For og imot liste for "vanlig" og KS?

Freyr

Freyr

Forumet er livet
Julibarna2014
Kan de som har hatt både ks og født vaginalt sette opp en liste med hva som er bra og dårlig med disse??
(hadde vanlig fødsel på 16 timer frem til tre timer med pressrier som endte i hastesnitt)

det var mye annet som skjedde som gjorde begge deler til et mareritt.. men nå skal det da altså komme en til, og jeg får velge hvordan denne skal komme til verden. 
Hadde egentlig bestemt meg for å prøve "vanlig" denne gangen, siden jordmor mente at en sånn fødsel kom aldri til å skje igjen. (hun hadde aldri på sine 27 år opplevd maken)  men kjenner jeg får litt panikk ved tanken på å få den samme fødselen igjen.. Men så vil jeg ikke ha den grusomme opplevelsen med panikk i operasjonstua og skjæring uten bedøvelse igjen.. *gulp*

Jordmor vil jo gjøre alt for at det skal gå den naturlige veien, (noe jeg er enig i..)meeeeeeeeeeen.... så derfor trenger noen erfaringer fra dere.. gjerne også hvordan det påvirket dere psykisk mens det stod på og etterpå :)
 
Jeg har aldri født vanlig men har hatt to forskjellige opplevelser med KS.
Med førstemann endte det med narkose og mye stress og panikk hos meg. Det er noe jeg aldri vil oppleve igjen.

Så når nr to skulle komme til verden gikk alt etter planen, våknet med rier (slapp å bli satt igang) hadde god kontroll på meg selv helt frem til trykketrangen kom og all kontroll forsvant (hadde da 9 cm og vannet var tatt) Etter en time uten kontroll fikk jeg beskjed om at det ble KS, riene ble stoppet med medisin, alle var rolig og jeg slapp narkose. Jenta var ute på få minutter og jeg fikk hilse på henne. En god fødselopplevelse selv om det ble ett ikke planlagt keisersnitt.

Jeg var oppe og gikk samme dag med nr2, med nr1 var jeg dopet hele dagen kan ikke huske noen ting omtrendt.

Lykke til :D
 
Altså, så lenge en har et normalt svangerskap, og det ikke er noe som tilsier at noe skal gå galt under fødsel, så er jo vaginal fødsel det beste både for mor og ikke minst babyen.

Førstemann hos meg kom ved vaginal fødsel.
Andremann kom med akutt ks.
Tredje kom med planlagt snitt.
Fjerde kom med planlagt snitt.

Jeg ville så absolutt valgt vaginal igjenn.


Lykke til med valget :)
 
Jeg hadde en 30 timers lang fødsel som endte i hasteks, men jeg vil så gjerne føde vaginalt neste gang. Men mest sannsynlig går ikke det fordi jeg har for lite bekken.

Jeg fikk såvidt se sønnen vår når han kom, før de sydde meg igjen. Sambo blei med ned på barsel og lå hud mot hud en time med han. Den muligheten fikk ikke jeg. Jeg så han først når han var to timer gammel, og det var så vondt å amme han. Jeg måtte ha hjelp til å snu meg rundt på sida for det var så vondt og det tok tid før jeg fikk tilbake følelsen i kroppen. Jeg greide ikke stå opp før 15 timer etter operasjonen og holdt han ikke før han var 2 dager gammel selv. Jeg måtte ha hjelp i to dager for å amme han siden det var så vondt. Hadde vondt i ei uke etter snittet og fortsatt er jeg øm der..... Blæh!

Nå veit jo ikke jeg hvordan fødselen din var forrige gang, men hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å føde normalt.
 
Jeg har opplevd hastesnitt, og for 5 dager siden vaginal fødsel... Av de to velger jeg vaginal fødsel - UTEN TVIL.. Hovedårsakene er:
- jeg fikk kontakt med babyen fra første sekund han var ute, ved ks fikk jeg såvidt se ham så tok det flere timer før jeg fikk se ham igjen og da i bare 20 minutter. Jeg var i ørska og susete av medisiner så husker lite av de første dagene på barsel..
- jeg var i SÅ mye bedre form etter vaginal fødsel - både fysisk og psykisk.. Etter ks susa jeg rundt i en døs i dagesvis, og ble ikke meg selv før jeg kom hjem.. Etter vaginal fødsel var jeg oppe og gikk etter 3 timer, dusja og stelte meg selv og var "med" fra første sekund..

Første fødsel startet av seg selv men pga seteleie og liten fremgang i fødselen ble det haste ks.. Andre fødsel startet også av seg selv (delvis vannavgang og etterhvert rier) men måtte ha litt drahjelp av drypp og epidural.. Jeg hadde mer smerter under selve fødselen med nr 2, men disse var jo til gjengjeld borte når babyen kom ut.. Jeg synes vaginal fødsel var en fantastisk flott opplevelse og kommer aldri til å glemme følelsen av en baby som sklir ut av kroppen min og ett sekund etterpå blir en varm, klissete bylt plassert oppå magen min...

Men, dette er MIN opplevelse, du må jo finne ut hva som er viktig for deg.. En vaginal fødsel er uforutsigbar og ingen kan gi deg noen garantier for noe som helst.. Men en god fødselsplan og en flink jordmor kan forhåpentligvis gi deg den tryggheten du trenger for å forsøke å føde vaginalt - og så kan du jo heller ha en avtale om lav terskel for ks om man ser at det stopper opp, eller pressetiden drar ut. Å bli skjært i uten bedøvelse er ikke dagligdags så det tror jeg du kan se bort fra vil skje igjen..

Ønsker deg lykke til hva enn du velger og håper du får en fin fødselsopplevelse!!
 
Jeg hadde minihelvete med nr.1, endte i ks.
Så megahelvete med nr.2, kom tilslutt etter nesten et døgn.
Så himmelrike med nr.3, vanlig fødsel, strålende og fantastisk. Så det er umulig å si.

Det eneste "mot" jeg kan komme på, er at du har allerede 1 ks, og nå blir det såfall 2.. da har du sansynligvis bare 1 igjen... hva om du vil ha flere barn? Dét stoppet meg iallefall :)
 
Tusen takk for flotte svar.. jeg har fått garanti for at jeg får ks, uansett når jeg vil.. om det er halvveis eller nesten ferdig med fødsel.. det følger med et skriv som popper opp med et rødt flagg hver gang noen leser journalen min. :/  (hadde hjerneslag med lammelser, lite fostervann og mye surr på slutten)

Jeg veit jo at det ikke blir som forrige gang, fordi legen som gjorde alle feilene, fikk sparken. De hadde krisemøter og alle mulige kontorer ringte meg og beklaget ting og tang.. Ringerike Sykehus i ett nøtteskall.. :P  Men det som er er jo at skrekken henger fortsatt i.. selv etter et år med samtaler med jordmor, bup, helsesøster og psykolog. Det å få barn skremmer meg ikke.. riene er heller ikke de som skremmer meg.. det er vel i bunn og i grunn at den "gamle" fødselen titter frem hver gang jeg prøver å tenke på det. 

Syns det er så vanskelig å vite og tenke seg til hva som er best for meg (og så klart barnet) Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. jeg vet iallefall at det er lettere for meg å skrive det ned og spørre dere, enn jordmor og lege... da tårene spretter før jeg åpner munnen. Setter veldig stor pris på innsikt fra erfarne mammaer.  :)

Føler meg snytt for en fin opplevelse. og alt pga den dumme legen. Som aaaaldri unnskyldte seg. Hun stod på sitt, helt til hun gikk... at alt var min og jordmor sin feil.
Etter tre timer, med pressrier, drypp på max og ingen fremgang, måtte jordmor dra henne ut på gangen og kjefte på a, fordi jeg var nesten ikke til å få kontakt med. tre ganger gav de med riehemmende, og enda hadde jeg pressrier, jeg fikk epidural først, som ikke funka, så fikk jeg spinal, som ikke funka. Og hun skjærte selvom jeg sa jeg kjente det. Anestesilegen måtte nesten skrike til dama for å få a til å slutte. Samboer ble husja ut og jeg lå der med pressrier og to leger som holdt magen min igjen mens de kasta all slags instrumenter rundt seg.

Ble visst langt dette.. er godt å få det ut.. :)

takk igjen for fine svar :)
 
Hadde akutt KS med første.. Og vaginal fødsel med de to siste.... Ville ikke valgt KS selv... Følte meg snytt for vaginal fødsel med førstemann, tenker på det enda..!! Det første møtet når babyen kommer på brystet helt blodete og fin :P :D Elsker det!!!! Ved KS så lå hun i trynet mitt og jeg fikk ikke puste :P

Nei, så lenge man har et normalt svangerskap så ser jeg null grunn til å velge KS... Iallefall ikke for førstegangsfødende som selvfølgelig ikke har noe fødsel å se tilbake på som vanskelig... Man kan være redd, men man vet ikke hva man går til.. derfor mener jeg folk må prøve før de sier de er redd for fødsel... Men meg om det...
 
Jeg har jo "bare" prøvd den vanlige vaginale måten, så kan bare snakke for det.

Henger/hang jo på samme forum som deg Camilla , og jeg orka bare lese fødselshistorien din en gang ..for den var grusom ..stakkars deg. :-/

Nå er ikke jeg noen psykolog eller noe, men det er vel først og fremdt omstendighetene  rundt fødselen som gjorde det til en fæl opplevelse(altså ikke selve "fødinga")og sånn blir det garantert ikke igjen.

Høres greit ut at du kan få en "prøve-fødsel" at du kan starte som vanlig, men kan be om KS når som helst  under forløpet.På den måten så gjør det ikke noe om man må rope om KS , for da er de klare for deg nårsomhelst og det blir gjort på en kontrollert måte denne gangen.

Jeg synes best om vaginal fødsel(uten at jeg har prøvd det andre) pga da er det JEG som har styringa. Det.gjorde meg ingenting å ha vonde rier, pressing osv for da var det MIN kropp som ordna det , If you know what I mean ;-P
og et stort  pluss er det å hoppe rett i dusjen en time etterpå og være "normal" igjen.

Lykke lykke til iallefall ! stor klem<3
 
jeg tenker det avgjørende er HVA som var årsaken til vanskelig fødsel sist. Var det babyens str eller leie som gjorde det vanskelig? var det igangsatt fødsel eller for tidlig fødsel? eller var det noe med DIN kropp som f.eks. smalt bekken e.l. Fordi om det er noen av de førstnevnte så kan jo det være helt forskjellig fra fødsel til fødsel - selv om det er samme kvinne som føder.
 
Kan jeg spørre hva legen het til fornavn? Har også født på Ringerike...
 

Hestehaler skrev:
Kan jeg spørre hva legen het til fornavn? Har også født på Ringerike...
Sendte deg pm jeg :)



 
Nå har jeg lett etter fødselshistorien din uten å finne. Liiiiink?
 

Vesten skrev:
Jeg har jo "bare" prøvd den vanlige vaginale måten, så kan bare snakke for det.

Henger/hang jo på samme forum som deg Camilla , og jeg orka bare lese fødselshistorien din en gang ..for den var grusom ..stakkars deg. :-/

Nå er ikke jeg noen psykolog eller noe, men det er vel først og fremdt omstendighetene  rundt fødselen som gjorde det til en fæl opplevelse(altså ikke selve "fødinga")og sånn blir det garantert ikke igjen.

Høres greit ut at du kan få en "prøve-fødsel" at du kan starte som vanlig, men kan be om KS når som helst  under forløpet.På den måten så gjør det ikke noe om man må rope om KS , for da er de klare for deg nårsomhelst og det blir gjort på en kontrollert måte denne gangen.

Jeg synes best om vaginal fødsel(uten at jeg har prøvd det andre) pga da er det JEG som har styringa. Det.gjorde meg ingenting å ha vonde rier, pressing osv for da var det MIN kropp som ordna det , If you know what I mean ;-P
og et stort  pluss er det å hoppe rett i dusjen en time etterpå og være "normal" igjen.

Lykke lykke til iallefall ! stor klem<3


Hei du! :))

Takk for det :)

Jeg husker jeg gleda meg sååååå mye til å fødselen.. Gleda meg til rier og få ungen opp på brystet. Men.. sånn ble det altså ikke :) Missunner alle som fikk det til! :)
kjenner jeg er ei sånn ei som jeg egentlig misliker sterkt selv... en som tenker "slutt og klag..."
Men jeg tar meg selv i nakkeskinnet og får litt oksygen til hjernen.. for innerst inne veit jeg jo godt at alle opplever smerte og traumer forskjellig. Jeg burde jo vite av alle at å bli møtt med en sånn holding er like ødeleggende som selve opplevelsen. Følelsen av å ikke bli trodd, overhørt og bagatellisert er grusomt. Følelsen av at alt er min feil, at jeg blåser opp en liten ting til noe stort. Det å få satt spørsmålstegn ved opplevelsen.. "Det kan vel ikke ha vært såååå ille da.." aff..  
 

KristineBirgitte skrev:
Nå har jeg lett etter fødselshistorien din uten å finne. Liiiiink?


Hei igjen! :)



Nå er endelig jeg hjemme igjen. Lille Pernille kom til verden 16 mai med hastesnitt. Hun var stjernekikker og satt itillegg fast ved spina. Men nå er vi iallefall hjemme. Det var en vond opplevelse. Veldig dramatisk. Legen som var involvert får sparken. Er en lang historie og jeg gråter bare jeg tenker på den. Ligger med mareritt om natten.. [:(]



Lang historie kort. Første rie varte 30 min uten pause. Noen regelmessige. Neste store varte 1,5 time. Fikk epidural ved 6 cm for da fikk jeg pressrier. Gikk så helt Ok til 10 cm. Men epidrualen ble skrudd ned, jeg fikk drypp selvom jeg hadde GODE pressrier selv. Fikk da en pressrie som varte i 3 timer uten fremgang. Legen trodde jeg var en ku og behandlet meg deretter. Sugekopp gikk ikke for hun satt for langt oppe. Både jordmor og barnelege kjefta på legen flere ganger. Men hun gjorde ikke noe. Kjefta bare tilbake mens jeg og samboer hørte på.. Til slutt trua de med en annen lege og da måtte jeg rett ned på operasjonstua. Jeg fikk rie hemmende, mer epidural og spinal. Men fortsatt pressrier. Jeg så ingen ting for jeg var så hoven i fjeset og all bedøvelsen gjorde at jeg rista som en fisk på land. De sjekka om jeg kjente klypa. Noe jeg gjorde.. men som legen overså og begynte å skjære. SOM JEG OGSÅ KJENTE... GODT!! Fikk klynka det fra meg at jeg trodde jeg skulle dø og da ble andre boller. Kjente de klemte igjen magen min med hendene sine mens de ga meg full narkose og det ble litt panikk blant folk. Fikk ut babyen som nesten ikke hadde hjerterytme lenger.. Gikk bra til slutt heldigvis.

Jeg har fått uttallige unnskyldninger fra overleger og overjordmødre som aldri hadde opplevd lignende fødsel/praksis før og de hadde krisemøte om denne legen dagen etter. Hun får ikke jobbe mer. Jeg har fått spesial oppfølging fra sykehus, helsestasjon og av jordmødre. De ringer meg og spør om jeg har det bra og om jeg vil prate om ting. Og om jeg vil bli gravid igjen får jeg også spesialoppfølging og valg av fødsel eller ks.



Jeg er iallefall hjemme med verdens peneste baby og verdens herligste kjæreste nå. Og har det bra..



den ble litt lang alikevel denne.. Bilder kommer snart. Må bare gi puddingen min litt mat først. :)

 

 

Lystgass var fine greier. :) Numne tenner var jo festlig..

 

 Det blei visst sidelengs.. dette er på intensiven. Her var jeg sikker på at det venstre øyet mitt skulle dette ut, det var så hoven og stod rett ut. (pga all pressinga mi) hele ansiktet er også hovent. Jeg så nesten ikke noe og klarte ikke uttale alle ord.

 

Her er øya mine to dager etterpå.Kom pga at jeg presset så hardt. Er fortsatt blodrød i øya og har fått to saftige blåveiser under øynene, samt blodutredelser i panna og tinningene. Har fått blå drøvel (!!!?) pga trøbbel med intubringa. Det er litt festlig på en trist måte.

 

Heelt fersk Pernille-pudding. *elsk* Hun feira med å bæsja på jordmor.

 

Mitt første møte med Pernille. Husker ikke dette helt selv men..

 

En liten cowboy-strekk etter spising :)

 

Peneste jenta i verden!!! <3
 
Åherregud, det går ikke ann! STOR KLEM til deg, kjære vene!
 

KristineBirgitte skrev:
Åherregud, det går ikke ann! STOR KLEM til deg, kjære vene!


I løøøøøøøøøøøøøøøv hugs :)) <3
 

Camilla S skrev:

Vesten skrev:
Jeg har jo "bare" prøvd den vanlige vaginale måten, så kan bare snakke for det.

Henger/hang jo på samme forum som deg Camilla , og jeg orka bare lese fødselshistorien din en gang ..for den var grusom ..stakkars deg. :-/

Nå er ikke jeg noen psykolog eller noe, men det er vel først og fremdt omstendighetene  rundt fødselen som gjorde det til en fæl opplevelse(altså ikke selve "fødinga")og sånn blir det garantert ikke igjen.

Høres greit ut at du kan få en "prøve-fødsel" at du kan starte som vanlig, men kan be om KS når som helst  under forløpet.På den måten så gjør det ikke noe om man må rope om KS , for da er de klare for deg nårsomhelst og det blir gjort på en kontrollert måte denne gangen.

Jeg synes best om vaginal fødsel(uten at jeg har prøvd det andre) pga da er det JEG som har styringa. Det.gjorde meg ingenting å ha vonde rier, pressing osv for da var det MIN kropp som ordna det , If you know what I mean ;-P
og et stort  pluss er det å hoppe rett i dusjen en time etterpå og være "normal" igjen.

Lykke lykke til iallefall ! stor klem<3


Hei du! :))

Takk for det :)

Jeg husker jeg gleda meg sååååå mye til å fødselen.. Gleda meg til rier og få ungen opp på brystet. Men.. sånn ble det altså ikke :) Missunner alle som fikk det til! :)
kjenner jeg er ei sånn ei som jeg egentlig misliker sterkt selv... en som tenker "slutt og klag..."
Men jeg tar meg selv i nakkeskinnet og får litt oksygen til hjernen.. for innerst inne veit jeg jo godt at alle opplever smerte og traumer forskjellig. Jeg burde jo vite av alle at å bli møtt med en sånn holding er like ødeleggende som selve opplevelsen. Følelsen av å ikke bli trodd, overhørt og bagatellisert er grusomt. Følelsen av at alt er min feil, at jeg blåser opp en liten ting til noe stort. Det å få satt spørsmålstegn ved opplevelsen.. "Det kan vel ikke ha vært såååå ille da.." aff..  

:-O.. Er det folk som sier at du overdriverer / ikke trur på det som skjedde med deg?!
* De skulle hatt juling*

Du ble utsatt for en grov sykehustabbe, et skikkelig psykisk og fysisk overtramp !
Det skal ikke skje i helse-Norge, men det gjorde det.

Håper de som følger deg opp til neste fødsel tar deg på alvor da.

 

Pearl skrev:
Jeg har opplevd hastesnitt, og for 5 dager siden vaginal fødsel... Av de to velger jeg vaginal fødsel - UTEN TVIL.. Hovedårsakene er:
- jeg fikk kontakt med babyen fra første sekund han var ute, ved ks fikk jeg såvidt se ham så tok det flere timer før jeg fikk se ham igjen og da i bare 20 minutter. Jeg var i ørska og susete av medisiner så husker lite av de første dagene på barsel..
- jeg var i SÅ mye bedre form etter vaginal fødsel - både fysisk og psykisk.. Etter ks susa jeg rundt i en døs i dagesvis, og ble ikke meg selv før jeg kom hjem.. Etter vaginal fødsel var jeg oppe og gikk etter 3 timer, dusja og stelte meg selv og var "med" fra første sekund..

Første fødsel startet av seg selv men pga seteleie og liten fremgang i fødselen ble det haste ks.. Andre fødsel startet også av seg selv (delvis vannavgang og etterhvert rier) men måtte ha litt drahjelp av drypp og epidural.. Jeg hadde mer smerter under selve fødselen med nr 2, men disse var jo til gjengjeld borte når babyen kom ut.. Jeg synes vaginal fødsel var en fantastisk flott opplevelse og kommer aldri til å glemme følelsen av en baby som sklir ut av kroppen min og ett sekund etterpå blir en varm, klissete bylt plassert oppå magen min...

Men, dette er MIN opplevelse, du må jo finne ut hva som er viktig for deg.. En vaginal fødsel er uforutsigbar og ingen kan gi deg noen garantier for noe som helst.. Men en god fødselsplan og en flink jordmor kan forhåpentligvis gi deg den tryggheten du trenger for å forsøke å føde vaginalt - og så kan du jo heller ha en avtale om lav terskel for ks om man ser at det stopper opp, eller pressetiden drar ut. Å bli skjært i uten bedøvelse er ikke dagligdags så det tror jeg du kan se bort fra vil skje igjen..


Ikke for å være slem, men det skjer ofte Opplevde det selv

Ønsker deg lykke til hva enn du velger og håper du får en fin fødselsopplevelse!!

 

Agrestic1 skrev:

Pearl skrev:
Jeg har opplevd hastesnitt, og for 5 dager siden vaginal fødsel... Av de to velger jeg vaginal fødsel - UTEN TVIL.. Hovedårsakene er:
- jeg fikk kontakt med babyen fra første sekund han var ute, ved ks fikk jeg såvidt se ham så tok det flere timer før jeg fikk se ham igjen og da i bare 20 minutter. Jeg var i ørska og susete av medisiner så husker lite av de første dagene på barsel..
- jeg var i SÅ mye bedre form etter vaginal fødsel - både fysisk og psykisk.. Etter ks susa jeg rundt i en døs i dagesvis, og ble ikke meg selv før jeg kom hjem.. Etter vaginal fødsel var jeg oppe og gikk etter 3 timer, dusja og stelte meg selv og var "med" fra første sekund..

Første fødsel startet av seg selv men pga seteleie og liten fremgang i fødselen ble det haste ks.. Andre fødsel startet også av seg selv (delvis vannavgang og etterhvert rier) men måtte ha litt drahjelp av drypp og epidural.. Jeg hadde mer smerter under selve fødselen med nr 2, men disse var jo til gjengjeld borte når babyen kom ut.. Jeg synes vaginal fødsel var en fantastisk flott opplevelse og kommer aldri til å glemme følelsen av en baby som sklir ut av kroppen min og ett sekund etterpå blir en varm, klissete bylt plassert oppå magen min...

Men, dette er MIN opplevelse, du må jo finne ut hva som er viktig for deg.. En vaginal fødsel er uforutsigbar og ingen kan gi deg noen garantier for noe som helst.. Men en god fødselsplan og en flink jordmor kan forhåpentligvis gi deg den tryggheten du trenger for å forsøke å føde vaginalt - og så kan du jo heller ha en avtale om lav terskel for ks om man ser at det stopper opp, eller pressetiden drar ut. Å bli skjært i uten bedøvelse er ikke dagligdags så det tror jeg du kan se bort fra vil skje igjen..


Ikke for å være slem, men det skjer ofte Opplevde det selv

Ønsker deg lykke til hva enn du velger og håper du får en fin fødselsopplevelse!!
Okei?
Definer "ofte?" hvor mange prosenter kvinner som får utført KS blir skjært i uten nok bedøvelse hvert år ?

Kanskje ikke det mest støttende å skrive.

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp