Eldstejenta vår ble 2 år bare 4 dager før lillesøsteren kom til verden. Hun viste ikke så mye intresse for magen, men kom innimellom og klappet eller kysset på magen. Vi pratet med henne om at vi skulle få en baby, lekte med dukker og hun hadde sett en del babyer i bhg (et par andre barn på hennes avd. fikk søsken i månedene før vi fikk jenta vår, og en annen lekekompis fikk en liten søster 6 mnd før oss), men hun viste ikke noen voldsom interesse og snakket ikke så mye om det på eget initiativ.
Nå som vi venter nr. 3 er eldstejenta 4,5 år og viser mer interesse og forståelse - naturlig nok, men det er allikevel nr. 2 (som nå er 2,5 år) som viser mest interesse og prater mest om babyen/bittelillesøster - også på eget initiativ. Hun klapper og koser og kysser på magen min ganske ofte, og sier at babyen skal få ligge i sengen hennes, sitte på stolen hennes, låne teppet/kosen hennes osv, vi leker med dukker og leser Lillesøster-bøkene.
Så det har nok også en del med personligheten til barnet å gjøre, men det er nok alltid lurt å prate om det/lese bøker om å bli storesøster/-bror og forberede de litt på det selv om de nok ikke forstår hele omfanget av det. Det viktigste er kanskje å se an barnets reaksjon når dere snakker om det, og ikke prate så mye om det at barnet føler seg mindre viktig enn det kommende søskenet. Og det samme også når babyen er født, at den/de eldste også får mye oppmerksomhet og kos fra mamma'n og pappa'n sin (og andre nær og kjære), slik at h*n føler seg sett og minst like viktig som det nye familiemedlemmet, og at h*n har en viktig rolle som storesøster/-bror