Forberedelser - far

litjpiå

litjpiå

Glad i forumet
Hvor mye er far med på forberedelser hos dere? :)
Her gjør jeg det meste alene, og savner litt interesse fra han. Synes kanskje han kunne vist litt mer glede selv om det er nr.2.
Nå har jeg beordrett han til å bli med på siste innkjøpsrunde i morgen, å vaske badet på søndag! :p men han må jo såklart utsette innkjøpsrunden utover dagen, for å hjelpe en kompis først! Er visst ikke så viktig om vi ikke rekker alle innkjøpene, for kompisen hans er veldig viktig nemlig! :(


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg har også gjort det meste alene, og de gangene vi har vært i babybutikker har han for det meste gått bak og bare ventet på å få kunne gå ut igjen.

Han har fått i oppdrag å pusse opp kommode og vugge. Så det har han gjort. Han har brukt tre mnd på det da, men det er i det minste ferdig :p

Siste uka har han også måttet rydde, bære, sette på plass og skru sammen noen møbler. Han innså plutselig at det bare var 2-3 uker til babyen var her :rolleyes:

Men alt småplukk og innkjøp og utstyrsliste er det jeg som har gjort. Unnskyldningen hans er "jammen det er jo du som vet hva vi trenger". Så han har fått høre at dersom han hadde hatt litt mer interesse så kunne han også ha funnet det ut, for han er jo ikke dum, bare uinteressert.

Når det gjelder dette med kompiser osv er det nok en form for forsvarsmekanikk fra hans side, samt at mannfolk også tenker at de har så mye mer og bedre tid enn de egentlig har! Og som jeg sa til min, jeg synes du bør gå og treffe kameratene dine for det blir en stund til neste gang. Men du bør også sette igang her hjemme i tillegg, for hvis jeg ligger på føden i tre dager og du skal ordne ting her mens jeg ikke er hjemme, så vet du for det første ikke hva du skal gjøre, og for det andre skal jeg love deg at det ikke blir slik jeg vil ha det, og da må du gjøre ting på nytt :p

Som sagt, han gjorde en kjempeinnsats denne uka/helg :p
 
Kakedeig skrev:
Jeg har også gjort det meste alene, og de gangene vi har vært i babybutikker har han for det meste gått bak og bare ventet på å få kunne gå ut igjen.

Han har fått i oppdrag å pusse opp kommode og vugge. Så det har han gjort. Han har brukt tre mnd på det da, men det er i det minste ferdig :p

Siste uka har han også måttet rydde, bære, sette på plass og skru sammen noen møbler. Han innså plutselig at det bare var 2-3 uker til babyen var her :rolleyes:

Men alt småplukk og innkjøp og utstyrsliste er det jeg som har gjort. Unnskyldningen hans er "jammen det er jo du som vet hva vi trenger". Så han har fått høre at dersom han hadde hatt litt mer interesse så kunne han også ha funnet det ut, for han er jo ikke dum, bare uinteressert.

Når det gjelder dette med kompiser osv er det nok en form for forsvarsmekanikk fra hans side, samt at mannfolk også tenker at de har så mye mer og bedre tid enn de egentlig har! Og som jeg sa til min, jeg synes du bør gå og treffe kameratene dine for det blir en stund til neste gang. Men du bør også sette igang her hjemme i tillegg, for hvis jeg ligger på føden i tre dager og du skal ordne ting her mens jeg ikke er hjemme, så vet du for det første ikke hva du skal gjøre, og for det andre skal jeg love deg at det ikke blir slik jeg vil ha det, og da må du gjøre ting på nytt :p

Som sagt, han gjorde en kjempeinnsats denne uka/helg :p
Klikk for å utvide …
Så bra det ikke bare er min mann! :D
Hva sier du for og få han igang? Jeg prøvde å tilnærme meg rolig i går kveld. For at han skulle innse hvor lite tid det er igjen. Men han tar det helt med ro enda, og blir bare irritert når jeg forteller hvor mye vi har igjen å gjør.
Møbelskruing, vasking, lister, handling, montering av bilstol osv. Har jeg gjort selv. Han har bare subba inn å løfta på plass når jeg er ferdig, og prøvd om han får plass i førersetet etter montert bilstol :p
Kompis tid har han også hatt rikelig av! Både vanlige besøk og festligheter. Nå er det jakt det går i, for den starter jo 1.sept, og han må jo bli klar til det! Riffla, villtkamera og bekledning ligger klart, og han ser i nettbutikker og på filmer hele tiden. Tenk hadde han hatt bare halvparten av den interessen for å gjør klart til lillebrors ankomst! :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Mannen min er bare helt fantastisk må jeg si. Han er en super pappa til guttene våre. Har vært flink til å kjøre og hente i bhg de siste dagene så jeg får hvilt.

Han er like ivrig og spent som meg. Var med å kjøpte vogn, bilsete og madrass. Ellers har vi det meste i fra før.
Men han har vært med å sette det på plass, og bilstolen masa han om å få montere. Så den er allerede klar.
Har alt vært en tur på sykehuset på sjekk, så han er klar.
Men dette er jo 3.gangen så dette begynner han å kunne. Alle tider pappa. ❤ Og jeg blir bare mer og mer glad i han ettersom årene går.
Vi har straks vært sammen i 12 år!! ❤

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg har også en som en kjempe grei, men når det kommer til shopping av ting som trengs, så er han litt sånn "du vet hva vi må ha". Men han har vært med å kjøpt inn de "Store" tingene som seng, barnevogn etc, og så har jeg tatt meg av alt småtterier.
Han har også vært med på ultralyd og en jordmor time, men alle andre legetimer har jeg ikke følt han har trengt å ta fri fra jobb for å dilte etter meg :)
Denne uken pusser vi opp soverommet med ny maling, nye garderober etc, og dette har han tatt mye av jobben på, så jeg kan vel egentlig ikke klage :P
 
Her har vi det meste fra storebror så det meste er klart. Men pappa'n var veldig optimistisk i forhold til hva vi kunne begi oss ut på før den lille kommer, hytteturer i begynnelsen av september f.eks. Men når riene startet natt til lørdag for 14 dager siden og vi måtte opp om natta og finne noen til å ta oss av storebror før vi bega oss ut på 2 t kjøretur til nærmeste åpne fødeavdeling ble det andre boller. Riene gav seg, men jeg måtte være der til søndag. Nå er det ikke snakk om hyttetur lenger, kun dagsturer ;). Men han planlegger jakttur 9. - 10. september, selv om termin er 19.. Men han er innstilt på å måtte endre på det hvis nødvendig.
Men i forkant av dette syntes også jeg at det var lite engasjement fra hans side, og det er tungt å være alene om svangerskapet - spesielt når man er to, selv om vi tross alt ikke har så mye å få på plass denne gangen..
 
Her har mannen vært på det meste av shopping, og han har tatt seg av typiske manneting som bilstol og baby call (gadgets pleier å fenge) og å skru opp stellebord, kommode og hyller :-) Det er jeg som har den overordnede oversikten, men han er med på shopping og forberedelser. Han har app på telefonen og sier at "vi" er gravide :p Han er vel som mange menn som ikke alltid ser alt som må gjøres, men han ser og gjør de opplagte tingene som å vaske klær (han vasker 90 % av klærne faktisk :p ), ta ut søppel og ta ut og inn av oppvaskmaskinen. Handling og middagsplanlegging gjør jeg ofte, men siste tiden har han måttet ordne en del middag også :) I forhold til støvsuging og vasking så ser han ikke alltid at det må gjøres, så der må jeg be han om å gjøre ting. Men alt i alt så gjør han nok mknst like mye av husarbeidet og mye på eget initiativ, så kan ikke klage over at han ikke ser behovet for å vaske og støvsuge like ofte som meg :) Han har vært med på de aller fleste kontrollene, men har vært et par han ikke har kunnet gå på på grunn av jobb, men det har vært greit. Er vårt første barn, så er kanskje ikke så rart at han er veldig med. Han gleder seg :D Tror han ser mest frem til han blir litt større enn nyfødt, snakker mye om alt han skal ha med seg lille på og lagt masse planer for årene fremover :p
 
Hehe, her er ikke mannen helt med nei på planlegging :P dette er nr 3, men han var ikke intr. i babyutstyr og sånt med de andre to heller :P

Men mye annet gjør han da, og er veldig flink :D
 
Her har nok jeg handlet og ordnet det meste når det gjelder barnerom, utstyr og klær. Men vi har pusset opp en del så hans fokus har vært på at bad og vaskerom skal bli 100% ferdig til lille kommer. Så har sånn sett blitt en naturlig fordeling :) de siste dagene har han mast litt på at jeg må pakke ferdig fødebagen, så han tenker nok litt på at det kan skje når som helst nå :p
 
Her var han helt uinteressert den første tiden av svangerskapet og jeg planla og handlet det meste, han var jo med men med null interesse der han bare dilta etter og tok seg av å bære med det tunge :P
Men heldigvis har han kommet seg litt nå mot slutten og tror bare han trengte litt mer tid på å skjønne hva som skal skje og hva som er på vei :) Nå som stellebordet står på bade, sprinkelsengen er oppredd på rommet og vogna står klar i gangen så er det vanskelig og ikke skjønne det også :P Måtte jo omtrent true han til og sette det opp da han ikke hadde noe hast med det så klart :P
 
At de ikke deltar så mye i innkjøp av utstyr og klær o.l. trenger jo ikke bety at de ikke gleder seg masse? Jeg tenker at det er litt sånne typiske "mamma-ting" jeg, som er mye viktigerer for oss damer enn for mennene. Litt som at vi bryr oss mye mer om hvilke gardiner vi har osv.... :-p

Samboeren min har ikke vært i en eneste babybutikk, men det skyldes jo først og fremst at jeg hadde det meste igjen etter storebror, slik at vi ikke har gjort noen store innkjøp. Har kjøpt madrass, babysitter og stelleveske, men de bestilte jeg på nett, så har faktisk ikke vært i babybutikk jeg heller...... :-p

Han er ikke så involvert i ordning av babytøy o.l., men jeg synes jo bare det er kos å holde på med. Føler han tar ekstra godt vare på meg nå, så jeg klager absolutt ikke. ;) Han er veldig omsorgsfull og snill, tar ansvar for 4-åringen min, rydder, vasker, snekrer og styrer og ordner.. :-) Verdens beste rett og slett, og jeg er sikker på at han blir en fantastisk pappa!!!!!! :-D
 
Du er nok ikke alene der nei:rolleyes: Jeg har stått for det meste av planleggingen og shoppingen her også. Jeg synes jo det er stas å handle til den lille og han er bare glad for at jeg ordner, men han kunne fint ha involvert seg litt mer, både fysisk og psykisk synes jeg. Han har vært med et par turer på Babyshop osv men ikke tatt initiativ til noenting selv og kunne gjerne vist mer interesse for livet i magen, navnevalg osv.

Jeg fikk litt noia her om dagen da jeg skjønte hvor kort tid det var igjen, og fant ut at jeg måtte lese meg opp litt mer på spedbarnsstell osv. Da jeg var kommet meg gjennom kapitlene om 0-6 mnd følte jeg meg nesten enda grønnere og ble litt stressa over at han ikke føler større behov for å forberede seg han også ;) han sier han er klar da, det er vel ofte sånn at mannfolk er litt mer avslappede enn oss damer, og tar ting mer på sparket..
 
Lilla Gumman skrev:
At de ikke deltar så mye i innkjøp av utstyr og klær o.l. trenger jo ikke bety at de ikke gleder seg masse? Jeg tenker at det er litt sånne typiske "mamma-ting" jeg, som er mye viktigerer for oss damer enn for mennene. Litt som at vi bryr oss mye mer om hvilke gardiner vi har osv.... :p

Samboeren min har ikke vært i en eneste babybutikk, men det skyldes jo først og fremst at jeg hadde det meste igjen etter storebror, slik at vi ikke har gjort noen store innkjøp. Har kjøpt madrass, babysitter og stelleveske, men de bestilte jeg på nett, så har faktisk ikke vært i babybutikk jeg heller...... :p

Han er ikke så involvert i ordning av babytøy o.l., men jeg synes jo bare det er kos å holde på med. Føler han tar ekstra godt vare på meg nå, så jeg klager absolutt ikke. ;) Han er veldig omsorgsfull og snill, tar ansvar for 4-åringen min, rydder, vasker, snekrer og styrer og ordner.. :) Verdens beste rett og slett, og jeg er sikker på at han blir en fantastisk pappa!!!!!! :-D
Klikk for å utvide …

Nei selv om samboer ikke har brydd seg så mye om babyting osv betyr ikke at han ikke gleder seg for det gjør han :)
Han er verdens beste på alt mulig annet her hjemme og hjelper meg MYE med ting som må gjøres av husarbeid og slikt, og han har bygd på et ekstra soverom på leiligheten som skal bli lille sitt etter hvert :)
Men i starten så var han ikke intressert i baby i d hele tatt heller, og ville vell kanskje ikke innse at han skulle bli pappa selv om vi begge var enig om det til og begynne med :P Men heldigvis så gikk det vell opp til slutt og han har vært verdens beste mot meg de siste mnd nå :)
 
Babybambi91 skrev:
Her var han helt uinteressert den første tiden av svangerskapet og jeg planla og handlet det meste, han var jo med men med null interesse der han bare dilta etter og tok seg av å bære med det tunge :p
Men heldigvis har han kommet seg litt nå mot slutten og tror bare han trengte litt mer tid på å skjønne hva som skal skje og hva som er på vei :) Nå som stellebordet står på bade, sprinkelsengen er oppredd på rommet og vogna står klar i gangen så er det vanskelig og ikke skjønne det også :p Måtte jo omtrent true han til og sette det opp da han ikke hadde noe hast med det så klart :p
Klikk for å utvide …

Samme her, gikk fra at han nesten ikke ville ta på magen når hun sparka i starten, til at han nå stryker, synger og snakker til magen hele tiden. Det skal nevnes at jeg jobbet i oslo de første 5 mnd av svangerskapet og han hadde krevende master-studier i trondheim, så vi møttes bare en 2-3 ganger i mnd så det tok sikkert litt ekstra tid pga det. Men med en gang vi flyttet inn i ny leilighet i sommer og var på 3d ultralyd hvor vi fikk en ordentlig fin titt på jenta, så har han vært ekstremt ivrig på å få ferdig alt til leilighet og babyen kommer, vært ca. 8 ganger på ikea uten noe klaging eller krangling (han syntes faktisk ikea er mer gøy enn meg) og skrudd opp alt av møbler, krybbe osv. i hytt og pine :D

Blir spennende å se hvordan det blir når babyen først kommer. Han har innrømmet at han gleder seg litt mer til vesla blir eldre og kan leke og kommunisere litt mer, og det skjønner jeg jo, er litt mer gøy enn en liten klump som er festa på brystet til mor de første månedene :P Jeg tror han blir en kjempe god far som vil ta hun med ut på masse turer og andre moro ting :)
 
litjpiå skrev:
Så bra det ikke bare er min mann! :D
Hva sier du for og få han igang? Jeg prøvde å tilnærme meg rolig i går kveld. For at han skulle innse hvor lite tid det er igjen. Men han tar det helt med ro enda, og blir bare irritert når jeg forteller hvor mye vi har igjen å gjør.
Møbelskruing, vasking, lister, handling, montering av bilstol osv. Har jeg gjort selv. Han har bare subba inn å løfta på plass når jeg er ferdig, og prøvd om han får plass i førersetet etter montert bilstol :p
Kompis tid har han også hatt rikelig av! Både vanlige besøk og festligheter. Nå er det jakt det går i, for den starter jo 1.sept, og han må jo bli klar til det! Riffla, villtkamera og bekledning ligger klart, og han ser i nettbutikker og på filmer hele tiden. Tenk hadde han hatt bare halvparten av den interessen for å gjør klart til lillebrors ankomst! :p


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …


Sa at om han kan tenke seg å stå med alt alene og måtte gjøre det om igjen når jeg kommer hjem så værsågod. :P
 
Tror jeg må plassere min mann midt på treet.. har mast i ei uke om at han må få vaska bilen og pakket det tøyet han vill ha med på pasienthotellet.. men han skal bare ta det i morgen, og det har han sagt i 2 uker... Men kan nok ikke klage heller.. Han er veldig tilstede for meg med å kjøre å ordne ting meg og babyen trenger:). Med på alle kontroller er han og leser fødselshistorier med meg. Og så var han så søt at han la ut bilder av baby utstyret på face og skrev at nå kunne endelig minste jenta hans komme!! Det er han ikke typen til.. tøff som han skal være :)
 
Skulle nok ønske han viste mer initiativ og engasjement. Føler liksom ansvaret ligger på meg dersom alt skal bli ferdig. Han "hjelper" liksom bare til. Det er bra det altså, for han stiller jo forsåvidt opp på jordmortimer, shopping og med husarbeid. Det er bare det at det er jeg som oftest må si ifra at "vi trenger dette", eller "kan du skru opp denne".
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp