Forbanna!

[Tweak]

I går var jeg noe så inn i granskauen forbanna, på alt og alle, for absolutt ingenting.

Katten maste og jeg ble forbanna.

Mannen smattet mens han spiste appelsin og knasket når han spiste sjokolade og jeg ble forbanna! Viste ikke sinnet til han, sa bare slutt og smatt. Han syntes det var kjempemorsomt, holdt på å knekke sammen og smattet enda mer! Da sendte jeg ham ned på datarommet for å spille...

Disse hormonene altså!

 

[Alvepike]

Ha , ha kjenner meg sånn igjen.
Her omdagen så blåste det og jeg kjente et blodtrykk på 300 fordi jeg fikk hår i fjeset
heldigvis så lar jeg ikke hormonene mine gå utover noen da

 

[Ylvemamma]

Ja, er ikke vanskelig å provosere for tiden, nei!
Heldigvis klarer jeg å motstå trangen til å si 'hold kjeft og legg deg ned å sov!' når jentungen våkner for n'te gang midt på natta... ;)

 

[En mini til]

Nei, kjenner det ikke skal så mye til for tiden så må skjerpe meg skikkelig for å ikke la det gå utover noen andre. Noen ganger hjelper det å ta ett steg bak og se hvorfor jeg blir sur og da er det jo ganske komisk å bli så forbanna på de filletingene jeg egentlig blir sur av:P Men sånnskal det vel være.

 

[*Secret*]

Ylvemamma skrev:

Ja, er ikke vanskelig å provosere for tiden, nei!
Heldigvis klarer jeg å motstå trangen til å si 'hold kjeft og legg deg ned å sov!' når jentungen våkner for n'te gang midt på natta... ;)

---

sign

 

[ønskernr2]

her provoseres det for ingen ting også og det går utover både samboern og guttungen... dessverre. Klarer ikke stoppe det, det bare glepper ut av meg. Spesielt når samboern begynner å stresse med hvor nøklene hans er når han burde dratt for å rekke tbanen... og skylder på oss også gidder han ikke leite i lommene sine... sånne småhåpløse ting fyrer av bomber hos meg nå... jeg var ikke SÅ hissig før... og guttungen kan jo prøve å kaste leker og stein på meg lissom... heldigvis er det bare i kjeften da og jeg får dårlig samvittighet med en gang... så begynner jeg å sippe. Snakker vi hormonell???