For tidlig å fortelle?

Bkno2385630

Første møte med forumet
Hei!

Jeg er gravid for første gang etter en tøff prøveperiode på 1,5 år og er nå i uke 5 (4+6).
Jeg er jo selvfølgelig super glad og har lyst til å fortelle det til de rundt meg nå, men samtidig går jeg rundt å bekymrer meg for at jeg kan miste.

Er det helt på «trynet» å fortelle det til de rundt oss nå? Eller er det flere «fordeler» med det, i tilfelle det skulle gå galt?
Hva er deres mening rundt dette?

Hilsen newbie i gravid verden :wacky:
 
Last edited:
Jeg fortalte det til dem rundt meg med en gang. Vet at mange føler størst trygghet i å vente, men har ikke vært sånn for meg. For meg så ble det utrolig unaturlig å holde det hemmelig, synes det er ukomfortabelt å omgås folk og late som ingenting. Så her tror jeg det er helt individuelt og opp til deg hva du føler er riktig og best for deg! Gratulerer så mye med graviditeten forresten :love7
 
Det tenker jeg er helt opp til deg. Noen liker å ha en «hemmelighet», andre vil vente til det er «mer sikkert». Og så er det de som vil fortelle med engang, og synes det er fint at andre vet. Uansett hvordan det går, og om formen svinger. Det er ingen fasit! Og en har jo aldri noen garantier dessverre, så tenker du forteller når du selv vil jeg. :)
 
Eg har fortalt det til flere. Klarer ikke å holde slikt hemmelig. Blir ikke offentlig for Facebook eller andre steder for etter uke 12 :)

Opptil hver enkelt :)
 
Hei!

Jeg er gravid for første gang etter en lang prøveperiode på nesten to år og er nå i uke 5 (4+6).
Jeg er jo selvfølgelig super glad og har lyst til å fortelle det til de rundt meg nå, men samtidig går jeg rundt å bekymrer meg for at jeg kan miste.

Er det helt på «trynet» å fortelle det til de rundt oss nå? Eller er det flere «fordeler» med det, i tilfelle det skulle gå galt?
Hva er deres mening rundt dette?

Hilsen newbie i gravid verden :wacky:

Det må du kjenne på selv, hva som er naturlig for deg. Tror det er veldig individuelt.

Det jeg har funnet ut er riktig for min del, er å si det til de aller nærmeste, de jeg uansett vil ha rundt meg om det ikke går som vi håper.

Ved første graviditet fikk veldig mange vite det da jeg var fire uker på vei. Det å så måtte ta runden og si til alle de, at det ikke gikk, føltes veldig unaturlig og privat. Da dette var solskinnsvenner (som er kjempefint å ha mange av, men trenger noen nære også som er «hele tiden»-venner). Sa det derfor til færre sist jeg var gravid og skal nok gjøre det denne gangen også.

Jeg er åpen om at jeg har mistet en gang og synes det er viktig å prate om. Men akkurat da jeg stod midt oppi det skulle jeg ønske det kun var de aller nærmeste jeg måtte prate med, om det.

Fortell det til de rundt deg hvis du vil, det er ikke på trynet!:Heartpink:Heartpink:Heartpink


Gratulerer med graviditet:love7
 
Både jeg og mannen forteller om graviditeten til de vi møter, senest på golfbanen i dag, jeg er bare 4+2 i dag. Men vi greier rett og slett ikke å holde det for oss selv :joyful:

Vi har mistet flere ganger nå, og jeg har møtt mye forståelse for at jeg hadde det litt vanskelig rett etter. Og selvfølgelig så møter vi også på noen som skal være bedrevitere.

Disse bedreviterne har jeg ikke latt få rotfeste i meg, jeg deler like gjerne neste gravdititet like tidlig. Dette er stort for meg og mannen, og det ønsker vi å dele ❤️
 
Vi forteller det litt sånn her og der når vi får lyst. Synes det er en gledelig nyhet og vi er så stolte! Det er ingen garantier for noe som helst. Vi vil leve i nuet og gleden her og nå:Heartred
 
Det må du kjenne på selv, hva som er naturlig for deg. Tror det er veldig individuelt.

Det jeg har funnet ut er riktig for min del, er å si det til de aller nærmeste, de jeg uansett vil ha rundt meg om det ikke går som vi håper.

Ved første graviditet fikk veldig mange vite det da jeg var fire uker på vei. Det å så måtte ta runden og si til alle de, at det ikke gikk, føltes veldig unaturlig og privat. Da dette var solskinnsvenner (som er kjempefint å ha mange av, men trenger noen nære også som er «hele tiden»-venner). Sa det derfor til færre sist jeg var gravid og skal nok gjøre det denne gangen også.

Jeg er åpen om at jeg har mistet en gang og synes det er viktig å prate om. Men akkurat da jeg stod midt oppi det skulle jeg ønske det kun var de aller nærmeste jeg måtte prate med, om det.

Fortell det til de rundt deg hvis du vil, det er ikke på trynet!:Heartpink:Heartpink:Heartpink


Gratulerer med graviditet:love7

Jeg har også en sånn opplevelse. Delte til mange, og var egentlig veldig slitsomt at så mange viste om det. Når det endte galt..
 
Forrige gang visste alle venninnene mine at vi prøvde, men ikke foreldre. Venninner fikk derfor vite det med en gang jeg testet positivt. Mens foreldre fikk vite det i uke 9.

Denne gangen er det kun dere her inne som "vet" at vi både hadde begynt å prøve og er gravide. Så vi har lyst til å vente med å fortelle alle til vi er 12 uker. Er bare 4+1 og har allerede holdt på å forsnakke oss til alle. Så jeg sier bare lykke til til oss :p
 
Her har jeg fortalt det til en del… er så uggen og surrete om dagen, at de fleste som kjenner aktive og sprudlende meg hadde skjønt tegninga uasnett:hilarious::hilarious:

Den fleste vet at vi mistet også de siste gangene, så det blir naturlig for oss.
 
Nå er denne bestilt til lillegutt :p
Gleder meg til å fortelle han det etter UL neste uke :rolleyes: er da uke 8 og tenker det er fint for han å vite, da er det lettere å fortelle han hvorfor mamma er så trøtt,kvalm og ikke helt i form. Og ikke minst om det ikke skulle gå veien, så er han så pass stor nok til å fange opp ting…. At jeg er lei meg osv, da kan vi forklare han heller hvorfor. Men om UL går bra og alt står bra til er det stor sannsynlighet for at det vil gå rett vei :p å da er jeg ganske trygg på å fortelle det til familie og lillegutt :)
 

Vedlegg

  • FA010242-B19A-4E32-B1B8-389D3EEAF328.png
    FA010242-B19A-4E32-B1B8-389D3EEAF328.png
    107,5 KB · Visninger: 47
Vi kommer til å fortelle det i påsken. Vi skal da på hyttetur med familie. Det er vi hvert år i påsken, og jeg er vanligvis veldig glad i rødvin, ost og kjeks. Kommer til å få et forklaringsproblem hvis jeg skal holde meg unna disse tingene uten å fortelle hvorfor
Da er jeg ca 10 uker på vei.
 
Jeg har fortalt det til bestevenninner dagen jeg tar første positive test. Har mistet endel, og de har vært en god støtte å ha. Familie har som regel fått vite det i uke 5-6. ❤️
 
Vi kommer til å fortelle det i påsken. Vi skal da på hyttetur med familie. Det er vi hvert år i påsken, og jeg er vanligvis veldig glad i rødvin, ost og kjeks. Kommer til å få et forklaringsproblem hvis jeg skal holde meg unna disse tingene uten å fortelle hvorfor
Da er jeg ca 10 uker på vei.

Vi er i helt samme situasjon der. Kan ikke se for meg at jeg til svigermor som kjenner meg så godt, skal komme unna med å hverken drikke rødvin (som vi deler interesse for) og å ikke spise maten hun vet er mine favoritter (tåler ikke lukta en gang nå). Hun ringte faktisk i ste, og spurte etter min mors oppskrift - så her planlegges påsken hardt. Er bare å komme dem i forkjøpet før vi blir 'avslørt' , blir nok en meget gledelig påske :Heartred
 
Vi er i helt samme situasjon der. Kan ikke se for meg at jeg til svigermor som kjenner meg så godt, skal komme unna med å hverken drikke rødvin (som vi deler interesse for) og å ikke spise maten hun vet er mine favoritter (tåler ikke lukta en gang nå). Hun ringte faktisk i ste, og spurte etter min mors oppskrift - så her planlegges påsken hardt. Er bare å komme dem i forkjøpet før vi blir 'avslørt' , blir nok en meget gledelig påske :Heartred
Samme her :p bare at vi skal på påsketur med mamma, stefar og lillebror… mamma kommer definitivt til å reagere på at jeg ikke drikker rødvin + har sluttet med snus og at jeg er kvalm, så føler det er bare å fortelle det da :p må prøve å holde det unna lillebror bare, så han ikke sladrer videre til mine barn (lillebror er 11, mine et 12 og 8) :rolleyes:
 
Back
Topp