For tidlig å si noe?

[Aleksing]

Jeg er 7+3 i dag og formen er helt rævva, jeg er kvalm, sliten og har kort lunte pga det. Jeg har ungene på 9 og 7.5 på 50/50 avtale. De kom hit igjen i dag og nå begynner frøkna på 7.5 å bli bekymret for at jeg er alvorlig syk, for jeg var jo i dårlig form sist de var her også. Syns dere det er for tidlig å si noe til ungene? Jeg er så usikker selv. Hvis de vet det kommer de sikkert til å si det til venner og da er det slutt på å holde noe hemmelig. Men det er jo kjedelig at frøkna skal gå rundt og være bekymret...

 

[eple83]

Det er nok betryggende for dem å få vite at ikke du er alvorlig syk. Du kan prøve å si at det bare skal være deres herlighet i et par uker til? At det er så koselig at bare dere som familie vet?

Vi valgte å si det til eldste her i huset (12 år og timer eldre enn neste) for snart to uker siden, da jeg var 7+6. Ville si det av samme grunn, at jeg hadde vært så mye dårlig og var redd for at han gikk og bekymret seg over dette. Jeg hadde problemer med alt av mat, mye brekninger/kastet opp, og måtte sove/hvile helst flere ganger for dagen (og hele ettermiddag etter en arbeidsdag). Bestilt privat tul for å se at alt stod bra til først (siden jeg har opplevd sein MA før). Han ble kjempeglad for nyheten, og han holder det fortsatt hemmelig med oss og er så flink å vise hensyn, så det var godt å få delt det!

 

[Atchibah]

Råder og gjøre det du føler er best for dere. Det er ofte i frykt av å miste vi ikke forteller noe, men barn har ikke nødvendigvis så vondt av den erfaringen heller.

 

[Aleksing]

Råder og gjøre det du føler er best for dere. Det er ofte i frykt av å miste vi ikke forteller noe, men barn har ikke nødvendigvis så vondt av den erfaringen heller.

Jeg endte opp med å fortelle dem det, og det er jeg glad for nå for de skjønner hvorfor jeg ligger halvdød på sofaen om kvelden og ikke alltid er i det beste humøret
Begge ble veldig glade, frøkna har alt lagd en liste med babynavn og spørr flere ganger om dagen hvordan det går med babyen

 

[Peachykeen]

Jeg endte opp med å fortelle dem det, og det er jeg glad for nå for de skjønner hvorfor jeg ligger halvdød på sofaen om kvelden og ikke alltid er i det beste humøret
Begge ble veldig glade, frøkna har alt lagd en liste med babynavn og spørr flere ganger om dagen hvordan det går med babyen

Så koselig