Forberedelse til fødselen?

Sooool

Flørter med forumet
Snøkrystallene2021❄️
Hvordan forbereder du deg på fødselen? Både psykisk og fysisk? Og hvordan forbereder du partneren på fødsel? :)
 
Prøver å slappe av mest mulig! Og øve på avslappende øvelser. Sover når jeg føler for det og har mulighet til å sove. Mannen min må psyke seg opp selv, han har vært flink ledsager tre ganger tidligere og klarer det nok bra denne gangen også..
 
Slapper av når jeg kan og tar en dag av gangen. Var ikke forberedt forrige gang, men gikk bra likevel. Nå har jeg jo vært gjennom det en gang, så vet litt mer om hva det går i. Har snakket litt med partner om tanker rundt fødsel, praktiske ting som mottak av baby ved evt vannfødsel, klippe navlesnor, ta på lue osv.
 
No blir dette fødsel nr 2 så vi vet litt hva vi går til, men kan jo ikkje akkurat planlegges. Men med nr 1 gikk vi på fødselforberedene kurs og snakket om hva vi tenkte om det på forhond. Ellers kommer eg til å gjør det samme no som sist slappe av og få gått en kort tur hver dag. Lade opp.
 
Psykisk forberedelse har vært fødselsforberedendekurs. Amme kurs og masse lesing hele svangerskapet. Både for meg og partner. Fysisk forberedelse har vært modningsakupunktur og hårfjerning :hilarious:
 
Har født tidligere, så vet litt hva jeg går til, selv om ingen fødsler er like. Jeg er livredd for sprøyter og nåler, så noe annen smertelindring enn lystgass er uaktuelt, det skremmer meg mest. Men, det gikk helt fint sist og jeg prøver å tenke at jo mer jeg slapper av, jo bedre jobber kroppen med riene. Rier er min beste venn i fødselen, og de er ikke farlige:hilarious: Det er vanskelig, men det har hjulpet meg til nå!

Ellers prøver jeg bare å fokusere på at det går raskt. Det er dritvondt, men det går over og da er denne grusomme graviditeten endelig ferdig.

Det beste, storebror får endelig møte lillebror som han har ventet så lenge på:Heartred Det er nok den største motivasjonen!
 
Sover, slapper av, nærhet med mannen og kosetid med snart storesøster :Heartred
 
Jeg tror jeg bare skyver det foran meg og lar være å tenke på det :D
Skulle helst utsatt fødselen og heller gått gravid noen måneder til, vi har liksom nok med storebror på 15mnd:woot:
I svangerskapet har jeg absolutt ingen plager, men jeg vet at det venter meg MASSE plager etter fødsel, så da frister det lite:wtf::hungover:
Blødninger, kramper, sår i hele underlivet, melkespreng, såre pupper, våkennetter, kvapsete mage og rar kropp og gråtehormoner - da velger jeg heller kulemage ass:joyful:
 
Jeg tror jeg bare skyver det foran meg og lar være å tenke på det :D
Skulle helst utsatt fødselen og heller gått gravid noen måneder til, vi har liksom nok med storebror på 15mnd:woot:
I svangerskapet har jeg absolutt ingen plager, men jeg vet at det venter meg MASSE plager etter fødsel, så da frister det lite:wtf::hungover:
Blødninger, kramper, sår i hele underlivet, melkespreng, såre pupper, våkennetter, kvapsete mage og rar kropp og gråtehormoner - da velger jeg heller kulemage ass:joyful:


Slik hadde jeg det forrige svangerskap. Kunne lett gått gravid noen mnd til. Denne gangen er kroppen "ødelagt" og jeg føler meg handicappet og gleder meg til å kunne gå mer enn 50m uten at det kjennes ut som om blæra skal sprenges. Ble KS på meg forrige gang så unngikk å bli sår i underlivet, men fikk jo en del andre plager relatert til det. Såre bryster varte i 11 dager og brystsprengen var ikke så ille. Våkenetter derimot var en stor omveltning ;) Den kvapsete magen og kroppen brydde jeg meg fint lite om der jeg lå med et nurk på magen :Heartpink
 
Slik hadde jeg det forrige svangerskap. Kunne lett gått gravid noen mnd til. Denne gangen er kroppen "ødelagt" og jeg føler meg handicappet og gleder meg til å kunne gå mer enn 50m uten at det kjennes ut som om blæra skal sprenges. Ble KS på meg forrige gang så unngikk å bli sår i underlivet, men fikk jo en del andre plager relatert til det. Såre bryster varte i 11 dager og brystsprengen var ikke så ille. Våkenetter derimot var en stor omveltning ;) Den kvapsete magen og kroppen brydde jeg meg fint lite om der jeg lå med et nurk på magen :Heartpink

Uff, ja da er det klart litt mer motiverende å føde enn å ha det sånn :(
Det er urettferdig når "glede seg til å møte baby og kose seg med å ordne de siste tingene"-perioden blir erstattet med "jeg tror jeg er blitt påkjørt og most av en trailer"-periode i stedet:dead:
Heldigvis er jo alt midlertidig og man får en søt baby med seg hjem som plaster på såret:D
Det hjelper jo litt!
 
Går på gravis yoga, øver på å puste og og være avslappet.
Leser bøker om ulike metoder ++
 
Prøver å tenke minst mulig på det. Forrige fødsel (mai i fjor) sitter friskt i minnet og jeg kjenner jeg blir kjempestressa ved tanken på at jeg snart skal gjennom det igjen. Selve fødselen var ingen god opplevelse (selv om den var komplikasjonsfri), men jeg forsøker fokusere på andre ting og ta det som det kommer, smertene var fort "glemt" heldigvis.
 
Back
Topp