For stolt, for redd og for usikker

[Aktivimagen]

Hei, har ikke vært aktiv på forumet enda, men har fulgt spent med på alle andre og kjenner jeg er klar for å være med her
Trenger å få ut litt usikkerhet og noen tanker angående min form, mulig det er noen som er i lignende situasjon eller bare har tips. Trenger sårt noen som ikke kjenner meg, til å gi konstruktive tilbakemeldinger på mine tanker.

Det har seg sånn at jeg er vikar på en utrolig stressende arbeidsplass, men jeg trives. Det er så mye stress at jeg på fredag hadde kun 15min pause på 6timer, når det er så mye stress så klarer jeg ikke å roe meg ned eller spise - kvalmen tar over. Jeg er 18 uker og har gått ned 1 kg, mulig jeg har klart å legge på meg igjen den ene der. Spyr ikke og har ikke spydd i svangerskapet. Men kynnere har også meldt sin ankomst. Samme har hjertebank de siste to dagene. Men det er ikke bare jobben som tar på, er også student og mor til 2 (pluss 1 bonusbarn). Alt dette gjør at det er lite tid til å slappe av, mest psykisk - hodet kverner hele tiden og det har endt med at jeg konstant går å tenker på hva som bør gjøres og alt som ikke blir gjort. Utdannelsen må jeg bare få gjort unna nå, det er ikke noe valg. Men har fått høre fra mine nærmeste at jeg bør ta ut en sykemelding, noe jeg ikke har samvittigheten til! De regner med meg på jobb, jeg er vikar og trengs veldig. Redd fot hva kollegaene mine kommer til å tro og tenke, for jeg viser aldri på jobb at jeg er sliten - er den som holder humøret oppe.

Vet at jobben kan mulig tilrettelegges, men bare tanken på å stå opp tidlig, jobbe, være mor OG studere - gir meg angst. Jeg vet ikke hvordan jeg skal nå alt.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver en så lang avhandling. Mulig for at jeg allerede har bestemt meg, men må "unnskylde" meg. Så mitt svangerskap kan oppsummeres i : Stresset med dårlig samvittighet.

 

[Spirevipp]

Hei. Det høres ut på meg som at du jobber hardt og står på selv om det kan gå på helsa løs. det jeg tenker er at om du ikke tar hensyn til kroppens signaler, vil det trolig si stopp av seg selv en dag, og du vil kanskje ramle ned i kjellern både fysisk og mentalt. Og det gagner ingen. Hverken deg selv, barna dine eller noen andre. Jeg kjenner meg igjen litt i den stoltheten og det du beskriver, men husk at bare du kjenner kroppen din og dine egne grenser, og om ikke du tar hensyn til de vil ingen andre gjøre det heller. arbeidsgiver er jo pålagt å tilrettelegge for deg gjennom graviditeten. Jeg antar at de gjerne vil beholde deg i best mulig form så lenge som mulig, og at det da må være mulig å komme frem til en løsning der du kan få tatt deg en hvil eller to i løpet av arbeidsdagen slik at du kan fungere så godt som mulig så lenge som mulig. Men om alle plikter og gjøremål i hverdagen blir for mye å takle på en gang, så er det bare sånn. Da er det ikke verdens undergang å måtte kaste inn håndkleet tenker jeg. Håper det ordner seg for deg, for det er tungt og gå og kjenne på det du gjør nå. Lykke til med hva enn du måtte velge!

 

[Aktivimagen]

Hei. Det høres ut på meg som at du jobber hardt og står på selv om det kan gå på helsa løs. det jeg tenker er at om du ikke tar hensyn til kroppens signaler, vil det trolig si stopp av seg selv en dag, og du vil kanskje ramle ned i kjellern både fysisk og mentalt. Og det gagner ingen. Hverken deg selv, barna dine eller noen andre. Jeg kjenner meg igjen litt i den stoltheten og det du beskriver, men husk at bare du kjenner kroppen din og dine egne grenser, og om ikke du tar hensyn til de vil ingen andre gjøre det heller. arbeidsgiver er jo pålagt å tilrettelegge for deg gjennom graviditeten. Jeg antar at de gjerne vil beholde deg i best mulig form så lenge som mulig, og at det da må være mulig å komme frem til en løsning der du kan få tatt deg en hvil eller to i løpet av arbeidsdagen slik at du kan fungere så godt som mulig så lenge som mulig. Men om alle plikter og gjøremål i hverdagen blir for mye å takle på en gang, så er det bare sånn. Da er det ikke verdens undergang å måtte kaste inn håndkleet tenker jeg. Håper det ordner seg for deg, for det er tungt og gå og kjenne på det du gjør nå. Lykke til med hva enn du måtte velge!

Takk for svar er det samme de rundt meg sier, så må vel innse at det ikke går å gjøre alt jeg prøver å gjøre nå.

 

[Koriander]

Slapp mer av Alt ordner seg lell

 

[Huldra88]

Hei, har ikke vært aktiv på forumet enda, men har fulgt spent med på alle andre og kjenner jeg er klar for å være med her
Trenger å få ut litt usikkerhet og noen tanker angående min form, mulig det er noen som er i lignende situasjon eller bare har tips. Trenger sårt noen som ikke kjenner meg, til å gi konstruktive tilbakemeldinger på mine tanker.

Det har seg sånn at jeg er vikar på en utrolig stressende arbeidsplass, men jeg trives. Det er så mye stress at jeg på fredag hadde kun 15min pause på 6timer, når det er så mye stress så klarer jeg ikke å roe meg ned eller spise - kvalmen tar over. Jeg er 18 uker og har gått ned 1 kg, mulig jeg har klart å legge på meg igjen den ene der. Spyr ikke og har ikke spydd i svangerskapet. Men kynnere har også meldt sin ankomst. Samme har hjertebank de siste to dagene. Men det er ikke bare jobben som tar på, er også student og mor til 2 (pluss 1 bonusbarn). Alt dette gjør at det er lite tid til å slappe av, mest psykisk - hodet kverner hele tiden og det har endt med at jeg konstant går å tenker på hva som bør gjøres og alt som ikke blir gjort. Utdannelsen må jeg bare få gjort unna nå, det er ikke noe valg. Men har fått høre fra mine nærmeste at jeg bør ta ut en sykemelding, noe jeg ikke har samvittigheten til! De regner med meg på jobb, jeg er vikar og trengs veldig. Redd fot hva kollegaene mine kommer til å tro og tenke, for jeg viser aldri på jobb at jeg er sliten - er den som holder humøret oppe.

Vet at jobben kan mulig tilrettelegges, men bare tanken på å stå opp tidlig, jobbe, være mor OG studere - gir meg angst. Jeg vet ikke hvordan jeg skal nå alt.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver en så lang avhandling. Mulig for at jeg allerede har bestemt meg, men må "unnskylde" meg. Så mitt svangerskap kan oppsummeres i : Stresset med dårlig samvittighet.

Hvordan går det med deg?