle jo bare "bli ferdig med graviditeten få født det barnet og gå tilbake til normalen men med en baby, SÅ koselig det skulle bli" easy peasy liksom :rolleyes: Har jo fått både barn nr 2 og nå er nr 3 på vei så det er greit å minne seg selv på at de følelsene går over, selv om livet ble forandret.
 
J
Eg svetta mykje dei første vekene etter fødsel. Husker ikkje når det gav seg, men det var berre i starten. Det var noko som var ukjent for meg. Og så de vanvittig harde, store, stå-rett-ut-Pamela-pupper!! Det var sjokkerande og ikkje særlig behagelig!

Vær forberedt på at amming kan være vanskelig! For meg blei det riktig å håndmelke for så å mate med kopp i starten. Det gjorde eg både på sjukehuset og heime. Hjelpa eg fekk på sjukehuset gjorde meg berre lei meg og gjorde at eg følte meg udugelig.. så eg dro heim, mata med kopp og øvde til me fekk det til sjølv. Amming har eg eit elsk/hat forhold til då eg syns det tok lang til å få til riktig uten at det gjorde vondt.

Kle deg varmt over brystet. Ammeinnlegg i ull og klær som dekker. Tette melkekanaler og eventuelt brystbetennelse er ikkje kjekt...

Eg husker eg gleda meg til babyen var eldre og til eg kjente den bedre... Men så roa det seg og ting blei fint:)
ja, den ammingen er det greit å ha litt tanker om. Det kan være veldig slitsomt og by på utfordringer.

Mine to siste tok puppen perfekt fra første dag, men jeg var en av dem som fikk utfordringer med for stor melkeproduksjon. Jeg får helt gigantiske pupper, melka renner både her og der, og det er rett og slett vanskelig å finne klær som sitter fint, i alle fall den første perioden før melka har fått stabilisert seg. Jeg er egentlig liten av natur, men det var håpløst å få puppa inn i mye av de klærne jeg har.

Jeg slet også med tette melkekjertler pga produksjonen. Fikk masse melkespreng, tette kuler i brystene som jeg måtte melke ut, samt feber og sykdomsfølelse mens det sto på som verst. Gleder meg allerede!! :p

Men jeg ammet de to siste til de var 14 mnd og de la på seg mye og hadde det veldig godt. Håper jeg kan amme like lenge denne gangen også :-)
 
J

ja, den ammingen er det greit å ha litt tanker om. Det kan være veldig slitsomt og by på utfordringer.

Mine to siste tok puppen perfekt fra første dag, men jeg var en av dem som fikk utfordringer med for stor melkeproduksjon. Jeg får helt gigantiske pupper, melka renner både her og der, og det er rett og slett vanskelig å finne klær som sitter fint, i alle fall den første perioden før melka har fått stabilisert seg. Jeg er egentlig liten av natur, men det var håpløst å få puppa inn i mye av de klærne jeg har.

Jeg slet også med tette melkekjertler pga produksjonen. Fikk masse melkespreng, tette kuler i brystene som jeg måtte melke ut, samt feber og sykdomsfølelse mens det sto på som verst. Gleder meg allerede!! :p

Men jeg ammet de to siste til de var 14 mnd og de la på seg mye og hadde det veldig godt. Håper jeg kan amme like lenge denne gangen også :)
Nå fikk jeg skikkelig flashback :hilarious:
 
Hvor lenge varer egentlig "barseltiden"? Husker jo ingenting..
 
Back
Topp