Jeg er sjokkert.
9. Januar fikk jeg positiv test.
Uken etter hadde jeg blødning og fikk ultralyd, legen var redd for exu men det hadde jeg heldigvis ikke. Det var dog usikkert på om det var noe liv i magen. Enten var det for tidlig eller så var det over og ut.
Hcg’en var synkende og legen negativ. «Beklager, men svarene tilsier at det var en spontanabort» fikk jeg høre. Det var selvfølgelig trist og leit, men dette skulle gå bra. Bare å vente på at kroppen ordnet opp selv nå så fortsette prøvingen igjen fikk jeg beskjed om.
Men ukene gikk og ingen blødning kom. Tilbake til legen for henvisning til poliklinisk på sykehuset. Inn der, spre beina og alt ubehaget som følger med, se opp på skjermen og forberede seg på dårlige nyheter og veien videre.
Men inni magen min ligger den en sprell levende baby. Men to føtter, to armer og et bankende hjerte. Min lille magespire
9. Januar fikk jeg positiv test.
Uken etter hadde jeg blødning og fikk ultralyd, legen var redd for exu men det hadde jeg heldigvis ikke. Det var dog usikkert på om det var noe liv i magen. Enten var det for tidlig eller så var det over og ut.
Hcg’en var synkende og legen negativ. «Beklager, men svarene tilsier at det var en spontanabort» fikk jeg høre. Det var selvfølgelig trist og leit, men dette skulle gå bra. Bare å vente på at kroppen ordnet opp selv nå så fortsette prøvingen igjen fikk jeg beskjed om.
Men ukene gikk og ingen blødning kom. Tilbake til legen for henvisning til poliklinisk på sykehuset. Inn der, spre beina og alt ubehaget som følger med, se opp på skjermen og forberede seg på dårlige nyheter og veien videre.
Men inni magen min ligger den en sprell levende baby. Men to føtter, to armer og et bankende hjerte. Min lille magespire