For mye alenetid!

Moije93

Andre møte med forumet
Julibarna2024☀️
Halo

10+1

Har vært med her før når jeg var gravid med mine to andre barn, men det har egentlig alltid holdt for meg å lese, så har ikke engasjert meg noe særlig ut over det.

Denne gangen er situasjonen litt annerledes, da jeg føler meg så vanvittig alene. Og misforstå meg rett.. Jeg har partner, vi har det veldig fint sammen, baby er planlagt og veldig ønsket. Har 2 flotte barn fra tidligere

... problemet er egentlig, tror jeg, at jeg er hjemme. Studerer 50%, men det er bare nett og samlinger en gang i blant. Kan ikke jobbe utover dette pga. kronisk sykdom. Så jeg føler livet mitt akkurat nå er bare; vaske/rydde, lage mat, sørge for at ungene får den oppfølgingen de trenger. Og hvile egentlig, for dette første trimesteret har hittil vært krevende med null energi og masse kvalme. Så har heller ikke orket å legge så mye planer da. Og bekymringer. Kan ikke huske at jeg har vært så bekymret med barn 1 og 2. Det er vel alderen kanskje skal på tidlig UL snart.

Mannen kommer hjem fra jobb og har såklart fylt opp sin sosiale kvote med kolleger for dagen og jeg sitter igjen og føler meg utsultet på prat og kommunikasjon med andre.

Fler som føler seg litt alene eller er jeg bare gæærn blitt? Tips og råd til en som bare går alene i eget hode? Tenkte kanskje det kunne hjelpe å skravle litt her ihvertfall.. kanskje.. litt utenfor komfortsonen, men jeg prøver..
 
Oi, der var egentlig noe :) inni der også, men de forsvant gitt!
 
Har gått mye hjemme.. jeg trives jo med det, oftest; men nå når jeg går kun hjemme med småbarn og kun kommuniserer med småbarn ila en dag, kan jeg bli litt sprø. Under forrige svangerskap så kunne jeg ty til litt gaming istedenfor sosial omgang :p Fordi, det handler heller om å få avlastning fra "hus og hode", ikke nødvendigvis sosialisering, for min del. Men nå, med toåring og baby, så kan jeg ikke det. (Eller nesten toåring og svangerskap).
Men, jeg har familie i nærheten, så kunne dra dit.

Kjenner du noen du kan besøke på dagtid innimellom? Venner som jobber turnus, pensjonerte slektninger, etc.. bare så du får kommet deg litt ut innimellom og sett folk.
 
Kjenner meg alt for godt igjen hvis det er noen trøst! Er 37+6 i dag men første trimester var helt pyton. Har en alvorlig og kronisk sykdom jeg også men har jobbet 50% natt og fikk akkurat innvilget 50% uføre. I svangerskapet fikk jeg ikke lov av jordmor å jobbe mer enn en nattevakt i uka så det har jo blitt begrenset med sosial kontakt selvom jeg har masse venninner. Har liksom verken hatt ork eller lyst, samtidig som jeg har hatt skikkelig behov for å gjøre noe annet enn å gå i mine egne tanker hele dagen. Noen dager har jeg sitti å reflektert over om jeg har hatt en svangerskapsdepresjon men tror rett og slett det har vært mye hormoner bare. Syns det var mye lettere å gå gravid første gang faktisk. Misunner mannen som er på jobb hele dagen og ikke har behov for å finne på masse eller skravle hull i hodet på meg når han kommer hjem :joyful:

For meg har det blitt bedre altså! Nå får jeg dagene til å gå.. for det meste i soving :laughing021det blir sikkert bedre for deg også de neste månedene :Heartred
 
Back
Topp