Forberedelse til tiden etter fødsel

[_Lykkeliten_]

Har dere brukt tid på forberede/planlegge/lese om tiden etter babyen er født og kommer hjem? det slo meg tidligere i dag at til tross for all tiden jeg har brukt på forberedelsee under graviditeten, og lest og lært om alt som skjer mens man er gravid, og om selve fødselen, så har jeg knapt ofret tiden etter fødsel en tanke ser for meg at vi kommer hjem med babyen og blir stående å se dumt på hverandre fordi vi ikke aner hva vi skal gjøre nå.. haha

Sendt fra mobilen.

 

[<3 BAMBINO E>]

Har jo vært igjennom dette før så vet jo at det ikke er alt en kan forberede seg på dessverre..
Jeg fikk fødselsdepresjon sist og har gått til samme psykolog som jeg gjorde da i flere måneder allerede.. Går der en time annenhver uke og vi snakker mye om den mentale tilstand etter neste fødsel.. samtidig som vi bearbeider mye som har vært vanskelig gjennom dette svangerskapet

På "mobben"

 

[Sphynx]

Jeg tror nok dette er en helt vanlig greie, å ikke tenke på alt som foregår etterpå

Jeg følte jeg var godt forberedt på det meste sist. Jeg var da så heldig at jeg fikk en skikkelig deilig og rolig sovebaby, så all lesingen om nattevåk og kolikk fikk jeg ikke bruk for Det jeg ikke var helt forberedt på var ammingen. Jeg gjorde endel kardinalfeil, og angret på at jeg ikke leste meg skikkelig opp på emnet først. Både flaskeposten.org og ammehjelpen.no er veldig fine sider!

 

[*snart mamma*]

Jeg tror nok dette er en helt vanlig greie, å ikke tenke på alt som foregår etterpå

Jeg følte jeg var godt forberedt på det meste sist. Jeg var da så heldig at jeg fikk en skikkelig deilig og rolig sovebaby, så all lesingen om nattevåk og kolikk fikk jeg ikke bruk for Det jeg ikke var helt forberedt på var ammingen. Jeg gjorde endel kardinalfeil, og angret på at jeg ikke leste meg skikkelig opp på emnet først. Både flaskeposten.org og ammehjelpen.no er veldig fine sider!

Har du noen stikkord på "kardinalfeilene" som du kan dele? Det slo meg at jeg ikke helt kan si nå hva som er feil. Eller, jeg vet at "etterspørsel styrer produksjon" slik at man ikke skal være redd for å gå tom, men ellers kommer jeg ikke på hva som kan være feil. Så om du vil dele tas det imot led takk

Det slo meg sist jeg var hos JM - at jeg ikke engang vet hvor mye mat den skal ha så jeg var ikke så høy i hatten da jeg gikk inn til JM, men så fikk vi snakket ut om det

 

[Sphynx]

Har du noen stikkord på "kardinalfeilene" som du kan dele? Det slo meg at jeg ikke helt kan si nå hva som er feil. Eller, jeg vet at "etterspørsel styrer produksjon" slik at man ikke skal være redd for å gå tom, men ellers kommer jeg ikke på hva som kan være feil. Så om du vil dele tas det imot led takk

Det slo meg sist jeg var hos JM - at jeg ikke engang vet hvor mye mat den skal ha så jeg var ikke så høy i hatten da jeg gikk inn til JM, men så fikk vi snakket ut om det

Jeg fikk for det første et utrolig dårlig tips på barselpoliklinikken av en barnepleier; hun anbefalte meg å KUN pumpe meg i ett døgn og la pappan gi det på flaske. Dette var på dag 6, helt katastrofe! Man skal jo la babyen suge for å stimulere produksjon. Pumpen klarer ikke dette! Jeg trodde også at det jeg fikk ut i pumpa var det som var i puppene. Senere har jeg forstått at man aldri klarer å pumpe ut like mye melk som babyen suger ut. Det hele endte med at jeg ikke fikk opp produksjonen og delammet i 4,5 mnd. Kjempeslitsomt! hadde jeg bare visst at jeg bare måtte legge han til ofte og være mer tålmodig og stolepå min egen kropp, hadde jeg kanskje klart det. Kunnskapen kom for sent....

 

[*snart mamma*]

Jeg fikk for det første et utrolig dårlig tips på barselpoliklinikken av en barnepleier; hun anbefalte meg å KUN pumpe meg i ett døgn og la pappan gi det på flaske. Dette var på dag 6, helt katastrofe! Man skal jo la babyen suge for å stimulere produksjon. Pumpen klarer ikke dette! Jeg trodde også at det jeg fikk ut i pumpa var det som var i puppene. Senere har jeg forstått at man aldri klarer å pumpe ut like mye melk som babyen suger ut. Det hele endte med at jeg ikke fikk opp produksjonen og delammet i 4,5 mnd. Kjempeslitsomt! hadde jeg bare visst at jeg bare måtte legge han til ofte og være mer tålmodig og stolepå min egen kropp, hadde jeg kanskje klart det. Kunnskapen kom for sent....

Ah, takk for at du deler det er så godt med sånne innspill som vi som ikke har ammet før kan lære av. Det er virkelig en helt ny prosess hvor man er avhengig av å få "riktige" tips og innspill underveis. Håper å ikke bli villedet slik du ble.

 

[HvitLin]

Husker veldig godt de første dagene etter vi kom hjem fra sykehuset

Kjære vene, det var overgang det!!!

"Hvem er du... nå skal vi liksom ta vare på deg Hvordan gjør vi det da?"
"Når skal jeg spise egentlig?"
"Er du sulten nå kanskje?"
"Altså.... hva gjør jeg når jeg må tisse og du er våken? hmmm.."

Mitt hovedproblem ble søvn, da jeg hadde mye adrenalin og beskytterinstinkt de første to ukene, så fikk ikke sove! Jeg lå bare å passet på den bylten som en hauk!

Med barselstårer så ble dette en riktig så festlig opplevelse

Husker godt at jeg satt i sofaen og veslegutt spiste godt fra det ene brystet, plutselig ser jeg at mannen ser litt overrasket ut og begynner å humre, så går han på kjøkkenet og henter et kjøkkenhåndkle, så ser jeg at melkespruten står fra det brystet han ikke suger på Må jo ha sett kjempelur ut!

Ammetips:

Ikke legg barnet til og sovn.....da kan du si at det ene brystet blir stoooooort og ammingen blir litt skjevfordelt! Jeg ammet hele perioden (3mnd) mest fra det ene brystet
Håper hun ikke utvikler morsmelksallergi slik som første, da kan vi amme så lenge vi vil

 

[UneMi]

Nå har jo vi ei fra før, så dette er jo ikke helt nytt. Da vi ventet jenta våres, leste ingen av oss noen ting. Alle barn er så forskjellige og det å lese seg opp til hvordan barnet er, ble for meg litt tullete der og da. Vi fikk likevel tanker om hvordan alt ville bli, og gjett om vi ble overrasket. Det ble så stikk motsatt av hva vi hadde sett for oss, at jeg ble til tider litt urolig Nå forbereder jeg meg kun på at mini kan bli motsatt av storesøster. At det blir mye våkennetter, mye hyling og grining. Rett og slett helt motsatt av hva vi har opplevd før

 

[Nisseguri]

Nå har jo jeg også vært gjennom dette en gang før, og det var enkelte ting jeg ikke var helt forberedt på. For eksempel, så var jeg ikke klar over at vi ble sendt på rommet alene med mini etter fødsel og sying, og liksom bare "ok, kose dere, god natt". (Fødte 21.26, og ble trilla inn på familierom ca 00.30) jeg trodde kanskje det var vanlig at de hadde baby inne hos seg om natten jeg, men det var vel bare meg som ikke var opplyst om det tydeligvis) så vi var jo ikke klar over hva vi skulle gjøre med dette vetle nurket den natten, og det slår meg i senere tid at jeg tror ikke han fikk hverken pupp eller ren bleie før på morningen! Hehe uff stakkars... Men jeg hadde jo amma før vi ble trilla inn på barsel, og jeg visste ikke hvor ofte han skulle ha mat, eller at det er vanlig å bytte bleie om natta hadde heller ikke forberedt meg på etterrier, de var helt grusomme, varte i flere dager og måtte ta masse paracet! En anna ting var amminga, hvor sykt vondt det gjorde etter et par dager, og flere uker frem i tid! På sykehuset fikk jeg motstridende beskjeder ang hvor lenge baby skulle suge.. De sa til meg at babyen måtte få ligge til brystet så lenge han ville, det var ikke før 2-3 dagen (når jeg var dritsår) at en anna pleier spurte meg om hvor lenge jeg amma på hver side, og jeg sa "helt til han slipper, kanskje 1 1/2 t" at hun utbrøt:" jammen det er ikke rart du er sår, babyen trenger ikke ligge mer enn 15-20 min på hver side, da er det som oftest tomt for melk likevel!" :-O javel, takk for det liksom, hadde vært greit om noen sa første dagen! Ellers, ikke helt forberedt på barseltårene, humørsvingingene, alt besøket som plutselig ville komme (folk som ikke engang er i omgangskretsen vår, irriterende) og ja, sikkert en hel del ting til men det er jo ikke likt for alle, man lærer mens man lever

 

[SmarteMedBarn]

Dette var en nyttig tråd! Sniker litt fra september jeg...

Jeg er faktisk mer bekymret for tiden etter fødsel enn selve fødselen, nettopp fordi babyene er så forskjellig... Jeg prøver å lese meg opp om amming, for jeg er virkelig heeelt blank!

 

[Frosk]

Jeg gruer meg mest til etter fødsel jeg. For det første liker jeg ikke så godt å ha besøk (haha, ja jeg veit det er litt rart), men liker egentlig best å være alene eller med min familie. Eller de jeg føler meg veldig trygge på. Og etter fødsel vet jeg at "alle" som nesten bare vet hvem jeg er skal komme, og jeg greier ikke si ifra.
Så gruer jeg meg til amminga, og hvertfall hvis jeg må det blandt spesiellt eldre menn, det syns jeg er ekkelt, nesten så det grenser mot perverst.
Jeg gruer meg også til at alle skal fortelle meg hva jeg burde gjøre og alle skal komme med råd.
Og hvordan i verden skal jeg vite hva han vil hele tiden? Hvorfor han gråter, hvor ofte han skal skifte bleie, hvis han har vondt, sulten, trøtt, kosesyk ol.
Herregud, det har enda ikke gått inn for meg hvilket ansvar vi holder på å få, det har hele tiden virka så uvirkelig at jeg går vel i sjokk!

Også, jeg gruer meg helt grusomt til alle på sykehuset skal "lære" meg å amme og ser på det som helt naturlig at jeg skal sitte å brette frem puppene, det er ikke greit for meg!!

 

[KatBra]

Da jeg ventet første så leste jeg meg veldig opp på alt mulig fra amming til babymassasje (var sykemeldt hele svangerskapet så hadde goooood tid). Tror det var redningen for meg altså, for jeg var i helt elendig form i ukene etter fødselen. Leste Gro Nylander sine bøker, udramatisk og realistisk lesning

Det jeg ikke var forberedt på, og som traff meg som et lyn fra klar himmel, var etterriene! Det var så vondt at jeg ikke klarte å amme ordentlig det første døgnet Og amming på barsel kan være et stress uten like. Mange jordmødre med mange forskjellige meninger, og som førstegangs så er det ikke til å unngå og bli forvirret. Alt ble så uendelig mye bedre når vi kom hjem og fikk senket skuldrene Og er det noe jeg virkelig har lært til neste gang så er det at jeg for alt i verden ikke skal ta i mot besøk med mindre jeg er i form til det. Jeg klarte ikke å si ifra sist, enda jordmødrene anbefalte meg å ikke ta i mot besøk, fordi jeg tenkte at besteforeldrene på en måte hadde "rett" på å treffe barnebarnet sitt. Det er jo helt tussete! De klarer helt fint å vente en ekstra dag eller to, og har de hodet på rett sted så respekterer de den avgjørelsen også Jeg skal i alle fall ikke være redd for å si ifra denne gangen!

Heldigvis kommer helsesøster raskt inn i bildet etter man har kommet hjem. Er vel innen 10 dager man skal få besøk hjemme, dersom man ønsker det selvfølgelig. Synes det var deilig å få henne på besøk og at hun liksom kunne bekrefte at det vi gjorde var riktig

 

[bama]

Jeg gruer meg mest til etter fødsel jeg. For det første liker jeg ikke så godt å ha besøk (haha, ja jeg veit det er litt rart), men liker egentlig best å være alene eller med min familie. Eller de jeg føler meg veldig trygge på. Og etter fødsel vet jeg at "alle" som nesten bare vet hvem jeg er skal komme, og jeg greier ikke si ifra.
Så gruer jeg meg til amminga, og hvertfall hvis jeg må det blandt spesiellt eldre menn, det syns jeg er ekkelt, nesten så det grenser mot perverst.
Jeg gruer meg også til at alle skal fortelle meg hva jeg burde gjøre og alle skal komme med råd.
Og hvordan i verden skal jeg vite hva han vil hele tiden? Hvorfor han gråter, hvor ofte han skal skifte bleie, hvis han har vondt, sulten, trøtt, kosesyk ol.
Herregud, det har enda ikke gått inn for meg hvilket ansvar vi holder på å få, det har hele tiden virka så uvirkelig at jeg går vel i sjokk!

Også, jeg gruer meg helt grusomt til alle på sykehuset skal "lære" meg å amme og ser på det som helt naturlig at jeg skal sitte å brette frem puppene, det er ikke greit for meg!!

Du skal se at det blir å gå seg til av seg selv jo mer du er i lag med babyen vil du lære h*n å kjenne på hva den trenger ut fra signalene h*n gir

Amming er ganske privat for meg også, jeg trekker ikke fram puppen uten en "gulpeklut" eller lignende som dekker til. Du vil nok finne din måte skal du se Om man ønsker kan man jo sette seg litt lunt til, trekke til soverommet eller sånt om man har behov. Likevel er det greit at barnet er vant til at det er folk rundt når man ammer, så man ikke må ha det stilt rundt seg (når de blir større vel å merke) for å klare å spise.

 

[_Lykkeliten_]

Mange gode erfaringer, tanker og råd her!

De siste par dagene har jeg lest litt grunnleggende om amming, soving, babystell osv.. For jeg vet jo liksom ingenting!!! når vil han ha mat? når vet jeg at han er mett? Har forstått at jeg skal passe på å amme både på venstre og høyre side, så ble sjeleglad når jeg fant en mobilapp hvor jeg kan registrere det så jeg ikke glemmer Når skal man skifte bleie? når skal han sove og når skal han ikke sove? haha! Det er liksom så mange grunnleggende, elementære ting jeg ikke har tenkt på en gang! Jeg kommer til å være helt hysterisk og bare sitte og stirre på babyen for å snappe opp alle signaler på hva han kan ha behov for til enhver tid

 

[Mammasol*]

En ting som er viktig å huske på er at det finnes en hormon Spray som vi kan få. Denne er med på å øke melke produksjonen vår. Og ikke farlig for oss el for barnet. Jeg må ha denne hjelpen på dag 7-8ca også igjen etter ca 2måneder. Men da full ammer jeg til ca 4måneder også del ammer jeg til ca 7-8 men får jeg ikke hjelp med sprayen så stopper det tidlig.

Når det gjelder det andre så går det jo litt på rutine siden dette blir nr 4.
Viktigste av alt er finn det som føles rett for deg.

Sent from my GT-S5830i using BV Forum mobile app

 

[Nisseguri]

Mange gode erfaringer, tanker og råd her!

De siste par dagene har jeg lest litt grunnleggende om amming, soving, babystell osv.. For jeg vet jo liksom ingenting!!! når vil han ha mat? når vet jeg at han er mett? Har forstått at jeg skal passe på å amme både på venstre og høyre side, så ble sjeleglad når jeg fant en mobilapp hvor jeg kan registrere det så jeg ikke glemmer Når skal man skifte bleie? når skal han sove og når skal han ikke sove? haha! Det er liksom så mange grunnleggende, elementære ting jeg ikke har tenkt på en gang! Jeg kommer til å være helt hysterisk og bare sitte og stirre på babyen for å snappe opp alle signaler på hva han kan ha behov for til enhver tid

Skjønner veldig godt hva du mener men alle desse tingene detter liksom på plass etterhvert på samme måte som når mini var liten, grudde jeg meg til han ble 2-3 år, fordi jeg ikke visste hvordan man oppdrar en unge og lærer dem riktig fra galt, men nå er jeg der, og alt har falt seg helt naturlig men jeg må si at det tok faktisk veldig lang tid før jeg "kjente" babyen min når han var liten (flere uker) jeg følte ikke selv at det var så lett å tolke hva som var galt ut i fra signalene han ga, før etter en god stund. og det var ikke alltid jeg ble klok heller! Men jeg prøvde meg da frem med de vanligste tingene som amming, ny bleie (bytta ganske ofte når han var spedbarn, også på natta, kanskje etter hver mating?) litt kos og byssing, smokk osv. Visst ikke det hjalp så prøvde jeg litt sukkervatn, i tilfelle han hadde vondt i magen. Men av og til gråt han uansett.. Det er ikke så lett å vite men jeg hadde en utrolig snill sovebaby som omtrent aldri hadde øynene åpne, så når han først var våken var det kun for mat og stell hver 2.-4. t.. Det går så bra atte var forresten heller ikke forberedt på at det skulle være så vanskelig å få tatt seg en dusj eller en kjapp tur på butikken, uten at samboer ringte i frustrasjon fordi babyen skrek, og det var bare å snu

 

[_Lykkeliten_]

Skjønner veldig godt hva du mener men alle desse tingene detter liksom på plass etterhvert på samme måte som når mini var liten, grudde jeg meg til han ble 2-3 år, fordi jeg ikke visste hvordan man oppdrar en unge og lærer dem riktig fra galt, men nå er jeg der, og alt har falt seg helt naturlig men jeg må si at det tok faktisk veldig lang tid før jeg "kjente" babyen min når han var liten (flere uker) jeg følte ikke selv at det var så lett å tolke hva som var galt ut i fra signalene han ga, før etter en god stund. og det var ikke alltid jeg ble klok heller! Men jeg prøvde meg da frem med de vanligste tingene som amming, ny bleie (bytta ganske ofte når han var spedbarn, også på natta, kanskje etter hver mating?) litt kos og byssing, smokk osv. Visst ikke det hjalp så prøvde jeg litt sukkervatn, i tilfelle han hadde vondt i magen. Men av og til gråt han uansett.. Det er ikke så lett å vite men jeg hadde en utrolig snill sovebaby som omtrent aldri hadde øynene åpne, så når han først var våken var det kun for mat og stell hver 2.-4. t.. Det går så bra atte var forresten heller ikke forberedt på at det skulle være så vanskelig å få tatt seg en dusj eller en kjapp tur på butikken, uten at samboer ringte i frustrasjon fordi babyen skrek, og det var bare å snu

Ja, man må jo bare prøve seg frem Jeg gruer meg mer til spedbarnstiden enn til han blir litt større, for jeg har mye mer erfaring med større babyer og barn liksom Mange sier jo at som førstegangsfødende går man og gleder seg til at babyen blir så stor at man kan begynne å kommunisere med de på et annet plan, men når man er andre-/tredjegangs så blir spedbarnstiden så mye viktigere, fordi man vet hvor fort det går

Jeg har prøvd å forklare samboer dette med at det f.eks. ikke bare er å gå og ta seg en dusj om man er alene med babyen, men sånne ting kommer ikke han til å innse før han står der Han bare ler av meg.. haha! Skal bli litt morsomt når han får seg sånne wakeup-calls (jeg får jo sikkert noen selv også, men tror jeg er litt mer forberedt enn han iallefall).